Kategori: Tanker 💭

Når jeg var yngre husker jeg så godt hvem forbildene mine var, eller, jeg vil egentlig ikke kalle det forbilder. For det var ikke disse som motiverte meg til å bruke stemmen min, til å stå på eller som motiverte meg på grå dager. Men det var disse som jeg så gjerne ønsket å se ut som, og være som. Jeg har skjønt at det var en umulig oppgave. Så når jeg hastet inn på salget på H&M i en alder av 13 år, kun for å kle meg likt som Taylor Swift, var det fordi jeg ville se ut som henne. Eller som når jeg nesten vurderte å klippe, og farge håret mitt som Rihanna sitt. 

På et tidspunkt ble kropp mer i fokus. Det kan for så vidt hende at det har vært det i alle år, men det kan umulig være så mye kropp som det er nå. Du vet, “kropp selger”. Og det gjør det, det er et faktum. Legger man ut et bilde av kropp, tiltrekker det seg enormt mye mer oppmerksomhet enn om man ikke gjør det. 

Den siste uken har det vært mye fokus på bildet som Rihanna delte på sin Instagramkonto, der man tydelig ser at hun har redigert bilde. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke la merke til det før folk begynte å kommentere det. I kommentarfeltet har folk rast, og stilt spørsmål om hvorfor hun gjør det. Men det kan jo ha en sammenheng med bildet hun postet for et par uker siden, der folk kommenterte som følger: 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når andre kjendiser også redigerer bildene sine så kan det også har en sammenheng med artikler som dette:

Disse menneskene lager idealer som vi strekker oss etter, men disse er også et produkt av det utseendefikserte samfunnet vårt. Disse er også bare mennesker, og det er klart at de også har menneskelige komplekser for sine kropper. Det er klart de også føler på en usikkerhet knyttet til egen kropp, og ikke minst forventninger til hvordan de skal se ut. 

Ja, de burde gå frem som gode forbilder – Men, hvis forventningene er å være uoppnåelig, så forstår jeg at det kan bli ganske vanskelig. Problemet er at vi sammenlikner oss til det ekstreme, og at det finnes jenter som ikke vil ligne på seg selv lenger. Jenter som går inn i skjønnhetssalonger og ber om å få likne på forbildene sine. Og ja, det er muligens ikke noe nytt. Men når jeg ønsket samme hårssveis som Rihanna handlet det bare om håret. Det handlet ikke om leppene mine, kinnbena mine, brystene mine eller midjen min. 

Disse kjendisene lager uoppnåelige idealer, og de er uoppnåelige. Men mest av alt er de uoppnåelige fordi de er seg selv. Så ja, det er kleint når kjendisene blir fersket i å redigere bildene sine. Men skal jeg være helt ærlig så blir jeg nesten litt glad, for jeg har gjort det så mange ganger selv. Fordi jeg ikke har opplevd at bildet har vært godt nok i utgangspunktet. Samtidig må vi huske at det for mange ikke heter puberteten, men penger. Og at penger kan fikse nesten alt, også Instagram-vennlig materiale og kropper. 

Dette forsvarer ikke redigering eller retusjering, for hver gang vi gjør det, styrker vi urealistiske idealer. Men, kanskje det derfor burde bli kult å heller sammenlikne oss med oss selv. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg forsøker iherdig å holde følge med det som skjer i det politiske Norge om dagen, men hvis jeg skal være helt ærlig føles det nesten ut som en umulig oppgave. “Norske verdier” har hatt en sentral plass siden starten av valgkampen. Sp sin nestleder Ola Borten Moe og kulturminister Linda Hofstad Helleland (Høyre) proklamerte nylig at norske verdier er under angrep og at vi nordmenn er for dårlige til å forsvare dem i møte med det som er fremmed. Den store verdidebatten om norske verdier startet under Evangeliesenterets sommerstevne da Arbeiderpartiets Martin Kolberg tok et oppgjør med Sylvi Listhaug (Frp) og mente hun handlet i strid med kristne verdier, og det kan nesten virke som at Kristendommen er årets sommermote. 

Alle er enige om at de norske verdiene er viktig, men hvilke verdier er det egentlig vi snakker om? 

Er det bacon på søndagsmorgen? Er det taco på fredager? Er det lønningspils? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er det familie? Nestekjærlighet? Kristendommen?

Er det medmenneskelighet? Kontantstøtten? Eller samholdet vi viste under 22.juli 2011?

I mine øyne ser nesten valgkampen ut som en kamp om norske verdier. Det stemmer at det moderne Norge er preget av den kristne kulturarven, men statskirken er avviklet, og stadig færre er troende. I 2016 gjennomførte Ipsos en undersøkelse av nordmenns tro på vegne av NRK. Det viste seg gjennom undersøkelsen at 39 prosent ikke trodde på Gud, mens 23 prosent svarte at de ikke visste om de trodde eller ikke. De troende var altså i mindretall. 

Norge er så mye mer enn et kristent land, og i bunn og grunn tror jeg at det viktigste for det norske folk er å få være i fred. Jeg tror det fleste av oss har nok med å holde følge med hverdagen, trene til Birken og jojo-slanke oss, og dermed er det viktigst for oss at rammene rundt dette fungerer best mulig. 

Vi kan godt ta en prat om norske verdier, men disse verdiene handler ikke nødvendigvis om religion, hvor du kommer fra eller hvilken inntekt du har. De norske verdiene handler om respekt for enkeltmenneske, forståelse for ulikhetene, nestekjærlighet og tro på demokratiet. Samtidig er det viktig å minne oss på at mange av disse verdiene ikke er norske. 

Det er fantastisk at det blir satt fokus på norske verdier, men enkelte politikere gjør det totalt feil. For vi viser ikke noen form for norske verdier gjennom forbud, hat og stengte grenser. Vi må tørre å bruke de norske verdiene, verdiene som handler om folkelighet, likestilling og religionsfrihet. Samtidig må det være greit å innrømme at vi ikke har behov for mennesker som ikke ønsker å føye seg etter disse. 

Vi kan like greit slutte å snakke om norske verdier hvis vi ikke har tenkt til å være samstemt om dem, og bruke dem. For Norge er i forandring, og i vi kan ikke la være å være med på utviklingen som er fordi politikerne er for opptatt av å diskutere om religion og verdier. Valget til høsten handler om fryktelig mye mer enn norske verdier, Kristendom og Islam. Uansett, så tror jeg ikke at jeg kommer til å slutte og spise bacon fordi naboen min ikke er kristen. 

Jeg vet hvert fall én ting om norske verdier, og det er at hat ikke er en av de. 

Foto: MAGNE TURØY/BA
 

Jeg har fulgt ivrig med på diskusjonene rundt den såkalte kjendis-svanen “Havnesjefen”. Jeg har stort sett fått med meg alle kronikkene, kommentarene og sakene som har vært publisert. Jeg ser nå at dyrevernorganisasjonen NOAH har anmeldt Os kommune for svanedrap. De spesifiserer at det er selve avlivningsmetoden som er anmeldt, og i utgangspunktet er ikke det noe jeg kan uttale meg om med tanke på mangel av kunnskap. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men jeg syntes det er festlig hvordan denne saken opptar kjære I-lands Norge. For i avstemninger på Facebook er det tydelig at flertallet mener at svanen overhode ikke burde vært avlivet. Men hvilken posisjon er egentlig jeg, her hjemme i Oslo, til å uttale meg om svanen, og har ikke jeg egentlig viktigere ting å bry meg om? 

“Havnesjefen” var vakker å se på, og han har gjentatte ganger vært å se i media – Noe som også har gjort den til et populært dyr. Mange mener at svanen ble farlig fordi vi mennesker gjorde den det, men jeg stiller spørsmål ved om fuglen var noe mindre farlig fordi det er vår menneskers feil at den er som den er? Det er jo en rekke ganger bevist at svaner er et av Norges mest hissige og farlige dyr, og det er også flere eksempler på at andre svaner har gått til angrep på mennesker. 

Uansett, så finner jeg egentlig debatten ironisk. Jeg har en forkjærlighet til dyr, og jeg mener at dyr burde behandles med respekt, kjærlighet og omtenksomhet. Jeg stiller meg også bak at avlivningen muligens ikke var forsvarlig eller etisk riktig. Men, mens Os kommune blir anmeldt og mens det blir holdt minnestunder for “Havnesjefen” er det mennesker på flukt, sult og naturkatastrofer. Det er menneskehandel og seksuelt misbruk, det er krig i Syria og Donald Trump er president i USA. Her hjemme og i Os kommune opptar det oss mer at en svane er mannevond, og i stedet for å verve oss som blodgivere, melder vi oss som havnevakter for å vakte svanene. 

Jeg vet egentlig ikke om jeg skal le eller gråte, og jeg bemerker at jeg ikke tar noe standpunkt i forhold til om svanen fortjente å leve eller ei. Men, helt seriøst folkens. 

Vi har faktisk viktigere til å bry oss om. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

For en tid tilbake stilte jeg en eier av en klesbutikk spørsmålet om hvorfor hun ikke ville ansette kvinner med minoritetsbakgrunn. Svaret hennes var at de fikk så mange barn, og at det alltid var de som måtte være hjemme fra jobb når barna ble syke. 

De siste dagene har det blitt satt et enormt fokus på netthets og rasisme, etter at Sophie Elise slapp sin nye musikkvideo søndag. I kommentarfeltene er de fleste enige om at de rasistiske og hatefulle ytringene som har kommet er helt bak mål, samtidig som jeg tror at mange av oss glemmer den såkalte hverdagsrasismen som hele tiden er tilstede i samfunnet vårt. For til tross for at vi har kommet til 2017 er det ikke unormalt å slenge ut kommentarer om hudfarge, religion eller bakgrunn. Senest i helgen som var hørte jeg en kommentar som lød: 

– Lå du seriøst med en neger? Var hun helt gal og beit og sånn? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Akkurat som det er en forventing til hvordan du skal oppføre deg på bakgrunn av hudfargen din. For ikke å snakke om at det virker som at det er spesielt å ligge med noen fordi de ikke er hvite. 

Under Norway Cup forrige uke fortalte lillesøsteren min om at noen hadde kalt en av motspillerne for “jævla svarting”, i et forsøk på å psyke ut motspilleren. I denne settingen er det snakk om 15 års gamle jenter, og disse 15 års gamle jentene har ikke skapt seg disse holdningene selv. 

Hverdagsrasismen og disse nedverdigende holdningene er å finne og de er å finne nesten hele tiden. Når vi debatterer om hijab, innvandrere og religion, tror jeg at mange av oss glemmer hvordan vi egentlig legger det frem og at mange av oss glemmer at vi faktisk snakker om mennesker. For de fleste av oss er enige om at rasisme, sjikanering og mobbing er feil, allikevel er det så mange av oss som gjør det. 

I går kveld publiserte SKAM-skuespiller Ulrikke Falch dette på Facebook:

“Jamarion Robinson, skutt og drept (76 kuler i kroppen) forlatt for å dø i sin kjærestes leilighet. Rashan Charles, 20 år gammel, døde på mystisk vis i politiets varetekt. Shy´Kemmia Shy´Ress Pate, forsvant september 1998, er enda ikke funnet. Jeremira Snell, 16 år gammel, forsvant i Juli, enda ikke funnet. Deonna Brown, 13 år gammel, forsvant i Juli, enda ikke funnet. Dejuan Guillory, skutt tre ganger og drept. INGEN av disse tilfellene fikk oppmerksomhet i presse eller media. Samtidig i Norge: kommentarfeltet i Sophie Elise sin musikkvideo er fullt av rasistiske utsagn, og plutselig er pressen og media villige til å snakke om rasisme. Fantastisk at Sophie setter fokus på dette temaet, men det er noe som skurrer med mediedekningen as.”

Faksimile / Salon

(Dette er et bilde av Dejuan Guillory (27) og to av barna hans. Han ble skutt av en politimann 6.juli og etterlot seg 3 barn. Dette har jeg ikke funnet et eneste oppslag om i norske medier. Det virker som vi interesserer oss mer for lettkledde damer på panseret på en bil, enn hendelser som dette)

Ulrikke har rett. Jeg vet ikke om det er fordi det ikke interesserer oss, eller fordi det ikke blir ansett som viktig – Men det er noe som skurrer. Jeg vil tørre å påstå at fremmedfrykt er et av punktene, og det skremmer meg når norske politiske partier som Alliansen uttaler seg på følgende måte:
Lederen Hans Jorgen Lysglimt Johansen publiserte nylig dette på sin Facebook-side:

Faksimile // Jakob Semb Aasmundsen

Jeg bemerker: “Vi vil ikkje ha noko av at tyrkarar ligg med blonde damer og vatnar ut det norske med blandingsbarn”

Det er altså et faktum at hverdagsrasismen eksisterer, og det er skremmende. Hvis jeg skal være helt ærlig, så gjør det litt vondt å vite at det finnes mennesker som føler seg seg bedre, viktigere og mer verdt enn andre. Det er mye vi trenger en debatt om, og hvor vidt vannscootrere skal være lov eller ei, er faktisk ikke en av de nødvendige debattene. Vi trenger fokus på likeverd og respekt – For hudfargen din forteller ikke noe om hvordan du er som menneske. 

Dette handler om hudfarge og respekt, for jeg er nemlig ikke mer verdt fordi jeg er hvit. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

“Hva faen er det Sophie Elise prøver på”. Det var den første kommentaren jeg så etter at den nye singelen “All Your Friends” av Sophie Elise ble sluppet på fredag. For noen timer siden dømte Jostein Pedersen den tidligere Melodi Grand Prix-kommentatoren sangen med følgende ord:

– Dette er bare ræl og holder du ut de 3 minutter 27 sekundene elendigheten varer, er du en tålmodighetens klippe. Hun høres som hun kommer fra Nebraska, har diksjon som en humle og alt er så følelsesløst og intetsigende som en sex-dukke fra diskret & privat avsender med 327 kroner i porto. 

Jeg har ikke planer om å komme med en kjærlighetserklæring til Sophie, for det er ikke det hun trenger. Hun trenger ikke å høre hvor fin, pen og deilig hun var i musikkvideoen hennes som ble sluppet i går kveld. Hun trenger og hun fortjener å høre at hun har jobba bra, at hun har fått til noe stort og at hun er dyktig. For hvem som helst kan ikke gi ut en låt som det hun har gjort, og om engelsken hennes ikke er helt på topp – Hvilken rolle spiller det? 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kommentarfeltene og halvgamle mannfolk som ikke holder følge med trendene i 2017 har (til tider dessverre) rett til å mene akkurat hva de vil. De har lov til å stille spørsmålstegn til hva Sophie Elise driver med, om hvorfor hun bruker en mørkhudet attraktiv ung mann i musikkvideoen sin og diskutere utseende hennes så mye de vil. Det eneste er at det er forbanna synd at det overlapper prestasjonen. For uansett hvordan vi vrir og vender på dette, så er det en prestasjon. Vi kan like det eller ei, men vi må da for guds skyld klare å diskutere denne prestasjonen saklig. Utseende til Sophie Elise har nemlig ingenting med dette å gjøre, og det har heller ikke hudfargen til hennes motspiller i musikkvideoen å gjøre. Samtidig er det helt på jordet at folk benytter denne muligheten til å komme med hatytringer, rasistiske meldinger og sjikanering. 

Jeg er på ingen måte en musikkekspert. Jeg hører stort sett på topplistene i Norge, sangene som spilles i bilen og på treningssenteret. Jeg skal derfor ikke begi meg ut på en analyse av verken teksten, kvaliteten eller stemmen, men jeg ønsker å oppfordre til at folk kan være saklige i debatten. Jeg forstår også at det selvfølgelig er noen som ikke syntes noe om sangen, noe som selvfølgelig er helt naturlig, men seriøst folkens:

Vi kan hate det, vi kan elske det og vi kan akseptere at det er sånn det er. Men ikke kom her og si at det er lett å være en ung, fremadstormende og eksentrisk kvinne som forsøker å få til noe. For det at folk både vil, tør og prøver, fortjener applaus – Uansett hvordan resultatet blir. Vi trenger kvinner med ben i nesa som både ytrer seg, synger, mener og protesterer, for det er nemlig disse som gir resultater. Det er disse som er fremtiden. Og det er disse barna til de som hater i kommentarfeltene ser opp til. 

Og folkens, det er bare en sang – Så det er bare å trykke neste. (Uten å legge igjen en kommentar om at artisten er en hore eller har sex med dyr – Som er en referanse til den andre personen i musikkvideoen). 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

Australia melder at de vil forby overvektige modeller, og jeg kan ikke annet enn å si at det blir for dumt. Det er ikke dumt fordi man gir uttrykk for at overvekt ikke er sunt, men fordi man boikotter en gruppe mennesker, og slenger i ansiktet på dem at de ikke er bra nok. For det eneste man gjør når man boikotter overvektige modeller er at man sier at de ikke er fine nok til å vise seg frem. 

Og hva vil man da at de egentlig skal gjøre? 

Slutte å spise? Ta en slankeoperasjon? Begynne på en diett? Få den feite rævva si opp fra sofaen? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Poenget til Australia er at de ikke ønsker at overvekt skal hylles på den måten det gjøres. Men jeg tror ikke nødvendigvis at overvekten hylles fordi man mener at overvekt er bra. Man hyller det fordi de tør, og fordi det er viktig med mangfold. 

Hver eneste gang dette temaet blir diskutert er det noen som mener at man må slutte og syntes at det er greit at feite damer kler av seg, for det man signaliserer da er at det er greit å være feit. Men hva kategoriserer egentlig feit? Og hvor mange mennesker er det egentlig Australia ønsker at skal miste muligheten til å vise seg frem? 

Mangfoldet på catwalken er allerede for smalt, og at et helt land ønsker å forby en gruppe mennesker er ikke noe annet enn trist. For jeg savner allerede flere mørkhudede, rullestolbrukere, hijabkledde kvinner og korte mennesker i motebildet. For mote er ikke kroppen som bærer det, det er klærne utenpå – Og de trenger vi alle. 

Jeg mener at problemet ligger på at vi er så sinnsykt opptatt av størrelser. For tidligere var size 0 idealet i motebransjen, og heldigvis har idealet utviklet seg. Med dette mener jeg ikke at den størrelsen nødvendigvis er helt feil, men at det er fint at det også er åpnet opp for flere størrelser. Jeg er ikke tilhenger av begrepet “Plus Size” heller, for altfor ofte blir begrepet brukt i forbindelse med størrelse 38 og 40 – Noe som er to av gjennomsnittsstørrelsene for norske kvinner, og på den måten ekskluderer man fortsatt en enormt stor gruppe av befolkningen. Jeg er heller ikke tilhenger av det fordi det også blir et ideal, og idealene er det som gir fasiter, og som sier at noe annet er feil. 

Jeg tror ingen mennesker ser et menneske som er overvektig og tenker at “Oi, jeg vil legge på meg 40 kg”. Så er det ikke bedre at alle har noe å sammenlikne seg med, i stedet for å ha en spesifikk mal som sier forteller om hvordan resten av verden ønsker at de skal se ut som? 

Og kjære Australia: Hvis dere mener at denne kroppen er feil, kan dere forby kenguruene, Cody Simpson og AC/DC også. For det blir like dumt. 

@Sarina_nowak

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

På mandag publiserte VG en sak om at Erna Solberg ønsker å fortsette som partileder, uansett utfall av valget. Nå diskuteres bildevalget til VG kraftig i sosiale medier, og i går var bildet et av hovedtemaene på Dagsnytt 18 hos NRK. Jeg stiller spørsmål om det er fordi Erna Solberg er større enn gjennomsnittet, samtidig som jeg syntes at det er synd at statsministeren sin kropp blir ansett som så viktig. 

Hans Rustad i www.document.no er en av de som har reagert i en kronikk. Han har blant annet uttalt seg om at “menn kan ha en omfangsrik kropp og det kan gi inntrykk av makt, sånn er det ikke for kvinner”. Han bemerker også at kropp betyr mye i dagens samfunn, og at han mener at media tramper på kvinner som har en stor kropp. 

I mine øyne er Erna Solberg sterk, lojal og mektig – Og at statsministeren ikke kan avbildes i helfigur fordi hun er større enn gjennomsnittet, uten at noen reagerer er ikke annet enn trist. Erna er nemlig statsminister med hele kroppen sin, og det er ikke kroppen, størrelsen eller vekten hennes som verken burde, eller skal være i fokus. Vi kan godt diskutere om bildet var lite fordelaktig, eller om VG kunne valgt et annet bilde. Samtidig vil jeg tørre å vedde på at ingen hadde reagert hvis det sto en slank kvinne der, eller en stor mann, som ble fotografert i samme vinkel. I dette tilfelle gjør man kroppen til statsministeren svak, samtidig som man lager et problem ut ifra kvinnekroppen.  

Erna Solberg fremstår folkelig, og jeg syntes det er flott at hun ikke tar seg selv så høytidelig. Kvinnelige toppledere burde slippe å bli karakterisert ut i fra utseende, og Erna sin vekt har på ingen måte noen ting å gjøre med hennes makt å gjøre. Jeg reagerer mer på at folk henger seg opp i at statsministeren er tjukk – Og at de automatisk stempler dette som et “stygt” bilde. Flere stiller spørsmål om Erna sitt selvbilde, også under Dagsnytt 18 på NRK i går kveld, og jeg syntes det er synd at kvinner som ikke har den optimale idealkroppen blir satt i en bås der det forventes at de skal være usikre på seg selv. Erna Solberg er 56 år gammel, og jeg håper og tror at hun vet at hennes verdi måles i mer enn kroppen hennes.

Hvis vi skulle kommentert og brydd oss hver eneste gang er politiker ble avbildet uheldig hadde det vært mer fokus på det enn på politikken.
Selv verdens mektigste menneske viser tydelig at ikke han klarer å holde munn når han møter kvinner, og presterer gang på gang å kommentere utseende, kropp og sex. Diverse medier klarer gang på gang å kommentere sterke, selvstendige kvinner sine kropper – Og vi som nasjon føler ivrig med. Akkurat som det lages fler saker om kroppen til Dronning Sonja, enn om det gode arbeidet hun gjør. Det er sant som Hans Rustad sier, vi er sykelig opptatt av kropp. Men for meg har det ingenting å si om landets statsminister en tynn eller tjukk. 

Det finnes så mye viktigere ting å bry seg om enn utseende, statsministeren sin kropp og vekt. Politikk er et av punktene, og du må ikke ha en idealkropp for å være statsminister – Takk og lov. Det hadde vært så kult om vi kunne fokusere på hva Erna, og andre norske kjendiser, ledere og politikere gjør, fremfor hvordan de ser ut. 

Vi må ikke glemme at det er politikken som får landet vårt fremover, ikke kroppen til Erna Solberg. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

En ny dansk hudpleieserie lover kvinner “The Perfect V” hvis du smører, folierer, highlighter og fukter underlivet ditt. Skjønnhetsindustrien er kjent for å skape idealer og lage nye trender, og det er heller ingen hemmelighet at skjønnhetsindustrien tjener godt på vår usikkerhet. Vi strekker oss etter idealene de skaper, men skal ikke underlivet vårt få lov til å være i fred? Uten å måtte fremheves av en highlighter? 

Dette tyder jo på at det ikke under noen omstendigheter finnes grenser for hva folk ønsker å tjene penger på. For folk må gjerne smøre seg inn med det ene og det andre, men ikke fordi man tror det er det som skal til for å få en perfekt, eller et sunt underliv. 

Det er ingen nyhet at skjønnhetsindustrien spiller på at kvinnekroppen ikke er god nok, og at de er flinke til å slenge produkter på bordet som skal fremheve fingrene dine med riktig neglelakk, mascaraer for at du skal få lengre vipper og riktige bukser for å lage en illusjon av en større rumpe. At de nå også klarer å produsere en rekke kremer som skal fremheve underlivet er ikke noe annet en bedritent og tåpelig. 
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“The Perfect V” er et utvalg av skjønnhetsprodukter som er utformet for å holde “V” for vaginaen, i form. Det er utformet for at du skal føle deg lekker nedentil hele tiden – Til et hvert tidspunkt. Antakeligvis også når du har mensen, utflod og andre kvinnelige underlivslaster. Kremene skal altså rengjøre underlivet, noe som for så vidt er greit. De er også laget for at du skal kunne foliere underlivet, som betyr at kremene skal fjerne det ytterste laget av døde hudceller når du skrubber på den. Et av produktene skal også highligte vaginaen, noe som betyr å gi vaginaen glans. De har selvfølgelig ikke glemt antiage-ingredienser i produktene – For HVEM vil vel ha rynker på tissen?

Hvis én av de åtte kremene ikke fungerer tilbyr de også en skjønnhetsbehandling på en skjønnhetsklinikk. Det betyr at når du har fått et rynkefritt ansikt, større lepper, smalere midje og en veltrent rumpe, kan du dra å gi “dåsa” en real skjønnhetsbehandling. Du kan faktisk til og med polere den. 

Jeg finner dette svært problematisk og ikke minst trist, og det kommer ikke av at jeg er motstander av at man tar vare på seg selv. For det er viktig å ta vare på underlivet, vaginaen, dåsa eller slufsa (hva man nå liker å kalle det), men ikke fordi det skal være enda et perfekt område. Jeg finner dette aller mest problematisk fordi de gjør enda en del av kvinnekroppen “perfekt”. For gjennom slagordet sitt og gjennom produktene sine sier de at det er fullt mulig å få en perfekt vagina, så lenge den har påsmurt glans, er polert og kan gjenspeile en 12-åring sitt underliv. 

Budskapet til “The Perfect V” er altså at du ikke er god nok før underlivet ditt glinser, før det er polert og hårfritt. Dette blir en forenkling av intimkirurgi, samtidig som det forsterker egne tanker om sitt eget underliv. 

Vaginaen min skinner ikke, og det er heller ikke polert. Men det fungerer fortsatt HELT fint, selvom den ikke er pynta. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Bildekilde // Elitedaily

// Marty

“Hei! Jeg har nå sittet å sett på flere bilder av deg. Jeg må innrømme at du er vakker, men ikke særlig sexy. Jeg savner den tiden der dere damer lot oss menn styre og ikke sutra fordi vi tok dere på rumpa. Det er deilig å være sexy :-)”

Slik lyder første melding fra Kjetil (54). Den popper opp på skjermen på telefonen min, og jeg blir sittende som et stort spørsmålstegn. Et par minutter senere tikker det inn enda en melding. Kjetil (54) ber meg sende noen bilder som er mer sexy. Jeg vet ikke hva Kjetil tror, håper eller tenker, men for min del tråkker han langt over en grense, hvis han ikke tråkker over flere. Jeg lurer aller mest på hvorfor Kjetil tar seg rett til å spørre noen, og kanskje spesielt meg på 19 år, om noen sexy bilder. Spesielt når det viser seg at hans egen datter er 16 år. Datteren han la ut bilde av fra en flott strand i Hellas forrige uke. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For et par uker siden ble det postet flere artikler om spredning av nakenbilder av unge. Det viser seg at 1 av 10 unge mellom 13 og 16 år oppgir å ha sendt nakenbilder det siste året. I 2015 håndterte Slettmeg.no 7.826 slike saker. At enkelte i foreldregenerasjonen oppfordrer til dette gir meg bakoversveis. 

Hvis det sitter noen flere menn der ute, som har tenkt til å sende slike meldinger til veldig mye yngre jenter tenkte jeg at jeg skulle dele mitt svar til Kjetil så alle kan lese det. For i mitt hode hører holdningene til Kjetil vikingtiden til, og jeg lar meg skremme. 

Hei Kjetil (54). Takk for melding, men jeg må innrømme at jeg blir litt skremt. Jeg er 19 år gammel, altså 3 år eldre enn det ser ut som den ene datteren din er. Jeg har på ingen måte et behov for at du skal syntes at jeg er sexy, og jeg synes det er skremmende at du i det hele tatt vurderer meg som sexy. Ingen jenter skal finne seg i å bli tatt på rumpa for å tilfredsstille menn sine behov, og vi kvinner er på ingen måte laget for å bli styrt. 

Jeg håper ikke at datteren din blir oppdratt med en pappa som syntes det er greit at gutta i gymmen harsellerer med kroppen hennes, med en pappa som syntes det er greit at folk spør om “sexy” bilder av henne eller med en pappa som syntes det er fint at hun blir objektivisert – eller styrt. Datteren din skal ALDRI finne seg i at noen tar seg frem slik de ønsker, og jeg tror du trenger en oppvask av egne holdninger. 

En mann på 54 år som vil ha “sexy” bilder av en 19 års gammel jente… DET er lite sexy det. 

God helg. 

– Martine 19 år. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Når jeg var liten hoppet jeg av glede når det tikket inn en bursdagsinvitasjon. Det var alltid et høydepunkt og en sikkelig glede! I invitasjonene sto det alltid at jeg, eller mamma måtte ringe å gi beskjed om jeg kom eller ikke, innen en spesifikk dato. Hva skjedde? 

En gang fikk jeg omgangssyken samme dag som jeg skulle i bursdag til en god venninne. Da gråt jeg hele kvelden. Nå er det en unnskyldning for å slippe unna. (Stakkars de som faktisk får det). 

Noen husker bursdagen sin for alltid, og ikke fordi de klarte å blåse ut alle lysene på kaka, fordi gjestene ble i timesvis eller fordi man fikk en ordentlig fin gave. De husker den fordi godteriet ble tømt tilbake i posen det kom fra, fordi store deler av kaken ble fryst ned og fordi nesten ingen kom. Dette gjelder ikke bare for barn som ferier, for det siste året har jeg sett det i de fleste bursdagene jeg har vært invitert i. Ofte er unnskyldningene til at man ikke kan komme at man er sliten, at man har så mye å gjøre eller at det skjer noe annet kult. For selvom 20 stykker har trykket “SKAL” på Facebook, er det visstnok veldig mange dette ikke gjelder for. Og hvorfor blir bursdager plutselig sett på som et slit og noe som ikke er så høytidelig? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Det verste er at dette skal være gode venner av bursdagsbarnet”

Jeg merker det på meg selv også. Gleden av å bli invitert i bursdag er ikke det samme som før, men jeg vet at gleden og iveren rundt det å faktisk invitere er stor. Det er stas å henge opp ballonger, lage god mat, stelle i stand og kjenne forventingene til det som skal bli den beste bursdagsfeiringen noen gang. Men det er vondt å komme i en bursdag der bursdagsbarnet har brukt flere dager på å planlegge og stelle i stand, og se at det er så mange som faktisk ikke ønsker å ta del i det. Enda verre er det at så mange velger noe annet, men det verste er at dette skal være gode venner av bursdagsbarnet. 

Jeg vet ikke om bursdag blir sett på som uhøytidelig for mange, eller om vi rett og slett har for mye kult å gjøre. For når invitasjonen popper opp på Facebook to uker før feiringen skal finne sted, må de fleste se om de har noe annet å gjøre, og gjerne til de siste dagene før feiringen, mens noen aldri sier ifra. Er dette fordi vi må se om vi har noe kulere å gjøre? Det har nemlig skjedd flere ganger at noen har kommet i en bursdag for å spise, for å så dra videre til et annet sted. Og hvordan føles egentlig det for bursdagsbarnet?

Jeg vet med meg selv at jeg hadde følt meg liten. Jeg vet at jeg hadde følt meg verdiløs, ensom og tom. Og det smerter meg at man som venn ønsker å legge de følelsene i fanget på den man er invitert til. 

Det er helt i orden å ikke kunne, men for min del handler det om respekt. Det handler om at man faktisk må klare å si ifra i god tid, og at man faktisk må forsøke å prioritere å dra dit man er invitert. 

Det er nemlig ikke den som inviterer som er problemet, til tross for at det føles sånn. Det er de som velger å ikke dukke opp. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Bildekilde

// Marty