Jeg gidder ikke å legge skjul på det

Jeg gidder ikke å legge skjul på at det ikke alltid er fryd og gammen jeg. Jeg tror jo liksom at de aller fleste av oss møter litt motvind, noen motbakker eller at vi får en stein i skoa i blant – Og sånn er det jo bare.

Heldigvis så ordner det meste seg, og om ikke det ordner seg så må man jo bare finne en annen løsning på det, også ordner det seg allikevel. De siste månedene, eller halve året har vært… Rart. Det har vært vanskelig, utfordrende, heftig, fint, surrete og tungt. Livet har stått opp og ned på hodet, det har bestått av lite trygghet og mye kaos.

Det vanskeligste er nok det at det har vært lite kontroll, og jeg er ikke så flink til å ikke ha kontroll. Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen, og at det helt sikkert er en del som ikke gjør det, men som har følt på det før, eller som kommer til å føle på det.

Da Covid-19 kom som et pang inn i livene våre, så gikk ingenting etter planen, og det har det på mange måter enda ikke gjort. Mye i mitt liv ble satt på vent og endret, og alt i C sitt liv ble avlyst og utsatt. Det er ganske kjipt når alt blir avlyst, spesielt når det er viktige ting, ting som er avgjørende og ting som har mye å si for fremtiden.

Jeg får ofte spørsmål om hva jeg gjør for at forholdet mitt skal fungere og hva jeg gjør, eller hva vi gjør, for å ha det så bra. Og hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at en av grunnene er at vi har det så bra nå, er fordi vi har opplevd å ikke ha det så bra også. Sånn som i våres og utover sommeren. Det er jo selvfølgelig mye annet som har spilt en rolle også, som at vi har lært å kjenne hverandre ut og inn, som at vi vet hva som funker og hva som ikke funker – For eksempel.

Men det siste halve året, før vi flyttet til Stockholm var utfordrende for oss. Det har aldri vært snakk om at det ikke skulle gå, men vi har hatt nok med vårt begge to, å få det til og funke, og nå målene våre, til tross for en ganske så kjip situasjon.

Jeg veit at det virker som at alle par stort sett har det perfekt hele tiden og at alle virker så lykkelige, og selv om vi nok vet innerst inne at det kanskje ikke stemmer, så er det fort gjort å glemme det. For er det bare vi som har det sånn? Er det bare vi som ikke får det til? Er det sånn her det skal være? Hva gjør vi egentlig nå? Rekk opp hånda alle som har tenkt en, eller flere av de tankene. Jeg rekker hvert fall opp hånda, og det har jeg gjort flere ganger.

Jeg tror at det er sånn det er å være forelska, å elske noen og være i et forhold med noen. For akkurat som at vi har dårlige dager selv, så har jo forholdet det også. Det er jo bare greit å huske på at det aller helst skal være flere gode dager, enn dårlige. Så nei, vi har det ikke alltid perfekt, vi er ikke alltid superlykkelige og det er heller ikke alltid vi digger hverandre. Men er det ikke litt sånn det er? Litt sånn man lærer å kjenne? Sånn man vokser? Sånn man utvikler seg? Ved å prøve, feile også lære.

I sommer måtte vi ta et fot i bakken og si «Hey, nå må vi ta en oppvask her», og så måtte vi jo bare finne ut hvilken vei vi skulle gå sammen – Ettersom de veiene vi egentlig hadde planlagt hadde blitt stengt, en etter en. Og det hjalp, det gjør stort sett det. Det er jo også ganske kjekt å være på vei i samme retning, og ikke hver for seg. Det er jo selvfølgelig helt greit om man vil det, men da er det jo kanskje litt vanskelig å skulle spille på samme lag – Hvert fall i denne omgangen. Okei, det var klisje, men jeg mener det. 

Poenget mitt her er egentlig det at ting ikke alltid er som de ser ut, de aller fleste av oss er bare folk og de aller fleste av oss forsøker å få det vi ønsker til å fungere. På lik linje som jeg må jobbe med meg selv og på lik linje som jeg har dårlige dager, så har forholdet det også. Det må også jobbes med, det må også tas tak i og det må også komme seg gjennom dårlige dager.

Det er lettere å skrive dette nå, når vi har det som plommen i egget, enn hva det er når man står midt i det og ikke skjønner bæret av hva man egentlig holder på med, haha.

Men egentlig så er jo det litt fint, at man kommer seg gjennom dårlige dager og perioder sammen, at ting kan bli innmari fint om man jobber for det og at man kommer seg over kneika sammen om man vil. Like forelska, om ikke enda mer. ❤️