Jeg innrømmer det

I går var det bokstavelig talt krise i heimen, og den krisen gjorde meg nesten singel.

Jeg satt og jobba da C stormet inn på rommet. Han sto med barbermaskinen i hånden, bart og et kinn fullt av skjegg – Et annet barbert. Min første reaksjon var å spørre om han virkelig hadde tenkt til å ha den barten. Jeg fikk til svar om at jeg var gæren og at den hersens barbermaskinen var tom for strøm. Ti minutter før han skulle dra for å spille kamp.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Samtidig som jeg holdt på å le meg ihjel av hvordan han så ut, så prøvde jeg iherdig å overbevise han om at jeg var uskyldig. Han påstå hardnakka at han ikke hadde peiling på hvor laderen var og at det garantert var jeg som hadde lagt den et eller annen lurt sted mens jeg hadde ryddet.

Han så cirka sånn ut:

Og jeg så sånn ut:

Leiligheten vår ble endevendt, jeg fikk beskjed om at dette var grunn til skilsmisse og at jeg hadde ti minutter på meg til å finne en lader som fungerte.

Han lette. Jeg lo. Han ble sur. Jeg lo enda mer.

Etter at han hadde dratt ut hver eneste skuff, endevendt det som endevendes kunne og lagd et rabalder så fant han den. I en skuff på soverommet.

Han nektet for å ha lagt den der og det gjorde jeg også. Hallo, det er ikke min barbermaskin, så det er jo ikke jeg som har rørt den?! 

Ikke det at jeg ville innrømme det i går, men det kan ha vært at jeg la den der for en stund siden fordi det virket veldig lurt akkurat da, men ikke søren at jeg skulle innrømme det.

Og, det var jo veldig, veldig, veldig gøy. Hvert fall for en av oss😂