I går var det to stykker som spurte meg om hvordan det går, sånn egentlig. Jeg lurte litt på hvorfor de egentlig la på sånn egentlig, men det fikk meg til å tenke. For hvordan går det sånn egentlig?
Her i USA slenger både han jeg møter i døra på vei inn på treningssenteret, hun i kassa på butikken, Uber-sjåføren og en jeg skumper borti på gata how are you etter meg, i ren høflighet. Man behøver ikke å svare en gang. Det er jo litt sånn vi er vandt til hjemme også. Du vet når vi treffer en gammel bekjent på butikken og personen spør hvordan det går. Jeg svarer hvert fall bra på kommando, eller ja, på spørsmålet om alt er bra.
Og stort sett så gjør det jo det, heldigvis. Nå også. Det går bra, men jeg skal innrømme at jeg føler at jeg har mista meg selv litt de siste ukene. Den siste måneden. Jeg har liksom ikke orket å ta tak i meg selv, å ta ansvar for meg selv og ta vare på meg selv. Det har vært så mye annet som har krevd sitt, at det har vært så enkelt og behagelig å bare la det flyte. Jeg har rett og slett glemt meg selv litt, og glemt alt det som skal til for at jeg skal føle meg bra. Jeg har sovet alt for dårlig, spist alt for dårlig og glemt alt som skal til for at jeg skal ha det best mulig. Jeg har heldigvis fått bevegd mesterverket mitt denne uka, som er en viktig faktor i min trivsel, og jeg jobber iherdig med resten nå.
Det føles skikkelig… BLÆÆÆÆH. Dritt. Kjipt. Irriterende. Nesten flaut? Akkurat som at jeg skammer meg litt. Ikke at jeg vet hvorfor.
Kanskje fordi jeg ikke har klart å opprettholde det jeg gjerne ønsker? At jeg føler litt at jeg har feilet? Det er tullete, for jeg vet at det heter å være menneskelig. Men allikevel.
Jeg skulle ønske at det bare var å knipse med fingrene, så følte jeg meg som den dronninga jeg vil føle meg som, men jeg vet at det krever sitt. Å ta grep, å ta tak. Det er drittungt når man først har sluppet alt som er. Alt av rutiner. Og ting som egentlig får meg til å føle meg bra i hverdagen, sånn ellers, føles nå ut som et herk – Fordi jeg må komme inn i det igjen. Det er sånne små dustete ting som morgensmoothien min. Da jeg kom hjem til Norge gikk blenderen min i tusen knas, så da ble den automatisk kuttet ut av rutinen. Jeg kunne ikke trene, så da forsvant det. Jeg hadde jetlag, så søvnen min ble snudd på hodet og jeg rakk aldri å hente meg inn. Dagene var så hektiske at jeg ikke prioriterte å spise før jeg var så sulten at det nesten gikk rundt for meg. Ah… Og sånn har det bare fortsatt. Jeg har liksom ikke gjort noen ting som har vært bra, riktig eller fornuftig. Og nå går det ikke mer. Jeg synes liksom jeg skylder meg sjæl i å ta bedre vare på meg. Jeg veit jo at det er det viktigste av absolutt alt. Det er litt som at man må ta på seg sin egen maske før man hjelper noen andre på flyet. Sin egen redningsvest.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg sier dette, jeg bare… Noe sier meg at jeg neppe er alene om å føle at jeg har kjørt på, glemt å puste og glemt å ta vare på meg selv i det siste. Og det er greit, det er livet, jeg veit det. Men jeg vil så gjerne leve livet, ikke bare overleve, ikke sant. Så ja. Jeg sier det for å minne deg på at du fortjener å ha det bra, og at du ikke bare kan kjøre på, å glemme deg.
Ikke jeg heller. Så i dag skal jeg lage meg en bra dag. Min har jo nettopp startet her, og om du er hjemme i Norge, så har du fortsatt tid til å gjøre noe bra for deg i dag du også. Og i morgen. Om det så er å gå en liten tur, ta en ordentlig dusj, legge oss en time før, spise noe vi vet gjør oss bra, for at vi skal føle oss bra, drikke nok vann eller bare si nei til noe som kun suger energi.
For det hjelper jo ikke at alt er bra, om ikke vi har det bra – Ikke sant!
Så ja, dette var min melding til deg og til meg. For nå har jeg sagt det høyt at jeg skal sørge for at jeg skal ha det bra og gjøre det som gjør at jeg har det – Så da er det litt vanskeligere å la være.
Og en ting jeg SKAL gjøre i dag: Bestille time hos en frisør. Det kråkereiret over her behøver litt magi og jeg tror at fake it till you make it funker. 😅
Jeg håper du har det fint, sånn på ordentlig, at dagen din har vært bra og du? GOOOOD 1.desember a ❤️ Tenk at det allerede er desember.
Så viktige ord 🤍Takk for påminnelsen ❤
<3<3<3
Ah! Du satt ord på den følelsen jeg også går rundt med nå. Jeg har vært syk i nesten en måned og begynner endelig å komme ovenpå nå, men alt av rutiner og de småtingene som gjør dagene bra må på plass igjen før jeg kommer til å føle meg 100% frisk. Det er utrolig hvor vanskelig det faktisk er å få plass de tinga når man først har sluttet med det en stund! Jeg prøver å ta en ting av gangen i håp om at det skal gjøre det enklere, samtidig som at jeg bare ønsker å få på plass alt med en gang slik at jeg kan føle meg skikkelig bra igjen! Jeg føler veldig på at nå som det snart er jul, så skal man ha det bra og glede seg osv., men akkurat nå er jeg i den overlevelsesfasen og har ikke overskudd til så mye mer enn det 🙈 Men ting kan forhåpentligvis bare gå oppover nå om enn det tar litt lenger enn det jeg helst skulle ønske!
Sender deg en storstor klem!! <3
Du er så absolutt ikke alene om disse følelsene.
Dagene bare flyger avgårde og jeg føler at jeg er konstant på etterskudd. Idag er jeg hjemme med gutten min som er syk, og jeg kjenner hvor godt det var å trø på bremsen.
Kakao, et par runder med spilling på switchen og bare å puste med magen. Det var en nødvendig pause.
Jeg kjenner at jeg er nødt til å være mer snill mot meg selv i hverdagen.
Takk for påminnelsen <3 Du er god å sette ord på følelser .
Ha en nydelig dag
takk Julia <3 heia oss!