I dag har jeg vært på oppfølgning hos gynekolog. Jeg har tatt nye vevsprøver, undersøkt det som er å undersøke og fått prata om alt jeg har hatt behov for å prate om. Om celleforandringene jeg har, om det vi ikke helt vet hva er enda og om barn.
En del av meg orker egentlig ikke å forholde meg til det og hvert fall ikke prate om det. Jeg vil kanskje egentlig bare lukke øynene, drite i det og vise det finger’n. Samtidig så vil jeg dele og fortelle. Det er så viktig. Det er så viktig fordi noen av dere som leser dette har utsatt å ta celleprøven. Kanskje til og med tenkt at det ikke er så nøye. At det ikke gjelder deg. Men det redder liv å tro at det gjelder deg.
Jeg visste ikke hva jeg skulle svare C da han sendte melding etter timen og lurte på hvordan det gikk. Han er på landslagssamling, og kunne ikke prate akkurat da. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare for… Det gikk jo bra. Selv om det var kjipt og det ikke er det kuleste å gjøre i en gynekologstol. Det går jo bra. Det skal jo gå bra. Men det står jo ikke helt bra til liksom. Og innerst inne så har jeg visst det. Jeg har hatt det på følelsen, kanskje ikke helt fra jeg fikk mitt første symptom i februar, men de siste månedene har jeg bare visst det. Ikke at det var dette, men at det var noe. Og jeg kan ikke si nok ganger hvor viktig det er å ta kroppen sin på alvor. Å ta kuler, klumper, blødninger og ting som vi vanligvis ikke opplever på alvor. Det kan også redde liv, så det er ganske lurt å gjøre det.
Jeg må vente noen lange dager på dagens prøvesvar, men jeg har fått beskjed om at jeg må forberede meg på en konisering i første omgang. Det er et lite inngrep der den nederste delen av livmorhalsen, livmortappen, fjernes. Det er et inngrep som gjøres for å forhindre celleforandringene fra å utvikle seg til livmorhalskreft. Det er mange kvinner som må gjøre det hvert år, og det er derfor det er så viktig å sjekke seg – Sånn at det forhåpentligvis holder å gjøre bare det, om de har kommet til en grad der det er nødvendig. Den graden jeg har må jeg ha hjelp til å kvitte meg med.
Det skal også sies at mange opplever å få celleforandringer i løpet av livet for de kommer i forskjellige grader, og mange slipper å gjøre noe som helst – Fordi kroppen helt fint klarer å ordne opp i det selv og det er helt ufarlig. Tenk hvor rå kroppene våre er, og hvor viktig der er å ta vare på den! Og heldigvis har vi kanskje verdens beste helsevesen som hjelper oss og ordne opp i det om du skulle være noe.
Ring legen din og bestill time for å få tatt en livmorhalsprøve når du får brev i posten om å sjekke deg, om du ikke husker sist du gjorde det, om du oppdager noe unormalt eller om du har utsatt det. Ja, og oppfordre alle kvinner du er glad i til å gjøre det samme.
Livet er for fint til å la være. 💕
Jepp! #SjekkDeg
Hei Kjære gode Martine, nå føler jeg at du trenger noen gode ord fra noen som har vært igjennom det samme. Jeg forstår hvordan du har det og alle følelsene som følger med fra du får en følelse av at noe er galt, til prøvene, til brevet/telefonen med resultatet til timene med gynekolog og veien videre. Det jeg kan hjelpe deg med er at det er ubehagelig, men dette kommer til å gå bra. Gynekologen følger deg godt opp og kanskje må du ta konisering. Det gjorde jeg, fikk egenmelding dagen ut og sov resten av dagen da jeg kom hjem. Det er mer psykisk slitsomt enn fysisk, jeg kjente bare ubehag og fikk bedøvelse. Det føles kanskje så psykisk slitsomt fordi det omfatter noe så privat og et såpass følsomt område. Men snakk med samboeren din og ta vare på deg selv. Snakk også med familie hvis det hjelper og spis så mye is du vil på kvelden og sovne til en film eller noe. Dette ordner seg. Bare spør gynekologen om alt du lurer på. Jeg hadde også noen som fulgte meg til timen for konisering og det hjalp veldig mye. Sender deg en god klem. Og til dere som kjenner på noe, kontakt lege! De hjelper dere godt og følger opp. Absolutt hvert det.
Sender deg en god klem.
Jeg sender deg også en god klem, og en takk for at du belyser dette ❤️
Jeg er noen år eldre enn deg, men tok min årlige celleprøve i fjor sommer. Denne viste celleforandring, og dermed ble det ny prøve i juni. To uker senere fikk jeg et brev i posten som fortalte at jeg måtte ta en vevsprøve (biopsi). Jeg falt nesten helt sammen. De to neste dagene var jeg både lei meg, redd og usikker. Hva skjer med kroppen min? Jeg trodde bare «alle andre» fikk det, og jeg hadde ingen symptomer på at noe ikke var helt bra med kroppen min. Som hun over sier – det var mer psykisk tøft enn fysisk, jeg var så sliten på mandag ettermiddag, etter å ha gruet meg. Nå må jeg vente tre uker på svar, og jeg er veldig spent. Prøven var ikke vond, men ubehagelig. Fikk to eller tre bedøvelser. De kjente jeg nesten ikke siden jeg tok smertestillende en time før avtalt time. Det anbefales 👍👍 Jeg liker ikke celleprøve, syns «nedre del» er så privat, men det er SÅ viktig å ta vare på kroppen. Takk for at vi bor i Norge! ❤️
Krysser fingrene for gode svar for deg, og igjen – takk for at du belyser dette ❤️Du har både betrygget meg med innleggene dine omrking dette, men du har også reddet liv, det er jeg sikker på.
Mvh M
Er det lurt å skjekke meg selv om jeg bare er 17?☺️
Hei Maja <3 Man skal kun sjekke seg om man har sympotomer og i samråd med lege når man er under 25 år – Så det er ingenting å bekymre seg for om ikke <3
Føler med deg. Hadde celleforandringer selv. Hadde akkurat tatt celleprøve som var fin. Ba om ny 3 mnd etter, hadde det på følelsen. Da var det moderate. Kort tid etter på sykehuset når jeg tok vebsprøve så var det vin 3 høygradige. På 3 mnd, utviklet seg raskt. Fikk heldigvis konusering raskt, var satt opp om 3mnd, men jeg ringte å maste for å få fremskyndet, og det fikk jeg😊Dette er ti år siden, fikk hpv og celleforandring noen år etter igjen, også høyrisikovirus😣måtte ta ny vebsprøve. Denne gangen i narkose. Vært frisk de siste 4 åra🤗Viktig å sjekke seg! Masse lykke til, dette går kjempebra👍
Hei
Kjempe bra at du står frem med dette, jeg har selv hatt celleforandringer og operert pga det. Men man får ikke symptomer av celleforandringer.. Så det er feilinformasjon…
Hei 🙂 Takk! Celleforandringer gir i seg selv ingen symptomer, men får de utvikle seg kan de gi symptomer! Alle blødninger, smerter eller ting man ikke vet hva er med kroppen skal og burde sjekkes! Jeg har kommet langt nok på vei, og utviklet symptomer! Ha en nydelig dag 🙂