NÄr jeg var yngre husker jeg sÄ godt hvem forbildene mine var, eller, jeg vil egentlig ikke kalle det forbilder. For det var ikke disse som motiverte meg til Ä bruke stemmen min, til Ä stÄ pÄ eller som motiverte meg pÄ grÄ dager. Men det var disse som jeg sÄ gjerne Þnsket Ä se ut som, og vÊre som. Jeg har skjÞnt at det var en umulig oppgave. SÄ nÄr jeg hastet inn pÄ salget pÄ H&M i en alder av 13 Är, kun for Ä kle meg likt som Taylor Swift, var det fordi jeg ville se ut som henne. Eller som nÄr jeg nesten vurderte Ä klippe, og farge hÄret mitt som Rihanna sitt. 

PĂ„ et tidspunkt ble kropp mer i fokus. Det kan for sĂ„ vidt hende at det har vĂŠrt det i alle Ă„r, men det kan umulig vĂŠre sĂ„ mye kropp som det er nĂ„. Du vet, “kropp selger”. Og det gjĂžr det, det er et faktum. Legger man ut et bilde av kropp, tiltrekker det seg enormt mye mer oppmerksomhet enn om man ikke gjĂžr det. 

Den siste uken har det vÊrt mye fokus pÄ bildet som Rihanna delte pÄ sin Instagramkonto, der man tydelig ser at hun har redigert bilde. Jeg skal Êrlig innrÞmme at jeg ikke la merke til det fÞr folk begynte Ä kommentere det. I kommentarfeltet har folk rast, og stilt spÞrsmÄl om hvorfor hun gjÞr det. Men det kan jo ha en sammenheng med bildet hun postet for et par uker siden, der folk kommenterte som fÞlger: 

NÄr andre kjendiser ogsÄ redigerer bildene sine sÄ kan det ogsÄ har en sammenheng med artikler som dette:

Disse menneskene lager idealer som vi strekker oss etter, men disse er ogsÄ et produkt av det utseendefikserte samfunnet vÄrt. Disse er ogsÄ bare mennesker, og det er klart at de ogsÄ har menneskelige komplekser for sine kropper. Det er klart de ogsÄ fÞler pÄ en usikkerhet knyttet til egen kropp, og ikke minst forventninger til hvordan de skal se ut. 

Ja, de burde gĂ„ frem som gode forbilder – Men, hvis forventningene er Ă„ vĂŠre uoppnĂ„elig, sĂ„ forstĂ„r jeg at det kan bli ganske vanskelig. Problemet er at vi sammenlikner oss til det ekstreme, og at det finnes jenter som ikke vil ligne pĂ„ seg selv lenger. Jenter som gĂ„r inn i skjĂžnnhetssalonger og ber om Ă„ fĂ„ likne pĂ„ forbildene sine. Og ja, det er muligens ikke noe nytt. Men nĂ„r jeg Ăžnsket samme hĂ„rssveis som Rihanna handlet det bare om hĂ„ret. Det handlet ikke om leppene mine, kinnbena mine, brystene mine eller midjen min. 

Disse kjendisene lager uoppnÄelige idealer, og de er uoppnÄelige. Men mest av alt er de uoppnÄelige fordi de er seg selv. SÄ ja, det er kleint nÄr kjendisene blir fersket i Ä redigere bildene sine. Men skal jeg vÊre helt Êrlig sÄ blir jeg nesten litt glad, for jeg har gjort det sÄ mange ganger selv. Fordi jeg ikke har opplevd at bildet har vÊrt godt nok i utgangspunktet. Samtidig mÄ vi huske at det for mange ikke heter puberteten, men penger. Og at penger kan fikse nesten alt, ogsÄ Instagram-vennlig materiale og kropper. 

Dette forsvarer ikke redigering eller retusjering, for hver gang vi gjÞr det, styrker vi urealistiske idealer. Men, kanskje det derfor burde bli kult Ä heller sammenlikne oss med oss selv. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg forsĂžker iherdig Ă„ holde fĂžlge med det som skjer i det politiske Norge om dagen, men hvis jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig fĂžles det nesten ut som en umulig oppgave. “Norske verdier” har hatt en sentral plass siden starten av valgkampen. Sp sin nestleder Ola Borten Moe og kulturminister Linda Hofstad Helleland (HĂžyre) proklamerte nylig at norske verdier er under angrep og at vi nordmenn er for dĂ„rlige til Ă„ forsvare dem i mĂžte med det som er fremmed. Den store verdidebatten om norske verdier startet under Evangeliesenterets sommerstevne da Arbeiderpartiets Martin Kolberg tok et oppgjĂžr med Sylvi Listhaug (Frp) og mente hun handlet i strid med kristne verdier, og det kan nesten virke som at Kristendommen er Ă„rets sommermote. 

Alle er enige om at de norske verdiene er viktig, men hvilke verdier er det egentlig vi snakker om? 

Er det bacon pÄ sÞndagsmorgen? Er det taco pÄ fredager? Er det lÞnningspils? 

Er det familie? NestekjĂŠrlighet? Kristendommen?

Er det medmenneskelighet? KontantstÞtten? Eller samholdet vi viste under 22.juli 2011?

I mine Þyne ser nesten valgkampen ut som en kamp om norske verdier. Det stemmer at det moderne Norge er preget av den kristne kulturarven, men statskirken er avviklet, og stadig fÊrre er troende. I 2016 gjennomfÞrte Ipsos en undersÞkelse av nordmenns tro pÄ vegne av NRK. Det viste seg gjennom undersÞkelsen at 39 prosent ikke trodde pÄ Gud, mens 23 prosent svarte at de ikke visste om de trodde eller ikke. De troende var altsÄ i mindretall. 

Norge er sÄ mye mer enn et kristent land, og i bunn og grunn tror jeg at det viktigste for det norske folk er Ä fÄ vÊre i fred. Jeg tror det fleste av oss har nok med Ä holde fÞlge med hverdagen, trene til Birken og jojo-slanke oss, og dermed er det viktigst for oss at rammene rundt dette fungerer best mulig. 

Vi kan godt ta en prat om norske verdier, men disse verdiene handler ikke nÞdvendigvis om religion, hvor du kommer fra eller hvilken inntekt du har. De norske verdiene handler om respekt for enkeltmenneske, forstÄelse for ulikhetene, nestekjÊrlighet og tro pÄ demokratiet. Samtidig er det viktig Ä minne oss pÄ at mange av disse verdiene ikke er norske. 

Det er fantastisk at det blir satt fokus pÄ norske verdier, men enkelte politikere gjÞr det totalt feil. For vi viser ikke noen form for norske verdier gjennom forbud, hat og stengte grenser. Vi mÄ tÞrre Ä bruke de norske verdiene, verdiene som handler om folkelighet, likestilling og religionsfrihet. Samtidig mÄ det vÊre greit Ä innrÞmme at vi ikke har behov for mennesker som ikke Þnsker Ä fÞye seg etter disse. 

Vi kan like greit slutte Ä snakke om norske verdier hvis vi ikke har tenkt til Ä vÊre samstemt om dem, og bruke dem. For Norge er i forandring, og i vi kan ikke la vÊre Ä vÊre med pÄ utviklingen som er fordi politikerne er for opptatt av Ä diskutere om religion og verdier. Valget til hÞsten handler om fryktelig mye mer enn norske verdier, Kristendom og Islam. Uansett, sÄ tror jeg ikke at jeg kommer til Ä slutte og spise bacon fordi naboen min ikke er kristen. 

Jeg vet hvert fall én ting om norske verdier, og det er at hat ikke er en av de. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Foto: MAGNE TURØY/BA
 

Jeg har fulgt ivrig med pĂ„ diskusjonene rundt den sĂ„kalte kjendis-svanen “Havnesjefen”. Jeg har stort sett fĂ„tt med meg alle kronikkene, kommentarene og sakene som har vĂŠrt publisert. Jeg ser nĂ„ at dyrevernorganisasjonen NOAH har anmeldt Os kommune for svanedrap. De spesifiserer at det er selve avlivningsmetoden som er anmeldt, og i utgangspunktet er ikke det noe jeg kan uttale meg om med tanke pĂ„ mangel av kunnskap. 

Men jeg syntes det er festlig hvordan denne saken opptar kjÊre I-lands Norge. For i avstemninger pÄ Facebook er det tydelig at flertallet mener at svanen overhode ikke burde vÊrt avlivet. Men hvilken posisjon er egentlig jeg, her hjemme i Oslo, til Ä uttale meg om svanen, og har ikke jeg egentlig viktigere ting Ä bry meg om? 

“Havnesjefen” var vakker Ă„ se pĂ„, og han har gjentatte ganger vĂŠrt Ă„ se i media – Noe som ogsĂ„ har gjort den til et populĂŠrt dyr. Mange mener at svanen ble farlig fordi vi mennesker gjorde den det, men jeg stiller spĂžrsmĂ„l ved om fuglen var noe mindre farlig fordi det er vĂ„r menneskers feil at den er som den er? Det er jo en rekke ganger bevist at svaner er et av Norges mest hissige og farlige dyr, og det er ogsĂ„ flere eksempler pĂ„ at andre svaner har gĂ„tt til angrep pĂ„ mennesker. 

Uansett, sĂ„ finner jeg egentlig debatten ironisk. Jeg har en forkjĂŠrlighet til dyr, og jeg mener at dyr burde behandles med respekt, kjĂŠrlighet og omtenksomhet. Jeg stiller meg ogsĂ„ bak at avlivningen muligens ikke var forsvarlig eller etisk riktig. Men, mens Os kommune blir anmeldt og mens det blir holdt minnestunder for “Havnesjefen” er det mennesker pĂ„ flukt, sult og naturkatastrofer. Det er menneskehandel og seksuelt misbruk, det er krig i Syria og Donald Trump er president i USA. Her hjemme og i Os kommune opptar det oss mer at en svane er mannevond, og i stedet for Ă„ verve oss som blodgivere, melder vi oss som havnevakter for Ă„ vakte svanene. 

Jeg vet egentlig ikke om jeg skal le eller grÄte, og jeg bemerker at jeg ikke tar noe standpunkt i forhold til om svanen fortjente Ä leve eller ei. Men, helt seriÞst folkens. 

Vi har faktisk viktigere til Ä bry oss om. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

For en tid tilbake stilte jeg en eier av en klesbutikk spÞrsmÄlet om hvorfor hun ikke ville ansette kvinner med minoritetsbakgrunn. Svaret hennes var at de fikk sÄ mange barn, og at det alltid var de som mÄtte vÊre hjemme fra jobb nÄr barna ble syke. 

De siste dagene har det blitt satt et enormt fokus pÄ netthets og rasisme, etter at Sophie Elise slapp sin nye musikkvideo sÞndag. I kommentarfeltene er de fleste enige om at de rasistiske og hatefulle ytringene som har kommet er helt bak mÄl, samtidig som jeg tror at mange av oss glemmer den sÄkalte hverdagsrasismen som hele tiden er tilstede i samfunnet vÄrt. For til tross for at vi har kommet til 2017 er det ikke unormalt Ä slenge ut kommentarer om hudfarge, religion eller bakgrunn. Senest i helgen som var hÞrte jeg en kommentar som lÞd: 

– LĂ„ du seriĂžst med en neger? Var hun helt gal og beit og sĂ„nn? 

Akkurat som det er en forventing til hvordan du skal oppfÞre deg pÄ bakgrunn av hudfargen din. For ikke Ä snakke om at det virker som at det er spesielt Ä ligge med noen fordi de ikke er hvite. 

Under Norway Cup forrige uke fortalte lillesĂžsteren min om at noen hadde kalt en av motspillerne for “jĂŠvla svarting”, i et forsĂžk pĂ„ Ă„ psyke ut motspilleren. I denne settingen er det snakk om 15 Ă„rs gamle jenter, og disse 15 Ă„rs gamle jentene har ikke skapt seg disse holdningene selv. 

Hverdagsrasismen og disse nedverdigende holdningene er Ä finne og de er Ä finne nesten hele tiden. NÄr vi debatterer om hijab, innvandrere og religion, tror jeg at mange av oss glemmer hvordan vi egentlig legger det frem og at mange av oss glemmer at vi faktisk snakker om mennesker. For de fleste av oss er enige om at rasisme, sjikanering og mobbing er feil, allikevel er det sÄ mange av oss som gjÞr det. 

I gÄr kveld publiserte SKAM-skuespiller Ulrikke Falch dette pÄ Facebook:

“Jamarion Robinson, skutt og drept (76 kuler i kroppen) forlatt for Ă„ dĂž i sin kjĂŠrestes leilighet. Rashan Charles, 20 Ă„r gammel, dĂžde pĂ„ mystisk vis i politiets varetekt. ShyÂŽKemmia ShyÂŽRess Pate, forsvant september 1998, er enda ikke funnet. Jeremira Snell, 16 Ă„r gammel, forsvant i Juli, enda ikke funnet. Deonna Brown, 13 Ă„r gammel, forsvant i Juli, enda ikke funnet. Dejuan Guillory, skutt tre ganger og drept. INGEN av disse tilfellene fikk oppmerksomhet i presse eller media. Samtidig i Norge: kommentarfeltet i Sophie Elise sin musikkvideo er fullt av rasistiske utsagn, og plutselig er pressen og media villige til Ă„ snakke om rasisme. Fantastisk at Sophie setter fokus pĂ„ dette temaet, men det er noe som skurrer med mediedekningen as.”


Faksimile / Salon

(Dette er et bilde av Dejuan Guillory (27) og to av barna hans. Han ble skutt av en politimann 6.juli og etterlot seg 3 barn. Dette har jeg ikke funnet et eneste oppslag om i norske medier. Det virker som vi interesserer oss mer for lettkledde damer pÄ panseret pÄ en bil, enn hendelser som dette)

Ulrikke har rett. Jeg vet ikke om det er fordi det ikke interesserer oss, eller fordi det ikke blir ansett som viktig – Men det er noe som skurrer. Jeg vil tĂžrre Ă„ pĂ„stĂ„ at fremmedfrykt er et av punktene, og det skremmer meg nĂ„r norske politiske partier som Alliansen uttaler seg pĂ„ fĂžlgende mĂ„te:
Lederen Hans Jorgen Lysglimt Johansen publiserte nylig dette pÄ sin Facebook-side:

Faksimile // Jakob Semb Aasmundsen

Jeg bemerker: “Vi vil ikkje ha noko av at tyrkarar ligg med blonde damer og vatnar ut det norske med blandingsbarn”

Det er altsĂ„ et faktum at hverdagsrasismen eksisterer, og det er skremmende. Hvis jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig, sĂ„ gjĂžr det litt vondt Ă„ vite at det finnes mennesker som fĂžler seg seg bedre, viktigere og mer verdt enn andre. Det er mye vi trenger en debatt om, og hvor vidt vannscootrere skal vĂŠre lov eller ei, er faktisk ikke en av de nĂždvendige debattene. Vi trenger fokus pĂ„ likeverd og respekt – For hudfargen din forteller ikke noe om hvordan du er som menneske. 

Dette handler om hudfarge og respekt, for jeg er nemlig ikke mer verdt fordi jeg er hvit. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

“Hva faen er det Sophie Elise prĂžver pĂ„â€. Det var den fĂžrste kommentaren jeg sĂ„ etter at den nye singelen “All Your Friends” av Sophie Elise ble sluppet pĂ„ fredag. For noen timer siden dĂžmte Jostein Pedersen den tidligere Melodi Grand Prix-kommentatoren sangen med fĂžlgende ord:

– Dette er bare rĂŠl og holder du ut de 3 minutter 27 sekundene elendigheten varer, er du en tĂ„lmodighetens klippe. Hun hĂžres som hun kommer fra Nebraska, har diksjon som en humle og alt er sĂ„ fĂžlelseslĂžst og intetsigende som en sex-dukke fra diskret & privat avsender med 327 kroner i porto. 

Jeg har ikke planer om Ă„ komme med en kjĂŠrlighetserklĂŠring til Sophie, for det er ikke det hun trenger. Hun trenger ikke Ă„ hĂžre hvor fin, pen og deilig hun var i musikkvideoen hennes som ble sluppet i gĂ„r kveld. Hun trenger og hun fortjener Ă„ hĂžre at hun har jobba bra, at hun har fĂ„tt til noe stort og at hun er dyktig. For hvem som helst kan ikke gi ut en lĂ„t som det hun har gjort, og om engelsken hennes ikke er helt pĂ„ topp – Hvilken rolle spiller det? 

Kommentarfeltene og halvgamle mannfolk som ikke holder fÞlge med trendene i 2017 har (til tider dessverre) rett til Ä mene akkurat hva de vil. De har lov til Ä stille spÞrsmÄlstegn til hva Sophie Elise driver med, om hvorfor hun bruker en mÞrkhudet attraktiv ung mann i musikkvideoen sin og diskutere utseende hennes sÄ mye de vil. Det eneste er at det er forbanna synd at det overlapper prestasjonen. For uansett hvordan vi vrir og vender pÄ dette, sÄ er det en prestasjon. Vi kan like det eller ei, men vi mÄ da for guds skyld klare Ä diskutere denne prestasjonen saklig. Utseende til Sophie Elise har nemlig ingenting med dette Ä gjÞre, og det har heller ikke hudfargen til hennes motspiller i musikkvideoen Ä gjÞre. Samtidig er det helt pÄ jordet at folk benytter denne muligheten til Ä komme med hatytringer, rasistiske meldinger og sjikanering. 

Jeg er pÄ ingen mÄte en musikkekspert. Jeg hÞrer stort sett pÄ topplistene i Norge, sangene som spilles i bilen og pÄ treningssenteret. Jeg skal derfor ikke begi meg ut pÄ en analyse av verken teksten, kvaliteten eller stemmen, men jeg Þnsker Ä oppfordre til at folk kan vÊre saklige i debatten. Jeg forstÄr ogsÄ at det selvfÞlgelig er noen som ikke syntes noe om sangen, noe som selvfÞlgelig er helt naturlig, men seriÞst folkens:

 

Vi kan hate det, vi kan elske det og vi kan akseptere at det er sĂ„nn det er. Men ikke kom her og si at det er lett Ă„ vĂŠre en ung, fremadstormende og eksentrisk kvinne som forsĂžker Ă„ fĂ„ til noe. For det at folk bĂ„de vil, tĂžr og prĂžver, fortjener applaus – Uansett hvordan resultatet blir. Vi trenger kvinner med ben i nesa som bĂ„de ytrer seg, synger, mener og protesterer, for det er nemlig disse som gir resultater. Det er disse som er fremtiden. Og det er disse barna til de som hater i kommentarfeltene ser opp til. 

Og folkens, det er bare en sang – SĂ„ det er bare Ä trykke neste. (Uten Ă„ legge igjen en kommentar om at artisten er en hore eller har sex med dyr – Som er en referanse til den andre personen i musikkvideoen). 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

 

Australia melder at de vil forby overvektige modeller, og jeg kan ikke annet enn Ä si at det blir for dumt. Det er ikke dumt fordi man gir uttrykk for at overvekt ikke er sunt, men fordi man boikotter en gruppe mennesker, og slenger i ansiktet pÄ dem at de ikke er bra nok. For det eneste man gjÞr nÄr man boikotter overvektige modeller er at man sier at de ikke er fine nok til Ä vise seg frem. 

Og hva vil man da at de egentlig skal gjÞre? 

Slutte Ä spise? Ta en slankeoperasjon? Begynne pÄ en diett? FÄ den feite rÊvva si opp fra sofaen? 

Poenget til Australia er at de ikke Þnsker at overvekt skal hylles pÄ den mÄten det gjÞres. Men jeg tror ikke nÞdvendigvis at overvekten hylles fordi man mener at overvekt er bra. Man hyller det fordi de tÞr, og fordi det er viktig med mangfold. 

Hver eneste gang dette temaet blir diskutert er det noen som mener at man mÄ slutte og syntes at det er greit at feite damer kler av seg, for det man signaliserer da er at det er greit Ä vÊre feit. Men hva kategoriserer egentlig feit? Og hvor mange mennesker er det egentlig Australia Þnsker at skal miste muligheten til Ä vise seg frem? 

Mangfoldet pĂ„ catwalken er allerede for smalt, og at et helt land Ăžnsker Ă„ forby en gruppe mennesker er ikke noe annet enn trist. For jeg savner allerede flere mĂžrkhudede, rullestolbrukere, hijabkledde kvinner og korte mennesker i motebildet. For mote er ikke kroppen som bĂŠrer det, det er klĂŠrne utenpĂ„ – Og de trenger vi alle. 

Jeg mener at problemet ligger pĂ„ at vi er sĂ„ sinnsykt opptatt av stĂžrrelser. For tidligere var size 0 idealet i motebransjen, og heldigvis har idealet utviklet seg. Med dette mener jeg ikke at den stĂžrrelsen nĂždvendigvis er helt feil, men at det er fint at det ogsĂ„ er Ă„pnet opp for flere stĂžrrelser. Jeg er ikke tilhenger av begrepet “Plus Size” heller, for altfor ofte blir begrepet brukt i forbindelse med stĂžrrelse 38 og 40 – Noe som er to av gjennomsnittsstĂžrrelsene for norske kvinner, og pĂ„ den mĂ„ten ekskluderer man fortsatt en enormt stor gruppe av befolkningen. Jeg er heller ikke tilhenger av det fordi det ogsĂ„ blir et ideal, og idealene er det som gir fasiter, og som sier at noe annet er feil. 

Jeg tror ingen mennesker ser et menneske som er overvektig og tenker at “Oi, jeg vil legge pĂ„ meg 40 kg”. SĂ„ er det ikke bedre at alle har noe Ă„ sammenlikne seg med, i stedet for Ă„ ha en spesifikk mal som sier forteller om hvordan resten av verden Ăžnsker at de skal se ut som? 

Og kjÊre Australia: Hvis dere mener at denne kroppen er feil, kan dere forby kenguruene, Cody Simpson og AC/DC ogsÄ. For det blir like dumt. 

 

@Sarina_nowak

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

PÄ mandag publiserte VG en sak om at Erna Solberg Þnsker Ä fortsette som partileder, uansett utfall av valget. NÄ diskuteres bildevalget til VG kraftig i sosiale medier, og i gÄr var bildet et av hovedtemaene pÄ Dagsnytt 18 hos NRK. Jeg stiller spÞrsmÄl om det er fordi Erna Solberg er stÞrre enn gjennomsnittet, samtidig som jeg syntes at det er synd at statsministeren sin kropp blir ansett som sÄ viktig. 

Hans Rustad i www.document.no er en av de som har reagert i en kronikk. Han har blant annet uttalt seg om at “menn kan ha en omfangsrik kropp og det kan gi inntrykk av makt, sĂ„nn er det ikke for kvinner”. Han bemerker ogsĂ„ at kropp betyr mye i dagens samfunn, og at han mener at media tramper pĂ„ kvinner som har en stor kropp. 

I mine Ăžyne er Erna Solberg sterk, lojal og mektig – Og at statsministeren ikke kan avbildes i helfigur fordi hun er stĂžrre enn gjennomsnittet, uten at noen reagerer er ikke annet enn trist. Erna er nemlig statsminister med hele kroppen sin, og det er ikke kroppen, stĂžrrelsen eller vekten hennes som verken burde, eller skal vĂŠre i fokus. Vi kan godt diskutere om bildet var lite fordelaktig, eller om VG kunne valgt et annet bilde. Samtidig vil jeg tĂžrre Ă„ vedde pĂ„ at ingen hadde reagert hvis det sto en slank kvinne der, eller en stor mann, som ble fotografert i samme vinkel. I dette tilfelle gjĂžr man kroppen til statsministeren svak, samtidig som man lager et problem ut ifra kvinnekroppen.  

Erna Solberg fremstĂ„r folkelig, og jeg syntes det er flott at hun ikke tar seg selv sĂ„ hĂžytidelig. Kvinnelige toppledere burde slippe Ă„ bli karakterisert ut i fra utseende, og Erna sin vekt har pĂ„ ingen mĂ„te noen ting Ă„ gjĂžre med hennes makt Ă„ gjĂžre. Jeg reagerer mer pĂ„ at folk henger seg opp i at statsministeren er tjukk – Og at de automatisk stempler dette som et “stygt” bilde. Flere stiller spĂžrsmĂ„l om Erna sitt selvbilde, ogsĂ„ under Dagsnytt 18 pĂ„ NRK i gĂ„r kveld, og jeg syntes det er synd at kvinner som ikke har den optimale idealkroppen blir satt i en bĂ„s der det forventes at de skal vĂŠre usikre pĂ„ seg selv. Erna Solberg er 56 Ă„r gammel, og jeg hĂ„per og tror at hun vet at hennes verdi mĂ„les i mer enn kroppen hennes.

Hvis vi skulle kommentert og brydd oss hver eneste gang er politiker ble avbildet uheldig hadde det vÊrt mer fokus pÄ det enn pÄ politikken.
Selv verdens mektigste menneske viser tydelig at ikke han klarer Ă„ holde munn nĂ„r han mĂžter kvinner, og presterer gang pĂ„ gang Ă„ kommentere utseende, kropp og sex. Diverse medier klarer gang pĂ„ gang Ă„ kommentere sterke, selvstendige kvinner sine kropper – Og vi som nasjon fĂžler ivrig med. Akkurat som det lages fler saker om kroppen til Dronning Sonja, enn om det gode arbeidet hun gjĂžr. Det er sant som Hans Rustad sier, vi er sykelig opptatt av kropp. Men for meg har det ingenting Ă„ si om landets statsminister en tynn eller tjukk. 

Det finnes sĂ„ mye viktigere ting Ă„ bry seg om enn utseende, statsministeren sin kropp og vekt. Politikk er et av punktene, og du mĂ„ ikke ha en idealkropp for Ă„ vĂŠre statsminister – Takk og lov. Det hadde vĂŠrt sĂ„ kult om vi kunne fokusere pĂ„ hva Erna, og andre norske kjendiser, ledere og politikere gjĂžr, fremfor hvordan de ser ut. 

Vi mÄ ikke glemme at det er politikken som fÄr landet vÄrt fremover, ikke kroppen til Erna Solberg. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

En ny dansk hudpleieserie lover kvinner “The Perfect V” hvis du smĂžrer, folierer, highlighter og fukter underlivet ditt. SkjĂžnnhetsindustrien er kjent for Ă„ skape idealer og lage nye trender, og det er heller ingen hemmelighet at skjĂžnnhetsindustrien tjener godt pĂ„ vĂ„r usikkerhet. Vi strekker oss etter idealene de skaper, men skal ikke underlivet vĂ„rt fĂ„ lov til Ă„ vĂŠre i fred? Uten Ă„ mĂ„tte fremheves av en highlighter? 

Dette tyder jo pÄ at det ikke under noen omstendigheter finnes grenser for hva folk Þnsker Ä tjene penger pÄ. For folk mÄ gjerne smÞre seg inn med det ene og det andre, men ikke fordi man tror det er det som skal til for Ä fÄ en perfekt, eller et sunt underliv. 

Det er ingen nyhet at skjÞnnhetsindustrien spiller pÄ at kvinnekroppen ikke er god nok, og at de er flinke til Ä slenge produkter pÄ bordet som skal fremheve fingrene dine med riktig neglelakk, mascaraer for at du skal fÄ lengre vipper og riktige bukser for Ä lage en illusjon av en stÞrre rumpe. At de nÄ ogsÄ klarer Ä produsere en rekke kremer som skal fremheve underlivet er ikke noe annet en bedritent og tÄpelig. 
 

“The Perfect V” er et utvalg av skjĂžnnhetsprodukter som er utformet for Ă„ holde “V” for vaginaen, i form. Det er utformet for at du skal fĂžle deg lekker nedentil hele tiden – Til et hvert tidspunkt. Antakeligvis ogsĂ„ nĂ„r du har mensen, utflod og andre kvinnelige underlivslaster. Kremene skal altsĂ„ rengjĂžre underlivet, noe som for sĂ„ vidt er greit. De er ogsĂ„ laget for at du skal kunne foliere underlivet, som betyr at kremene skal fjerne det ytterste laget av dĂžde hudceller nĂ„r du skrubber pĂ„ den. Et av produktene skal ogsĂ„ highligte vaginaen, noe som betyr Ă„ gi vaginaen glans. De har selvfĂžlgelig ikke glemt antiage-ingredienser i produktene – For HVEM vil vel ha rynker pĂ„ tissen?

Hvis Ă©n av de Ă„tte kremene ikke fungerer tilbyr de ogsĂ„ en skjĂžnnhetsbehandling pĂ„ en skjĂžnnhetsklinikk. Det betyr at nĂ„r du har fĂ„tt et rynkefritt ansikt, stĂžrre lepper, smalere midje og en veltrent rumpe, kan du dra Ă„ gi “dĂ„sa” en real skjĂžnnhetsbehandling. Du kan faktisk til og med polere den. 

Jeg finner dette svĂŠrt problematisk og ikke minst trist, og det kommer ikke av at jeg er motstander av at man tar vare pĂ„ seg selv. For det er viktig Ă„ ta vare pĂ„ underlivet, vaginaen, dĂ„sa eller slufsa (hva man nĂ„ liker Ă„ kalle det), men ikke fordi det skal vĂŠre enda et perfekt omrĂ„de. Jeg finner dette aller mest problematisk fordi de gjĂžr enda en del av kvinnekroppen “perfekt”. For gjennom slagordet sitt og gjennom produktene sine sier de at det er fullt mulig Ă„ fĂ„ en perfekt vagina, sĂ„ lenge den har pĂ„smurt glans, er polert og kan gjenspeile en 12-Ă„ring sitt underliv. 

Budskapet til “The Perfect V” er altsĂ„ at du ikke er god nok fĂžr underlivet ditt glinser, fĂžr det er polert og hĂ„rfritt. Dette blir en forenkling av intimkirurgi, samtidig som det forsterker egne tanker om sitt eget underliv. 

Vaginaen min skinner ikke, og det er heller ikke polert. Men det fungerer fortsatt HELT fint, selvom den ikke er pynta. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Bildekilde // Elitedaily

// Marty

 

 

 

“Hei! Jeg har nĂ„ sittet Ă„ sett pĂ„ flere bilder av deg. Jeg mĂ„ innrĂžmme at du er vakker, men ikke sĂŠrlig sexy. Jeg savner den tiden der dere damer lot oss menn styre og ikke sutra fordi vi tok dere pĂ„ rumpa. Det er deilig Ă„ vĂŠre sexy :-)”


 

Slik lyder fÞrste melding fra Kjetil (54). Den popper opp pÄ skjermen pÄ telefonen min, og jeg blir sittende som et stort spÞrsmÄlstegn. Et par minutter senere tikker det inn enda en melding. Kjetil (54) ber meg sende noen bilder som er mer sexy. Jeg vet ikke hva Kjetil tror, hÄper eller tenker, men for min del trÄkker han langt over en grense, hvis han ikke trÄkker over flere. Jeg lurer aller mest pÄ hvorfor Kjetil tar seg rett til Ä spÞrre noen, og kanskje spesielt meg pÄ 19 Är, om noen sexy bilder. Spesielt nÄr det viser seg at hans egen datter er 16 Är. Datteren han la ut bilde av fra en flott strand i Hellas forrige uke. 

For et par uker siden ble det postet flere artikler om spredning av nakenbilder av unge. Det viser seg at 1 av 10 unge mellom 13 og 16 Är oppgir Ä ha sendt nakenbilder det siste Äret. I 2015 hÄndterte Slettmeg.no 7.826 slike saker. At enkelte i foreldregenerasjonen oppfordrer til dette gir meg bakoversveis. 

Hvis det sitter noen flere menn der ute, som har tenkt til Ä sende slike meldinger til veldig mye yngre jenter tenkte jeg at jeg skulle dele mitt svar til Kjetil sÄ alle kan lese det. For i mitt hode hÞrer holdningene til Kjetil vikingtiden til, og jeg lar meg skremme. 

Hei Kjetil (54). Takk for melding, men jeg mÄ innrÞmme at jeg blir litt skremt. Jeg er 19 Är gammel, altsÄ 3 Är eldre enn det ser ut som den ene datteren din er. Jeg har pÄ ingen mÄte et behov for at du skal syntes at jeg er sexy, og jeg synes det er skremmende at du i det hele tatt vurderer meg som sexy. Ingen jenter skal finne seg i Ä bli tatt pÄ rumpa for Ä tilfredsstille menn sine behov, og vi kvinner er pÄ ingen mÄte laget for Ä bli styrt. 

Jeg hĂ„per ikke at datteren din blir oppdratt med en pappa som syntes det er greit at gutta i gymmen harsellerer med kroppen hennes, med en pappa som syntes det er greit at folk spĂžr om “sexy” bilder av henne eller med en pappa som syntes det er fint at hun blir objektivisert – eller styrt. Datteren din skal ALDRI finne seg i at noen tar seg frem slik de Ăžnsker, og jeg tror du trenger en oppvask av egne holdninger. 

En mann pĂ„ 54 Ă„r som vil ha “sexy” bilder av en 19 Ă„rs gammel jente
 DET er lite sexy det. 

God helg. 

– Martine 19 Ă„r. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

NÄr jeg var liten hoppet jeg av glede nÄr det tikket inn en bursdagsinvitasjon. Det var alltid et hÞydepunkt og en sikkelig glede! I invitasjonene sto det alltid at jeg, eller mamma mÄtte ringe Ä gi beskjed om jeg kom eller ikke, innen en spesifikk dato. Hva skjedde? 

En gang fikk jeg omgangssyken samme dag som jeg skulle i bursdag til en god venninne. Da grÄt jeg hele kvelden. NÄ er det en unnskyldning for Ä slippe unna. (Stakkars de som faktisk fÄr det). 

Noen husker bursdagen sin for alltid, og ikke fordi de klarte Ă„ blĂ„se ut alle lysene pĂ„ kaka, fordi gjestene ble i timesvis eller fordi man fikk en ordentlig fin gave. De husker den fordi godteriet ble tĂžmt tilbake i posen det kom fra, fordi store deler av kaken ble fryst ned og fordi nesten ingen kom. Dette gjelder ikke bare for barn som ferier, for det siste Ă„ret har jeg sett det i de fleste bursdagene jeg har vĂŠrt invitert i. Ofte er unnskyldningene til at man ikke kan komme at man er sliten, at man har sĂ„ mye Ă„ gjĂžre eller at det skjer noe annet kult. For selvom 20 stykker har trykket “SKAL” pĂ„ Facebook, er det visstnok veldig mange dette ikke gjelder for. Og hvorfor blir bursdager plutselig sett pĂ„ som et slit og noe som ikke er sĂ„ hĂžytidelig? 

 

“Det verste er at dette skal vére gode venner av bursdagsbarnet”

 

Jeg merker det pÄ meg selv ogsÄ. Gleden av Ä bli invitert i bursdag er ikke det samme som fÞr, men jeg vet at gleden og iveren rundt det Ä faktisk invitere er stor. Det er stas Ä henge opp ballonger, lage god mat, stelle i stand og kjenne forventingene til det som skal bli den beste bursdagsfeiringen noen gang. Men det er vondt Ä komme i en bursdag der bursdagsbarnet har brukt flere dager pÄ Ä planlegge og stelle i stand, og se at det er sÄ mange som faktisk ikke Þnsker Ä ta del i det. Enda verre er det at sÄ mange velger noe annet, men det verste er at dette skal vÊre gode venner av bursdagsbarnet. 

Jeg vet ikke om bursdag blir sett pÄ som uhÞytidelig for mange, eller om vi rett og slett har for mye kult Ä gjÞre. For nÄr invitasjonen popper opp pÄ Facebook to uker fÞr feiringen skal finne sted, mÄ de fleste se om de har noe annet Ä gjÞre, og gjerne til de siste dagene fÞr feiringen, mens noen aldri sier ifra. Er dette fordi vi mÄ se om vi har noe kulere Ä gjÞre? Det har nemlig skjedd flere ganger at noen har kommet i en bursdag for Ä spise, for Ä sÄ dra videre til et annet sted. Og hvordan fÞles egentlig det for bursdagsbarnet?

Jeg vet med meg selv at jeg hadde fÞlt meg liten. Jeg vet at jeg hadde fÞlt meg verdilÞs, ensom og tom. Og det smerter meg at man som venn Þnsker Ä legge de fÞlelsene i fanget pÄ den man er invitert til. 

Det er helt i orden Ä ikke kunne, men for min del handler det om respekt. Det handler om at man faktisk mÄ klare Ä si ifra i god tid, og at man faktisk mÄ forsÞke Ä prioritere Ä dra dit man er invitert. 

Det er nemlig ikke den som inviterer som er problemet, til tross for at det fÞles sÄnn. Det er de som velger Ä ikke dukke opp. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Bildekilde

// Marty 

 

Â