OBS: Advarer mot en ufiltrert sommermelding:
Jeg har nettopp skrollet meg gjennom alt av sosiale medier. Jeg gjør det hver eneste morgen.
I dag viste de siste oppdateringene som møtte meg lykkelige mennesker på sommerferie, festivaler, solbrune legger og store vennegjenger og alle disse oppdateringene gjør at jeg tenker på om det jeg gjør egentlig er bra nok.
Jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har gått rundt med en klump i magen fordi jeg har følt at alle andre har hatt det så mye bedre og kulere enn meg. Fordi det har sett ut sånn på Instagram.
Grunnen kan jo være den at nesten ingen av oss poster bilder av alt det andre. Ingen poster bilder av at de har kranglet så busta føyk på familieferien. Ingen poster videoer av fylleangsten man våkner med etter å ha vært på fest hele dagen før. Ingen legger ut bilder av at man krangler om hvor mye penger man skal bruke på ferie, om hvem som skal følge opp barna på fotballskolen eller at man sitter og griner fordi noe kjipt har skjedd.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg tidvis kan kjenne meg både litt utenfor, ensom og kjip, fordi det jeg gjør ikke virker like kult som hva ‘alle andre’ gjør.
Jeg kan av og til få en stor klump i magen fordi jeg ikke føler meg inkludert, fordi jeg ikke føler meg kul nok eller bra nok. Ja, nesten et press på at jeg må være sosial og ha det kult fordi det er sommer. Men, av og til har man faktisk en regnværsdag på en solskinnsdag. Eller et behov for å ikke gjøre så forbanna mye.
Jeg tror kanskje det sitter flere som av og til føler det som meg, og kanskje spesielt nå om sommeren. Jeg tenkte derfor å si det høyt, selv om det faktisk er litt flaut, sårt og kanskje en smule rart. Sommeren blir jo, som mye annet, akkurat det vi gjør den til selv. Jeg skjønner at jeg kan velge mellom å bruke tid på og ikke føle at det jeg gjør er bra nok i forhold til alle andre, eller så kan jeg logge av og heller nyte det jeg gjør. Om det er en time i sola i parken, på hytta med familien eller på jobb. Uten å bruke så mye tid og energi på alle tingene jeg ikke er invitert med på, hva alle andre gjør eller andre sine oppdateringer som ikke gjør meg noe godt.
Så vær så snill og husk at du ikke er annerledes, teit eller nødvendigvis ensom fordi du ikke gjør de samme tingene som ‘alle andre’ eller har det like fett som det virker som at ‘alle andre’ har det. Du er hvert fall ikke alene, hvis du føler det litt som meg ofte, eller nå og da. Bare så du vet det.
Og du? Av og til så tror jeg det er lurt å logge av Instagram og logge på livet💛🌼
Sommerklem fra meg!
Tror nok mange kjenner på sånt. Jeg er verdensmester i å nyte de små tingene. Jeg digger å gå å slentre i byen og spise IS, og glane på folk. Mer enn nok for meg 🙂 Er absolutt ikke nødt å reise til Dubai eller Milano 😀 Man slapper nok litt mer av på sånt “press” når man blir eldre..eller så har det kanskje bare med personligheten å gjøre. Jeg trives med meg og mitt, så får andre gjøre som DE vil 🙂
Kan føle meg igjen i det til tider, og må minne meg sjølv på at eg lever mitt liv og andre sit liv.
Eg trives veldig godt aleine med samboeren min, og masse tid med familien når eg er der di bur.
Koser meg veldig når eg er med veninner, men er lenge mellom hver gang.
Jeg sliter med at familien og venner trenger seg på oss i ferien. Føler at de må være med oss på alt. Både når det gjelder sydenturer, hytte og båtliv, middager. Så jeg legger ikke ut bilde av det alle oppfatter som lykke. For meg er det bare vondt. Så forskjellige er vi. Alle følelser er ikke med på ett bilde. Det blir litt falskt og oppsatt for min del.
Amen.
Bra skrevet.