Om denne onsdagen var et bilde☝🏻
Med andre ord: Været og jeg matcher i dag. Vi er cirka like kjipe og grå begge to 😂 Jeg tror årsaken kommer av at nattoget fra Bergen tok litt knekken på meg, at jeg føler at jeg har løpt litt etter i hele dag og at det rett og slett er en av dagene der jeg føler meg som en 2+. Men hey, det kunne vært verre! 2+ er tross alt ståkarakter det!
Nattog fra Bergen er veldig miljøvennlig, rolig og fint, men det er dessverre ikke så vennlig for rumpestumpen. Nakken. Bena. Korsryggen. Ryggen generelt egentlig, haha! Men til tross for en most stumpelump, så kom jeg meg hjem, kræsjlandet i senga, fikk meg en powernap og har gått rundt som en zombie siden. En veldig blid zombie vel og merke, for sur orker jeg ikke å være. Det hjelper jo tross alt sjeldent.
Jeg har vært en veldig forelska zombie i dag også forresten. For når C henta meg på togstasjonen i snøstormen 06.05 i dag morges og når jeg velta inn i en nyvasket leilighet så ble jeg enda mer forelska – Om det går an. Han er 10 av 10. Kanskje bortsett fra når han legger snusen på nattbordet.
I skrivende stund sitter jeg på hybelen til lillesøs. På denne ellers så ganske grå onsdagen så føltes det helt rett å hive meg på frikvelden hennes og lage fajitas og brownies. Vi kom over brownies med karamell, og som den karamellelskeren jeg er så er jeg veldig spent på om den er så god som den gir utrykk for. Jeg gidder ikke å bli skuffa, samtidig som det er fryktelig klønete om jeg blir fullstendig hekta… Livets problemstillinger.
Nei, takk for meg, for denne gang. Og takk til alle dere som følger meg, som setter meg på plass når det trengs, som lærer meg nye ting, som utfordrer meg, som tipser meg, som heier på meg og takk for at dere gidder å lytte til denne grå høna på denne grå onsdagen😘
Stoooor klem fra meg og kvisa i panna.
