Akkurat nå sitter jeg hjemme i en kanondyr designerstol, jeg drikker litt champagne fra et sponset glass og beundrer de sponsede neglene mine og de sponsede tøflene mine som nesten ingen har råd til. Ja, ingen har vel egentlig råd til stolen jeg sitter i heller #Spons. Jeg venter på at den private kokken min skal lage ferdig middag til meg og jeg ser at pengene tikker inn på konto mens jeg bare sitter på rævva. Nydelig.
Neida, det er jaggu ikke så vel her. Sannheten er at jeg ligger nydusjet i sofaen, sminkefri og i joggisen. Ja, og de flisete neglene mine beundrer jeg ikke, men de duger. Men, skulle man trodd en kommentar jeg fikk på bloggen i går, så hadde det første stemt, og ikke det siste. Det er nemlig veldig mange som har et temmelig spesielt syn på oss bloggere.
Jada, noe av skylden kan vel kanskje enkelte blogger ta på seg – Men jeg velger å fraskrive med alt ansvar her, og det er sannelig ikke ofte.
Forresten. Jeg ligger og vurderer om jeg i det hele tatt skal gidde å dra på butikken for å kjøpe middag, eller om jeg skal spise havregryn til middag, så den kokken kan jeg se langt etter (dessverre).
Jeg fikk også en annen kommentar jeg bet meg merke i på bloggen i går. Det var en mann som mente at jeg bare var ute etter klikk og oppmerksomhet. Ikke for å være sånn, men… Det finnes vel ingen som har en blogg som ikke er ute etter klikk og vil at folk skal lese det man skriver eller? Hehe. Jeg bare spør. Liksom. Det er jo en blogg for svarte. Ja. Ferdig.
Det som fascinerer meg er når folk etterlyser blogger med mer mening og bloggere som ikke bare skriver om uviktige ting. For bloggere er jo helt blåst, ikke sant.
Personlig prøver jeg jo virkelig å skrive om litt viktige ting fra titt til ofte, ting jeg tror mange kan kjenne seg igjen i og ting jeg syntes kanskje er litt langt ute på jordet, men det kan av og til virke som at man heller vil lese om tja, for eksempel at en blogger har fjernet silikonpuppene sine, enn at tja, nesten 1 av 10 norske kvinner har blitt voldtatt. Slitsomt å forholde seg til, slitsomt å høre om.
Når det kommer til oss bloggere så liker, kommenterer og deler folk i hytte og pine. Hver gang det blir skrevet en artikkel om oss bloggere kommer det alltid kommentarer om hvor håpløse bloggere er og hvor tåpelige bloggere er. Det slår faktisk aldri feil, og det er rart med det. Akkurat som at vi bloggere er et eget folkeslag av IQ-døde, inkompetente og håpløse folk. Jada, det hender at noen av oss bommer grovt på et utsagn, at vi driter oss loddrett ut og at vi både er dumme og blonde, men når jeg tenker meg om så kjenner jeg folk som gjør det samme – Som ikke er bloggere.
Jeg kjenner faktisk både selgere, advokater og lærere som driter seg ut, som sier teite ting en gang i blant og som overhode ikke er feilfrie. Jeg vet til og med om folk jeg ikke liker, selv om de ikke har en blogg. Hmm, rart!
Bloggere er faktisk ikke en egen gruppe mennesker som har en intensjon om å plage noen mest mulig. Hvis man er skikkelig lei de j*vla bloggerne så er det faktisk så enkelt som at man kan slutte å lese – Og bry seg. Det er litt som å bytte kanal hvis ikke programmet på TV tiltaler deg akkurat der og da. Liker man ikke fotball, så trenger man ikke å se på fotball. Liksom.
Nei, jeg måtte bare få ut dette, for jeg klarer egentlig ikke helt å forstå hva Kari-Mette (67 år) har i mot en blogger som har kjøpt seg nytt hus eller som har gifta seg og hvorfor hun skriver kommentarer som dette:
… Når en influenser for eksempel har blitt gravid. Ja, jaggu. Æsj. Få det bort.
Nei, ikke vet jeg.
Hilsen enda en blærete, blond og tåpelig blogger…
Hei!
Jeg er 22 år og i det siste har jeg følt på et ekstremt press. Jeg vil liksom være perfekt i alt. Hvis noen andre for eksempel gjør det bedre enn meg på eksamen, blir jeg helt stressa, og føler meg mindre verdt. Ikke nok med at jeg vil gjøre det bra på skolen, vil jeg jobbe masse ved siden av slik at jeg har nok penger. Og når jeg får nok penger, føler jeg meg dum hvis jeg bruker dem fordi jeg vil være flink til å spare. Ikke nok med det, så føler jeg ofte press fra venner om at jeg er singel og “må” finne noen, også føler jeg at jeg ikke er god nok på det punktet heller. Itillegg må man se fin ut, og ha en fin kropp. Jeg føler at jeg jobber så mye, og hvis det ikke er jobb, så er det skole. Jeg kjenner meg helt sliten, men så føler jeg at jeg ikke kan slappe av som andre mennesker, for hvis jeg gjør det så er jeg ikke god nok eller en “taper”. Jeg skjønner ikke hvor det presset kommer fra, det er jo jeg selv som presser meg, men kanskje det er resultat av samfunnet og tidligere erfaringer. Jeg har lett for å ta til meg andres meninger. Uansett, så blir det nesten som slags tvangstanker. Har du noen tips mot dette?
Du må slutte å “se” på andre og sammenligne deg selv med andre. Rett og slett vokse opp. Først når man slutter å bry seg om andre men vender ansiktet mot seg selv – da blir verden noe lettere å leve i <3
Sykt bra innlegg, traff meg midt i hjerterota!!
Er det noen som virkelig kan skrive er det deg og jeg er så enig i det du skriver om i innlegget ditt, fantastisk bra sagt, impressed!!
Nydelig sagt kjære deg og ha en super flott dag! 😉