Hei du som sitter alene, for en taper du er!

Jeg er ikke kjedelig, jeg er introvert – Og det er HELT greit.

Det er lørdagkveld og mine sosiale medier bugner av folk som er på fest, i bursdager og i andre sosiale sammenkomster. Selv sitter jeg hjemme og er storfornøyd. Det er nemlig ikke så viktig for meg.

Jeg tror veldig mange anser meg som veldig sosial, at jeg er hun som alltid gjør kule ting og hun som alltid henger med masse folk, men sannheten er at jeg egentlig er skikkelig kjedelig. Eller nei, ikke kjedelig. Jeg er meg sjæl. For jeg er ikke så sosial av meg, snarere tvert i mot.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har funnet på de villeste unnskyldninger for å slippe unna de store og sosiale sammenkomstene. Det er liksom ikke helt meg, jeg syntes ikke det er kult og det eneste jeg egentlig vil er å dra hjem. Være alene og gjøre noe jeg syntes er ålreit. Mens andre har jublet for å få invitasjoner til store bursdagsselskaper har jeg blitt svett og prøvd å finne en unnskyldning til å ikke komme. Ikke alltid, men ofte. Til mamma sin store frustrasjon. For hun har prøvd å overtale meg. Hun har nærmest smisket for å få meg ut døra. Jeg klandrer hun ikke, og jeg vet at hun er ganske så lik selv, men hun har vel kanskje vært redd for at jeg skal føle meg alene. Jeg vet ikke. 

Sist jeg var i en stor sosial sammenkomst var jeg der i to timer, og sendt melding til mamma der jeg rett etter 21.00 skrev:

«Nå har jeg vel vært her lenge nok, så nå kan jeg vel dra?»

Det handler ikke om at jeg ikke liker menneskene jeg er sammen med eller at jeg ikke har det bra, det bare er liksom ikke min greie.

Jeg har alltid beundret de som alltid er sosiale, de som alltid er sammen med andre, som planlegger, som fester (helst hele tiden) og som virker å aldri bli slitne av det. Jeg tror kanskje at jeg har beundret de fordi jeg har følt at det er det som er rett. Det som er kult. For vi blir jo opplært til at vi aller helst skal være så kule som mulig, at vi burde ha flest venner som mulig og at det er fett å være sosial hele tiden.

For man blir jo sett på som litt annerledes og rar hvis man ikke blir med, hvis man sier nei og hvis man faktisk foretrekker å sitte alene hjemme.

Jeg skriver dette fordi jeg for noen timer siden fikk melding fra en jente som følte seg skikkelig teit som heller ville sitte hjemme en lørdagskveld enn å dra på fest. Hun følte seg rett og slett som en skikkelig taper. Men, hun er ikke teit og hun er ikke en taper. Hun er seg sjæl – Og det er helt greit. Vi er for søren ikke tapere fordi vi er annerledes enn noen andre, eller fordi vi er annerledes enn det vi vanligvis snakker om.

Vi må ikke gjøre som alle andre eller gjøre det vi føler at kreves av oss. Vi har lov til å ta valg utifra det som vi liker best og det som er best for oss. Det er helt greit å sitte alene hjemme en lørdagskveld, og man trenger for all del ikke å føle seg verken annerledes eller rar.

Så, hei til du som sitter alene hjemme i sofaen, på rommet ditt eller som gleder deg til å kunne flykte fra festen du er på – Hjem til bobla di. Du er ikke teit, du er ikke kjedelig og du er ikke alene. Ja, selv om du sitter alene hjemme.

// Marty

9 kommentarer
    1. Åh, jeg bare digger det du skriver! Skulle ønske du blogga når jeg var 14-16 år, hadde virkelig trengt å høre det! Det er så viktig og riktig 😀 Heier såå på deg! (og som sagt før, du må blogge når min datter begynner å surre på det store nettet;)

    2. Sitter oxo hjemme ikveld.. har en sønn som skal reise til London på mandag og vi skal være fra hverandre for første gang i mange dager..vi koser oss på hver vår ende av sofaen og det er mye bedre enn å dra på en ny lansering av et utested. Klem

    3. Godt vi er fler. Får nesten angst noen ganger når jeg får invitasjon for å finne på noe en fredag/lørdag. Da vil jeg helst sitte i sofaen og ikke gjøre noen ting. Klart det som oftest er hyggelig når en drar, men noen ganger er man bare letta fordi man ikke kan også..

    4. Den skjønte jeg ikke helt, var det ikke du som har skrevet flere innlegg der du er lei deg for at du aldri blir invitert til flere fester osv og blir lei deg og føler deg ensom. Du har jo liksom gjort inntrykk at du vil ut, vil bli bedt og føler deg ensom og lei deg hjemme når de andre er ute og har det gøy. Eller har jeg missforstått.

      1. Hei, jeg har skrevet flere innlegg om å føle på ensomhetsfølelsen og av å føle på det og ikke være inkludert. For min del er det to vidt forskjellige ting, og for meg har det vært ganske stor forskjell på å være 16 år og 21 år. Jeg har ofte snakket om ensomhetsfølelsen, og den kan også komme når jeg sitter alene hjemme, fordi jeg føler at alle andre har det så kulere enn meg og fordi det er forventet. Jeg kan elske å spise middag med venner osv, men de store og kuleste festene er liksom ikke noe for meg. Håper jeg gjorde deg liiiitt klokere nå, og hvis ikke så må du bare spørre. Men, du har overhode ikke misforstått! 🙂

    5. Hei du som sitter alene, for en fantastisk egenskap du har som kan nyte eget selskap!

      Vi er i en tid hvor det bugner over med sosiale medier og blogger som forteller hvor vi må være og hva vi må delta på. Diskusjonen fortsetter mandag på skole og jobb: “var du der eller der?”

      For et press. En ting er vi som begynner å bli såpass voksen at vi kan ha egne meninger, men tenk på den yngre garde. Dem som vil passe inn, dem som vil ha tilhørighet. Dem som må være sosial hele tiden for å ikke gå glipp av noe.

      Herregud så glad jeg er som vokste opp uten dette presset!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg