Jeg gråter alltid på bursdagen min

Situasjonen på badegulvet 23:57. 3 minutter før jeg fyller 20 år. 

I dag har jeg bursdag og på bursdagen min gråter jeg alltid. Jeg gråter fordi jeg syntes bursdagen min er vond. Fordi den er en påminnelse av absolutt alt. Alt jeg ikke har og alt jeg tror at alle andre har.

Jeg husker så godt et år jeg gikk på skolen. Jeg hadde feiret alle venninnene mine, bakt kaker på fritiden, kjøpt ballonger og klistret opp bilder og gratulasjoner på skapene deres. Når bursdagen min kom var det ingen som hadde husket at jeg hadde bursdag, og siden den gangen har bursdagen min alltid gjort litt vondt. 

Det å fylle år er på mange måter stort, og i dag fyller jeg faktisk 20 år. Mamma er jo nesten på gråten av begeistring og stolthet. På mange måter er det stas og jeg er takknemlig for alt jeg har og alt jeg har muligheten til. Samtidig så sitter jeg med så mange blandede følelser. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så tør jeg ikke en gang å inviterte til et stort bursdagsselskap, fordi jeg er redd for at folk ikke vil komme og fordi jeg er redd for at folk har viktigere ting å gjøre.  

Jeg forstår at det kanskje høres helt håpløst ut, men det er helt sant og det er faktisk ganske så flaut å fortelle det. Jeg vet ikke om jeg er for kravstor, at jeg forventer for mye eller om jeg overreagerer, men egentlig så tror jeg bare at jeg kjenner på det å være menneske og tro at ting er så perfekt og at alle andre har det så mye bedre enn meg. 

Mitt inntrykk er at bursdager er så stort for mange, at det er årets høydepunkt, at man er omgitt av kjærlighet og oppmerksomhet, og jeg tror kanskje det er det som er grunnen til at jeg har så blandede følelser rundt det å faktisk ha bursdag. For det blir så synlig hvor mange som skriver på Facebook-veggen min, hvor mange som husker å ringe og hvor mange som husker å si det i forbi farta. Eller, så få. 

I dag fyller jeg 20 år og er det en ting jeg skal jobbe med og ta med meg inn i mitt år som 20-åring så er det å være takknemlig med det jeg har. Jeg vil jobbe med å akseptere hvordan ting er og jeg vil jobbe med å slutte og sammenlikne meg med alle andre.  For det er ingen grunn til at jeg ikke skal ha en fin dag, fordi jeg tror at noen andre har det finere. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne feire meg selv, fordi jeg tror at alle andre feirer bedre. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal være glad på bursdagen min, fordi jeg tror at alle andre er gladere. 

Det stemmer vel litt det at jeg er min egen lykkes smed, og at jeg faktisk må ta ansvar for hvordan jeg har det selv. Derfor skal jeg faktisk gjøre det i dag og jeg skal minne meg selv på at det jeg gjør er bra nok, at hvordan jeg er, er bra nok og at hva jeg gjør er bra nok 💪
 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

    1. Du er ikke alene. Jeg har nylig hatt bursdag, og jeg hadde grått store deler av dagen, slik at neste dag jeg våknet var øynene mine helt hoven. Jeg husker alltid bursdagen til andre, men hvert år jeg har bursdag blir jeg glemt.. Jeg hater å ha bursdag, og sånn burde det ikke være. Håper du får en fin dag hvertfall. Gratulerer så mye ❤️

    2. Ååh kjenner meg så igjen 😫 jeg har alltid gjort noe stort ut av bursdagen til mine bestevenninner og aldri fått noe igjen.. på 19 årsdagen til min bestevenninne hentet jeg henne, satt bind foran øyene hennes og kjørte henne til byen, hvor vi kjøpte nytt antrekk til henne med mitt kort, før jeg fikk henne inn på cafe for å spise lunsj. Der hadde jeg arrangert at resten av jentegjengen skulle møte oss, hvor de tok med kake som jeg har bakt og gaver… 3 uker senere fylte jeg 19 år og fikk en gratulasjon og en klem, som om min bursdag ikke betyr noe som helst.. nå er jeg gravid og bor et godt stykke hjemmefra. Jeg har gikk beskjed til alle at jeg kommer hjem en helg før fødsel, så er veldig spent på om noen arrangerer en babyshower for meg eller ikke.. hvis ikke kommer jeg til å bli skikkelig skuffet

    3. Gratulerer med dagen, Martine! 😊
      Du har oppnådd masse og har masse å være stolt av! Jeg synes du er utrolig reflektert og tøff til å være så ung!
      Hilsen Elin (35år)

    4. Gratulerer med dagen, kjære deg <3
      Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.
      Prøv å gjør dagen FANTASTISK! Det fortjener DU <3

    5. Kjære Martine, gratulerer så mye med dagen.
      Dette hørtes kjent ut, har selv et litt anstrengt forhold til bursdag. Jeg tenker at du er en omsorgsfull person med stor omtanke for andre og at du er lite selvsentrert. Du anstrenger deg for å glede de rundt deg skal ha det bra og for at de skal føle seg spesielle på viktige dager. Vi lever i et selvsentrert samfunn, og ikke alle velger å ta anstrengelsen med å uoppfordret glede andre. Det er nok ikke vondt ment mot deg men de vet rett og slett ikke bedre. Verden blir et bedre sted pga personer som deg, og det at du deler dette offentlig kan være med på å gjøre at flere prioriterer å glede de rundt seg:)

    6. Gratulerer med dagen. Jeg har en venn og hun har mange venner, så jeg pleier bare å ha familiebursdag, så er det ihvertfall noen some feirer med meg. Selv om de for det meste bare snakker om det de vil snakke om når jeg er der.

    7. Kjente tanker. Ved å ikke invitere til selskap beskytter du deg selv mot å oppleve avvisning og skuffelse for at andre ikke vil komme.

    8. Du er ikke alene. Når jeg var yngre hadde jeg alltid store bursdagsselskaper med folk fra klassen og kanskje noen til (var en liten skole da), og det var så koselig! Var så fint å vite at noen brydde seg og ville komme i bursdagen min. Sånn fortsatte det vel til jeg ble omkring 17/18, men etter det så har mine daværende venner sluttet å være vennene mine. Per nå er jeg 21 og fyller 22 på 2 uker. Jeg må si jeg gruer meg veldig, for jeg vet ikke hvem jeg skal invitere eller om jeg i det heletatt skal ha selskap. Det skal jo ikke være sånn! Hadde mange venner før, og har vel ikke kjent på skikkelig ensomhet før 2 år siden. Jeg er student og har per nå en god veninne fra studiet, heldigvis! Setter stor pris på at jeg har funnet en. Kunne selvsagt tenkt meg flere venner, og man ser alltid på sosiale medier/snapchat osv at når noen har bursdag har de store selskaper med ballonger (med det året du fyller) og ser ut som at de har det supert! Synes dette skaper et press, og jeg føler meg da enda mer misslykket enn jeg før gjorde. Sikkert mange flere som har det slik. Føler det er blitt nye vanskeligere å få seg venner nå enn det var før..

    9. Gratulerer med dagen Martine, håper du har hatt en fin dag, du er en kjempe inspirerende blogger og jeg leser alltid alle innleggene dine, du skriver kjempe fine og motiverende innlegg, stå på. <3

    10. Gratulere så mye med dagen🎈
      Dette er en velkjent situasjon😯 Du er ikke alene om å ha det sånn😯 Har det sånn når det kommer til sammenkomster, trenger ikke å være min bursdag. Det kan være alt fra andre sin bursdag, turer, jentekvelder, høytider osv. mann blir aldri inviterte med og man tør ikke invitere i redsel for å få et nei.
      Da drar man i stede rundt som en ensom ulv og det er en ensom følelse.
      Takk for at du er åpen om det😊🤗

    11. Hei! Gratulerer så mye med dagen 💃🏼👏🏼
      Din bursdag er like viktig som andre ting folk skal gjøre. Husk på det! Det høres ut som at du har hatt venner som ikke har sett hvor fantastisk venninne du har vært mot dem. Du gir kanskje mer enn du får tilbake ? Den følelsen kan sette en stuck hos hvem som helst, og man blir sliten fordi man ikke får noe energi tilbake. Har vært en slik selv, men har stoppet med det for å skåne meg selv. Nå gir jeg til de jeg ser gir tilbake til meg.
      Håper du får en fin bursdag uansett

    12. Gratulerer så mye med dagen!!
      Du virker ganske så utrolig fantasisk, og jeg hadde uten tvil kommet i bursdagen din om det var en mulighet. Når det er det vi lesere tenker, gjør nok sannsynligvis vennene dine det samme. De er heldige som har deg!
      Klem

    13. Gratulerer så mye med dagen! <3 Det er veldig BRA at du skriver om dette, jeg vil tro det er maange som kjenner seg igjen (dessverre). Jeg er en av de som gråter på bursdagen min, gjerne dagene før og etterpå. Jeg blir skikkelig emosjonell..
      Grunnen er vel at jeg har for store forventninger, fordi jeg ser at "alle" andre blir dulla med på bursdagen sin. Aldri har noen stelt i stand noe spesielt for meg feks. Jeg får gaver osv, og setter pris på det - MEN det virker som om det er en prinsippsak, og at det er stress for de å gi gave til meg, slik at jeg føler meg mer i veien enn verdsatt.
      Når det kommer til bursdager, så har jeg hatt 2 større bursdager iløpet av mine "voksne år", men det var mer en fest med flere jeg nesten ikke snakker med til vanlig. Fikk kun gaver av halvparten, vi var 20 stk. Slikt syns jeg er så rart?
      Jeg blir 23 dette året og har ingen planer om å feire. Jeg klarer ikke tanken på at mange avlyser/ditcher meg. Jeg tar det igjen om noen år heller, når jeg har stabile venner som jeg tør stole på.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg