Jeg har tenkt litt, og det er noe jeg har lyst til å si. Ikke av en spesiell grunn, som når det for eksempel er kvinnedagen og mange av oss poster quotes, bilder og sitater om at kvinner skal heie på kvinner, men fordi det gjelder nå, fordi det har alltid gjeldt og fordi det garantert gjelder i morgen også. Ja, selv om de fleste av oss er enige alle de kloke ordene, bildene og sitatene om girl power, at kvinner skal heie på kvinner og tjo-og-hei.
En gang skrev jeg et blogginnlegg om en annen influenser, og den dag i dag så angrer jeg. Ikke fordi jeg ikke stiller meg bak meningen min og det jeg ville frem til, men fordi innlegget var med på å dra ned en annen. Fordi jeg syntes det er noe forbanna tull å presse operasjoner, sprøytespisser og botox opp i fleisen på følgerne sine, og det tror jeg hun også er enig nå, men det ga ikke meg en grunn til å være kjip.
Du har sikkert gjort det du også. Kanskje du påstår at du ikke er noe tilhenger av drama, baksnakking og det å snakke stygt om noen, men du også har vel antakeligvis kalt noen noe stygt? Snakket stygt om noen? Vært kjipt? Kanskje du har kalt hun ene i klassen stygg, fordi hun prøvde seg på personen du likte? Kanskje du har ledd og sendt bilde av hun ene i gjengen til de andre fordi du innerst inne har vært litt sjalu på henne? Kanskje du har sagt noe stygt om hun ene på laget fordi det har gjort at du har følt deg bedre sjæl?
Jeg har det.
Har jeg følt meg bedre etterpå? Nei. Har jeg blitt bedre av det? Nei. Har jeg fått noe ut av det? Nei.
Har jeg blitt penere av å kalle noen noe stygt? Nei. Har jeg blitt tynnere av å kalle en annen tjukk? Nei. Har jeg blitt noe kulere av å være kjip mot en annen? Nei.
Jeg føler at man ofte unnskylder det med at alle gjør det, at alle snakker dritt om alle og at det sikkert er noen som snakker dritt om meg også. At det til og med at det er menneskelig å gjøre det.
Sier vi det fordi det er er faktum, eller sier vi det for å forsvare ovenfor oss selv at vi egentlig ikke er kjipe – Vi bare gjør det fordi alle andre gjør det?
Jeg veit ikke, men jeg veit at jeg ikke spiser dritt bare fordi noen andre gjør det.
Etter at jeg skrev innlegget jeg gjorde har jeg lært at alle har en historie, det er en grunn til at man er som man er og de aller fleste er faktisk ganske ålreite. De færreste mener ikke å være kjipe og de fleste er faktisk ganske ålreite om man faktisk både er saklig og ålreit tilbake. Joda, noen av bare grisekjipe, men betyr det at jeg må være kjip? Nei, det gjør jo ikke det!
Det er ganske klisje å si det, men ‘real queens fix each others crowns’. Jeg skal prøve å huske på det neste gang jeg slenger med leppa om en jeg ser på TV, en venninna mi snakker dritt om eller når jeg sier noe kjipt om en annen. Samtidig er jeg veldig innforstått med at ikke alle kan like alle, men om noen ikke liker meg så trenger jeg jo ikke å gi de flere grunner til å ikke like meg med å være like kjip tilbake.
Jeg kan jo heve hodet, finne noe annet å prate om og minne meg sjæl på hvordan det stikker hos meg om noen er kjipe mot meg. Jeg har lært, og jeg skal nok fortsette å gjøre det en god stund til – Og huske på at det er kulere å heie med et smil om munnen, enn å være sinna og sitte å sture.
Hehe, og det er jo litt morsomt hvordan man bruker tid og energi på noen man liksom ikke bryr seg om eller ikke liker. Det er jo litt fint å huske på om noen skulle komme til å snakke dritt om meg. Det og at det finnes folk som ikke liker Beyoncé også.
Bra sagt, Martine👊🏻
Hei! Jeg så deg på debatten og har sett på det du har lagt ut på instastory det siste døgnet. Jeg så du hadde fått en melding av ei 14 år gammel jente som spurte om hun var overvektig fordi hun var over 80cm rundt livet. Jeg er helt enig i at det er trist å se slike meldinger, og det er trist å tenke på at unge mennesker blir usikre på seg selv.
Men: hvordan mener du heller man skal takle problemet med overvekt blant unge? Om forskere innen medisin, kostholdseksperter, leger o.l. sier at et midjemål på over 80cm er usunt og kan føre til sykdommer, mener du man skal holde stilt om det? Jeg ser du ofte skriver at god helse for DEG er en kropp som funker til det du vil bruke den til, en du kan bli gammel med osv. Skal vi høre på deg framfor de som har utdanning innen feltet? Og om de med utdanningen sier at det er visse krav nettopp for å ha en kropp man kan bli gammel med, skal vi ikke da høre på de?
Jeg håper ikke du kun tar dette som kritikk og noe du må svare på med et vittig comeback, fordi dette er jeg genuint nysgjerrig på. Hva mener du er løsningen? Hvordan skal leger, helsesøstre, foreldre og lærere og andre forbilder forholde seg til dette?
Hei! Jeg syntes @nettros snakker om akkurat dette på en flott måte, og jeg mener overhode ikke at man skal la være å snakke om det eller at man skal lukke øynene for problemet. Jeg mener bare at det er viktig å huske på en fedme er mer enn kaloriene på tallerkenen, at man behøver god og tett oppfølging og et fokus på helsegevinsten fremfor hvordan kroppen ser ut! 🙂 La meg gjerne høre hva du tenker!
Kjære deg… hvorfor deler du samme innlegg flere ganger?
Kjære deg… Dette har jeg forklart før, og dette har blitt delt fra utkast (som jeg ofte har liggende) med et uhell/teknisk feil og fjernet så fort som mulig. Ofte er det uferdig og ikke klart til publisering, eller er tenkt frem i tid 🙂 Ha en fin kveld.