Jeg kan dra til Spania på jentetur, jeg kan ligge med vilt fremmede og jeg kan stå som sild i tønne i kø hos landets fornøyelsesparker, men jeg kan ikke spille fotball.
Om jeg sliter litt med å forstå hvorfor? Ja, det gjør jeg. Jeg skjønner faktisk ingenting.
Treningssentrene er åpne, svømmehallene er åpne og pøbbene er åpne, men vi kan ikke spille fotball ordentlig. Jeg, på 22 år kan ikke spille med nærkontakt, mens lillesøster på bildet kan det. Henrik på 20 år som spiller i 4.divisjon kan ikke spille ordentlig fotball, men han kan dra på fylla med vilt fremmede og med smittevernsreglene vagt i minne. Og neida, smittevernsreglene gjelder ikke noe mindre på fest enn de gjør ellers – Men kom igjen a. Ta deg en titt rundt på utestedene, uteserveringene og i de store shoppinggatene.
Jeg kjøper nemlig ikke argumentene om at det blir kioskkøer, at alle som skal spille fotball må reise for å komme seg dit og hvem vet hvilke flere unnskyldninger som har kommet opp.
Hva med køene for å kjøpe sukkerspinn på Tusenfryd? Hva med alle som reiser til Karl Johan og går i det som nærmest likner et uorganisert 17.mai tog? Og helt ærlig: Hvor lange køer er det på en breddefotballkamp a? Er det noe verre at folk reiser kollektivt på fotballtrening enn på shopping?
Norges Fotballforbund varsler krise i breddefotballen, lag trekker seg og mange klubber opplever frafall, helt ned i 13-års alderen. Om ikke det er problematisk, så veit ikke jeg.
Jeg syntes det er kjipt å måtte forsvare viktigheten av og få spille fotball, for i mine øyne burde det si seg selv. For vi vet jo viktigheten av fysisk aktivitet, samhold og det å være en del av noe. Viktigheten av at unge mennesker kan tilhøre, bidra og prestere. Vi vet viktigheten av de helsemessige fordelene ved å spille fotball, enten om du er 13 år, eller om du nærmer deg femti.
Jeg skal ikke sammenlikne eller rangere viktigheten av den ene eller den andre aktiviteten, men jeg kan si at jeg savner å få spille fotball ordentlig. Jeg savner å kunne trene ordentlig. Jeg savner å kunne spille kamper. Jeg savner laget mitt.
Mens vi fortsetter å vente så kan vi jo drive med andre ting vi får lov til, som å drikke oss driting på utesteder, feriere utenlands og stå i kioskkøer andre steder enn på fotballbanen. For eksempel.
La oss få spille fotball igjen. Det begynner faktisk å bli for dumt nå, eller… Det har vært det lenge. Vær så snill: På vegne av meg, på vegne av alle de som venter, på vegne av alle de som har fotballen som er fristed, på vegne av alle de som vurderer å gi seg, på vegne av alle de som har fotball som et høydepunkt om sommeren, på vegne av de 400 000 aktive fotballspillerne i Norge. På vegne av Norges største idrett: La alle få spille.
DEL GJERNE.
Hyll!!!! Veldig bra skrevet 💫
Jeg har spilt Unified fotball på samme lag siden 1999, med unntak av 3 år hvor jeg fikk nok. Bestemte meg for å prøve igjen. Så kom Corona’n.. Det betyr bortimot 4 år uten fotball når det ser ut til at årets sesong går til hælvete. Da er det bare å gi opp…
Godt skrevet og så sant. Disse reglene som blir laget er ikke til å forstå enkelte ganger. Gå på kjøpesenter, reis på tur (helst innaskjærs), dra på treningssenter, besøk overfylte turistatraksjoner-vask henda eller bruk håndsprit, men for guds skyld ikke spill fotball, hvis du ikke tjener penger på det da🤣🤪😳
Jeg skjønner dessverre alt for godt hva som styrer dette! Alt det som er åpnet generer inntekter… penga rår. Breddefotballen er ikke noe som genererer inntekter, og klubbene får heller ikke noe (av betydning) fra staten i kompensasjon…. så det koster ikke noe å holde dette stengt (i penger i alle fall).
Dette har blitt symbolpolitikk, og han som skulle vært idrettens forkjemper (Abid Raja, minister) har vist seg å være en klovn som er mer opptatt av å komme til frisøren enn å hjelpe breddidretten!
Eller håndball🤾♀️ Helt tullete at breddeidretten ikke kan starte opp igjen 🤪 Her er det pengene som rår, og internasjonalt press (les:EU)