Det er på tide!

Hei fra Stockholm.💛

I skrivende stund sitter jeg og spiser havregrøt med overmoden banan. Jeg synes det er så innmari kjipt å kaste mat, og har et mål om å kaste minst mulig, selv en enkel banan. Frem til nå har vi hatt “norsk” havregryn i kjøkkenskapet, men den er herved tom, og jeg sørger nærmest her jeg spiser noe som ikke kan måle seg med den hjemmefra en gang. Ikke det at jeg tror på de som sier at havregryn er dritdigg i utgangspunktet, men den kan være bedre enn den jeg spiser nå, ganske mye også. Men, nå var det egentlig ikke havregryn vi skulle prate om, haha! Men, da veit du det. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det nærmer seg med stormskritt et helt år siden jeg var på hockeykamp sist, på grunn av korona. Du kan derfor tro at jeg hoppet i taket da C fikk ordnet så jeg får sett på kveldens kamp LIVE. Altså… For det første så kan jeg ikke huske sist jeg skulle noe sånt, og for det andre så er det, sorry ordbruken, faen meg på tide. 😂 

Etter at jeg hadde ringt pappa i begeistring, etter at han hadde vært en smule misunnelig og glad på mine vegne, så fikk jeg nesten hetta. Jeg har jo glemt hvordan man gjør ting? Og jeg gir korona skylda. Jeg som vanligvis føler at jeg bor i hallen under sesong, har jo ikke vært på innsiden av den nye hallen til C engang. Det gjelder heldigvis en av de andre jentene fra laget som jeg skal dra sammen med også, og jeg håper ikke det er siste gang i løpet av sesongen. MEN! Jeg tar til takke med det jeg får, verdsetter det som er og ler litt av hvor sinnssykt dette har blitt. Selv om jeg må ærlig innrømme at det river litt i hjertet overfor de der hjemme, som skulle gjort alt for å få være her og være med, men jeg får heie litt ekstra for dem. 

Og ta på meg noe annet enn joggebuksa. Nei, makan. Jeg håper vi kan le av dette og min begeistring for å ENDELIG få dra på en kamp igjen om en stund. Og dere? Minn meg på det når jeg er møkkalei av hockey, kamper og å være småkald på rumpa når verden blir litt friskere a .😂

I dag derimot, så ser jeg frem til å bli småkald på rumpa. Den stumpen der har nemlig sittet altfor mye i sofaen det siste året, og trenger virkelig å lufte seg litt. 

Jeg håper at onsdagen din er bra, og at du har et eller annet å se frem til, lite eller stort. Sender en cyber-klem herfra, til dit du er!