Plutselig var det onsdag igjen, og snart en ny torsdag – Og kun en uke til jeg skal reise hjem en tur til Norge. Det føles både veldig rart, og veldig fint. Mest fint, for jeg kjenner hjertet verke av den derre dype lengselen etter… Hjemme. For uansett hvor fint vi har det her, så er det noe med det at borte er bra, men hjemme best.
Jeg snakket med en venninne om det i går, for det føles på mange måter ut som at det er to forskjellige liv. At livet her er så skjermet og annerledes enn det der hjemme, og jeg er spent på om jeg synes at det vil bli rart å gå ut av den boblen vi lever i her når jeg kommer hjem. Jeg veit ikke, det skal hvert fall bli veldig fint å se familien min igjen, tantebarnet mitt som jeg savner ihjel og få jobba så svetta spruter. Det skjer MYE når jeg kommer hjem, men jeg gleder meg skikkelig.
Hva som er status her? C er på reise igjen, på østkysten denne gangen og jeg kjører på her hjemme. Tenk at vi snakket om hvor lyst vi hadde til å bo ved stranden her, og nå gjør vi det. Kult. Været er skikkelig deilig her om dagen, selv om det er kjølig på kveldene og det går fint nå, med oss begge. Sånn veldig. Selv om det er tøft mellom slaga, mye som ikke syntes i kulissene og mye opp og ned, så går det veldig bra. Jeg tror vi klyper oss litt i armen begge to, minst en gang om dagen. I ettermiddag har jeg og en av stjernene som har kommet inn i livet mitt her nede hengt rundt i Rodeo Drive, og vi jålet oss til middag på en av de koseligste restaurantene jeg vet om og skravlet… LENGE. Det kan hende det ble med et par sandaler hjem også… Ooopsi!
C var jo borte hele forrige uke, så jeg skal innrømme at jeg ikke var helt klar for at han skulle være borte store deler av denne uka også. Men, det er sånn det er, og det verket nok litt ekstra denne gangen, siden jeg vet at jeg skal reise snart og at det blir noen uker borte fra hverandre.
I dag har jeg ikke fått snakket med han en gang, annet enn på noen meldinger frem og tilbake, for det er tre timer tidsforskjell og han har hatt fullt opp – Og det har jeg også. Heldigvis så har han tre dager (det skjer knapt aldri under sesong, haha) neste uke, og vi skal reise til Palm Springs. Bare han og jeg. Med badetøy og sandaler i baggen. Med en værmelding som melder om sommer. Til det fiiiiineste resortet i hele Palm Springs. Å, som jeg gleder meg! Palm Springs liksom. Det er jeg som har invitert med meg han dit, både som en litta valentinestreat (elsker å ha en unnskyldning for å feire kjærligheten enda mer), men mest av alt for at vi har syv års jubileum når jeg er hjemme. OG fordi det bare er skikkelig hyggelig å utnytte de få dagene han har fri før sommeren 💛
Jeg ordnet forresten håret (på de tre stusselige minuttene jeg hadde til det) med livet hårbørstevarmerting. Veit ikke helt hva jeg skal kalle den, men på tre minutter fikk den meg til å føle på samme måte som etter et besøk hos frisøren. Den er så bra, gir håret så fint liv og volum! Du finner den HER. Jeg ELSKER den.
Akkurat nå så sitter jeg i sofaen, jeg har nettopp levert et utkast til noen jeg er så heldige å jobbe med, Pepsi Max-boksen som ikke smaker helt som den jeg er vandt med står på bordet og et hvert stearinlys i leiligheten er tent. Klokka nærmer seg halv ti på kvelden, og dere der hjemme er i ferd med å våkne. Det tror jeg kanskje ikke at jeg kommer til å vende meg helt til, noen gang.
Så snart jeg er ferdig å oppdatere dere så tenkte jeg at jeg skulle sette på en episode (som garantert blir til minst to) av den nye sesongen av Eagles. Jeg ser det på SVT Play. Har du sett det? Om ikke, så har du MYE å glede deg til. Sesong en er som en kopi av livet mitt på videregående…
Her har du forresten et bilde av meg i skrivende stund. LA gjør mye med meg, men jeg sitter fortsatt med dott på huet, i julepysjen i februar og lurer på om jeg skal ta den derre isen i fryseren eller ikke. Hva sier du?
