Jeg bare sier det som det er jeg

Jeg hadde jo egentlig ikke tenkt til å si noe, men så har jeg tenkt litt og jeg har ombestemt meg.

For hvorfor i alle dager skal jeg egentlig ikke si noe? Fordi jeg er så opptatt av å være flink? Fordi jeg er redd for at noen skal tenke at jeg ikke er flink? Fordi vi bare snakker om, skryter av og viser frem det vi får til – Og alt som er dritbra?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Antakeligvis.

Men neida. Jeg hadde nemlig båtførerprøven på lørdag, med null grunnlag, null kunnskap og null erfaring. Når jeg tenker meg om så gidder jeg egentlig ikke å forsvare kunnskapen min noe særlig heller, men…

Jeg strøyk. Og det ekke vits i å legge skjul på vel. Sånn gikk det denne gangen, og jeg veit jo at det ikke har noe å si for hva, hvem eller hvordan jeg er. Jeg kan jo mye annet og jeg er jo flink i mye annet – Og jeg kan jo bare prøve igjen, verre er det ikke.

Så til alle dere som stryker, dere som føler at dere mislykkes med noe eller at dere ikke presterer godt nok:

Det gjelder oss alle fra tid til annen. Vi er en haug av folk som stryker både på det ene og det andre i løpet av livet, vi bare er ikke så flinke til å snakke om det. Vi vil jo helst snakke om alt vi får til og gjør bra ikke sant, men jeg syntes det skal være greit å si at man ikke alltid får til alt også jeg. Det gjør hvert fall at jeg får litt mindre vondt i magen når det ikke går helt veien med både det ene og det andre.

Så husk på det da, neste gang det ikke går helt veien – Nemlig at du verken er ubrukelig eller aleine. Det er bare sånn det er❤️