Vi unge jenter lÊrer at gutter gjerne vil ha oss, gjerne glattbarberte og gjerne pÄ en leilighetsvisning, i en kjÞrende bil eller i en badstue med flere jenter. Det er dette vi blir lÊrt opp til at er sexy og tiltrekkende. Pornoen lÊrer oss nemlig at vi jenter er undertrykte leketÞy som skal fÞye oss, med unntak av de gangene det er lagt opp til at det er sexy at vi undertrykker mannen.  

Jeg har aldri latt meg fascinere av porno. FÞrste gangen jeg sÄ pÄ porno var sammen med flere fra klassen pÄ barneskolen. En av de tÞffe gutta satt pÄ en film der tre menn hadde sex med en jente som var kneblet og med teip foran munnen, og dette var mitt fÞrste mÞte med sex. Det forklarer kanskje hvorfor jeg aldri har sett pÄ porno som spesielt fascinerende og flott. 

Samtidig merket jeg fort at spÞrsmÄlene ble stÞrre og fler jo eldre jeg ble. Jeg var livredd for Ä vÊre syk den ene dagen i Äret vi skulle ha seksual undervisning pÄ skolen, og i ettertid har jeg lurt fÊlt pÄ hva denne undervisninga egentlig lÊrte meg. Jeg husker at det var snakk om mensen pÄ barneskolen, og at det var snakk om kondomer og bananer pÄ ungdomsskolen. For ikke Ä snakke om kjÞnnssykdommer. PÄ en ironisk mÄte lÊrte vi om alt som var fyfy med sex, og om alt vi mÄtte passe oss for. PÄ videregÄende tror jeg ikke at jeg gikk gjennom en eneste time med ordentlig seksualundervisning, nesten som at det var forventet at vi skulle vÊre ferdig utlÊrt.
 

“Jeg lérte aldri at det var vanlig med sex mellom det samme kjþnn, fþr jeg ble vitne til en pornofilm der to jenter hadde sex.”

Det er jo heller ikke noe nytt at dagens seksualundervisning handler for mye om forplantningslÊre og hetero forhold. Jeg lÊrte aldri at det var vanlig med sex mellom det samme kjÞnn, fÞr jeg ble vitne til en pornofilm der to jenter hadde sex. 

Jeg tror ikke lenger det er en hemmelighet at jenter ogsÄ ser pÄ porno. Jeg tror derimot at det hvert fall til en viss alder ikke er noe man prater stort om. Jeg tror mange unge tyr til pornoen fordi man sitter pÄ sÄ mange spÞrsmÄl knyttet til egen seksualitet, og fordi det virker som om porno er den enkleste mÄten Ä lÊre om det pÄ. Og kanskje er det sÄnn at porno er den beste seksualundervisningen vi har. 

NÄ har jeg venninner som snakker hÞyt om at de ser pÄ porno bÄde alene og sammen med kjÊresten, men da gjÞres det ofte for Ä oppnÄ en tenning og som et vorspiel. Jeg tror ogsÄ at disse er ganske sikre pÄ hva de selv liker og hvor grensene deres gÄr. Men hvis du skal hoppe ut i sex for fÞrste gang, og den eneste informasjonskilden du har en kondom og porno, sÄ vil jeg pÄstÄ at du stÄr pÄ en ganske sÄ bar bakke. NÊrmest ufrivillig. 
Jeg forstÄr at det kan bli skuffende for en gutt som tror at porno er svaret pÄ sex, at han ikke klarer Ä holde pÄ i timesvis, eller at jenta han ligger med ikke liker Ä bli slÄtt, sperma i ansiktet eller at hun ikke er sÄ begeistret for gagging (penis sÄ langt ned i halsen som overhode mulig). 

Vi er sĂ„ opptatte av sex, og mange av oss er veldig flinke til Ă„ skryte av bĂ„de hva vi gjĂžr, nĂ„r vi gjĂžr det og hvem vi gjĂžr det med. Men vi er altfor dĂ„rlige til Ă„ snakke om hvordan. Jeg er sikker pĂ„ at vi hadde tjent mye pĂ„ Ă„ ha en bedre og tidligere seksualundervisning, enda stĂžrre Ă„penhet og en annen arena til Ä lĂŠre om sex enn i filmer som heter “Lisa Ann Hardcore Gangbang by 4 dudes ALSO Facial Blast”. 

Ulrikke Falch uttalte seg sĂ„ fint rundt det samme temaet da hun sa: “Forklaringen pĂ„ at jenter opererer underlivet eller leppene eller rumpa, er at all ungdom forsĂžker Ă„ bli som alle andre, Ă„ vĂŠre normale.” Og hun har jo rett. For hvis vi hadde lĂŠrt at det ikke fantes en idealvagina, en idealkropp eller et forventingspress nĂ„r det kom til sex, hadde vi sluppet unna med mye. For ungdom strever etter Ă„ vĂŠre normale, ikke bra nok. 

Sex er sÄ mye mer enn en kondom, litt klining og en varm, og god fÞlelse. Sex er sÄ mye mer enn porno. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 


Foto: Kjersti Westeng

 

// Marty

 

KjÊre Disney, 

Tuller dere med meg?

“Et sunt kosthold hjelper deg til Ă„ se like bra ut om en Disney-prinsesse” 

Fra tid til annen dukker det opp leker, reklamer, bÞker og klÊr som ikke har noe annet budskap til smÄ barn enn at de ikke er bra nok. Denne gangen er det Disney som stÄr bak, og jeg drar meg selv i hÄret og lurer pÄ hvem som tar pÄ seg ansvaret for dette? 

For Disney, dette er ikke noe annet enn ren ansvarsfraskrivelse og en oppskrift pÄ spiseforstyrrelser. 

Dette er uopplyst, tragisk og trist. Barn skal ikke, eller behÞver ikke under noen omstendigheter Ä ha bÞker som oppfordrer dem til Ä se ut som noen andre enn seg selv. Det er ikke et barn sin oppgave Ä holde seg verken sunn eller frisk, og det er ingen andre enn foreldrenes ansvar og sÞrge for fysisk aktivitet, balansert kosthold og sunn mat. Barn skal ha bÞker som forteller de om eventyr med lykkelige slutter, de skal ha bÞker som forteller de om troll, alver og havfruer. De skal ha bÞker som motiverer de til Ä leke, le og synge. Jeg vil pÄstÄ at det er svÊrt uansvarlig Ä sette et matfokus som dette pÄ barn, og ikke minst et slikt utseendefokus.

NÄr jeg var i mÄlgruppen 4-10 Är som denne boken er beregnet pÄ, var min aller stÞrste drÞm Ä se ut som en prinsesse. Jeg dro pÄ trening i prinsessekjoler, jeg sov i prinsessekjoler og jeg gjorde alt som sto i min makt for Ä vÊre like fin som prinsessene. I dag er jeg forbanna glad for at jeg aldri ble det. 

Dette er en oppskrift pÄ spiseforstyrrelser Disney, og jeg er glad for at jeg ble foret med gulrÞtter, poteter og smÄgodt pÄ lÞrdagene nÄr jeg var sÄ liten, og jeg er enda gladere for at jeg slapp Ä notere det ned.
Jeg skammer meg pÄ deres vegne Disney, og jeg hÄper virkelig at disse bÞkene blir fjernet umiddelbart. 

________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Dear Disney. 

Are you kidding me?

«A healthy diet will help you look as good as a Disney princess.»

Occassionally, toys, advertisement, books and clothing pop up that have no other message to young children than that they?re not good enough. This time, Disney are the ones to blame, and I can?t help but to ask myself whose going to take responsibility for this?

Because, dear Disney, this is nothing but irresponsibleness and a recipe for eating disorders. 

It?s ignorant, tragic and downright sad. Kids shouldn?t have, nor do they need, under any circumstances, books that encourage them to look like someone other than themselves. It is not a child?s duty to stay healthy, and the responsibility lies on no one but the child?s parents to ensure physical activity, a balanced diet and healthy meals. 

Kids need books that tell fairy-tales, happy ever afters,  stories about trolls, elves and mermaids. They need books that motivate them to play, laugh and sing. In my opinion, it is really irresponsible to place such a focus on food on these children, not to mention such a focus on their looks. 

When I was in the target group 4-10 years old, which is the target audience of this book, my biggest dream was to look like a princess. I went to football practices dressed in a princess dress, I slept in a princess dress ? I did everything in my power to look as good as the princesses. Today, I am so relieved I never did. 

This is a recipe for eating disorders, Disney, and I am happy I was fed carrots, potatoes and sweets on the weekends when I was little. I am even happier I didn?t need to note the amount of said sweets. I am ashamed on your behalf, Disney, and I really hope these books are removed immediately.

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Therese Johaug fikk akkurat dommen om at hun er utestengt i 18 mÄneder og mÄ stÄ over OL i SÞr-Korea neste Är. Folk flest syntes det er trist, og det er trist at folkekjÊre Therese Johaug har blitt tatt i doping.
Johaug-saken vitner om at det er en grÄsone i norsk toppidrett som er tÞff, og at norsk toppidrett generelt har et kjempe problem nÄr det kommer til doping og grÄsoner. Samtidig stiller jeg spÞrsmÄl om vi hadde syntes det hadde vÊrt like trist hvis en ishockeyspiller, bryter eller bokser ble tatt pÄ samme mÄte som Johaug. Eller om vi da hadde pÄstÄtt at det hadde vÊrt en selvfÞlge. For hadde det vÊrt en russer, italiener eller svenske som hadde kommet med en tilsvarende historie etter positiv dopingprÞve, hadde nok ikke sympatien kommet like raskt eller vÊrt like ivrig. 

Selv er jeg sammen med en toppidrettsutÞver, sÄ jeg skal trÄ forsiktig, for jeg vet at det er lite som skal til. Samtidig vet jeg at det er slik idretten har blitt bygd opp, og at en toppidrettsutÞver pÄ 90 kilo ikke kan ta den samme hostesaften som et barn pÄ 6 Är. Jeg vet ogsÄ at nÄr min samboer ringte for en tid tilbake for Ä sjekke om noen av produktene han skulle begynne Ä teste var pÄ dopinglista, fikk han til svar om at de var for opptatt med dopingsaken til Johaug. 
 

“Straffen kunne faktisk vĂŠrt strengere, og det er trist at det mĂ„ en slik dom til fĂžr utĂžvere og skiforbundet skal forstĂ„ alvoret og ikke minst konsekvensene av slurv.”
 

I Johaug-saken trakk legen seg, da han mente det var hans ansvar Ä forhindre at noe slikt skulle skje. Men ansvarsfraskrivelsen og uskyldiggjÞringen av norske utÞvere er nÞdt til Ä ta slutt. Det er faktisk utÞverne ene og alene sitt ansvar med hva de fÄr i seg. Dette betyr at det ogsÄ blir deres skyld. Og ja, igjen: Det er forbanna synd at det denne gangen var skidronninga vÄr.
Hadde det vÊrt slik at utÞverne slapp Ä ha noe ansvar kunne absolutt alle toppidrettsutÞvere drevet med systematisk doping, fordi man da bare kunne sparket den som satt pÄ ansvaret. Det er vondt Ä se at Johaug er knust, og jeg forstÄr godt at hun er det. Jeg er en av de kritiske som ikke kan forstÄ hvordan det er Ä bomme pÄ et slikt produkt, men det betyr ikke at historien til Johaug ikke stemmer.
Det er mulig at Johaug i denne situasjonen blir brukt til Ä statuere et eksempel, men jeg vil pÄstÄ at vi mÄ ha sÄpass tiltro til systemet at de har gjort rett. 

Straffen er beintÞff for utÞveren, men helt innenfor med tanke pÄ regelverket. Jeg tror dessverre mange av det norske folk ikke syntes Johaug burde fÄtt en straff i det hele tatt, men hvordan signaler hadde dette sendt?

For ja, Johaug blir dĂžmt fordi hun har dopet seg. Vi kan like det eller ikke, vi kan diskutere om det var et uhell eller ikke – Men doping er doping. Og det er ikke greit. Men hvis jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig sĂ„ tror jeg Johaug hadde fĂ„tt med seg OL hvis hun hadde vĂŠrt mer ydmyk, tatt pĂ„ seg ansvaret og beklaget. Det har ikke hjulpet Johaug at verken skiforbundet og folk flest har stilt seg uforstĂ„elig til dommen. Straffen kunne faktisk vĂŠrt strengere, og det er trist at det mĂ„ en slik dom til fĂžr utĂžvere og skiforbundet skal forstĂ„ alvoret og ikke minst konsekvensene av slurv. 

Jeg hÄper og tror at Therese Johaug klarer Ä komme tilbake. Jeg hÄper ogsÄ at dette ikke blir et ufrivillig karrierepunktum. Dette er trist for Johaug og flaut for skiforbundet. 

PS: Norge har en utÞver som bryter VM idag. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

I gĂ„r kom Sophie Elise med et friskt bidrag til valgkampen. Hun publiserte en film der hun parodierer Sylvi Listhaug og oppfordrer folk til Ă„ ikke stemme pĂ„ Fremskrittspartiet. Flere av Sophie Elise sine venner er ogsĂ„ med, der de blant annet spiller FRP’s Per Sandberg og Siv Jensen. Filmen har selvfĂžlgelig blitt diskutert til de grader, og spĂžrsmĂ„l om Sophie Elise tyr til mobbing kommer pĂ„ banen. SpĂžrsmĂ„l om hennes uvitenhet og mangel pĂ„ kunnskap blir ogsĂ„ mye diskutert, da det viser seg at det er flere faktafeil (direkte lĂžgner) i filmen. Sophie Elise bruker ogsĂ„ et bilde av et dĂždt flyktningsbarn, noe mange ogsĂ„ uttaler at de syntes er usmakelig. 

PÄ den ene siden vil jeg klappe Sophie Elise pÄ skulderen, for hun skal jaggu ha for at hun er tÞff. PÄ den andre siden sitter jeg igjen med en bismak i munnen, uten Ä helt klare og sette ord pÄ hvorfor. Jeg vet ikke om det er fordi filmen ble for brutal, pervers, stÞtende eller for lite opplyst, men noe sier meg at det er en god blanding av alle de faktorene. Jeg hÄper hvert fall hun var klar for kritikk i denne omgangen, for den kom, og den vil fortsette Ä komme.

I Norge er vi sÄ heldige at vi har ytringsfrihet noe som gjÞr at vi bÄde kan synge og mene akkurat hva vi vil, og jeg hadde digga om vi kunne brukt det til Ä fremme noe positivt og heie, fremfor Ä dra andre ned. Sophie Elise uttalte seg til Seher.no, at hun kunne valgt Ä skrive en kronikk, men at hun heller valgte Ä lage et humoristisk innslag. Jeg tror helt Êrlig at hun hadde nÄdd enda bedre frem ved Ä skrive en kronikk, sÄnn for seriÞsiteten sin skyld.


Sophie & jeg i mÞte med Arbeiderpartiet angÄende psykisk helse hos unge for en tid tilbake.
 

Noen pÄstÄr at det burde vÊrt ulovlig Ä publisere filmer som Sophie Elise nÄ har gjort, men det blir det samme som Ä si: Det her liker jeg ikke, sÄ det burde vÊre ulovlig. 

Jeg vil ikke vÊre hÄrsÄr og si at suttinga pÄ korset ble for mye for meg (selv om jeg kan forstÄ at noen finner det stÞtende), for jeg ser at alt hun gjÞr i filmen er gjennomtenkt, til tross for at kommentarfeltene mener noe annet. I bunn og grunn sÄ er dette et humoristisk innslag, men om Sophie Elise hadde turt Ä suge pÄ andre religiÞse symboler enn korset tror jeg neppe. Hun forsÞker iherdig Ä fremme et eksempel, og hun har noen gode poenger til tross for at det viser seg at hun har en rekke faktafeil i filmen. 

Jeg stemte for fÞrste gang forrige uke, og ved forrige valg i 2013 lot 1 av 3 fÞrstegangsvelgere vÊre Ä stemme. Jeg forstÄr at Sophie Elise ikke vil ta et tydelig standpunkt i forhold til hva hun kommer til Ä stemme i Är, men det hadde vÊrt kult med en film som oppfordret oss til hva man burde stemme, fremfor hva man ikke burde stemme. Jeg mÄ innrÞmme at det var en enorm forvirring fÞr jeg tok mitt endelige valg, og jeg er sikker pÄ at filmen til Sophie Elise vil pÄvirke mange i min situasjon. 

SÄ ved spÞrsmÄlet om Sophie Elise mobber, sÄ klarer jeg ikke helt Ä bestemme meg. Men jeg er rimelig sikker pÄ at det ikke er hensikten hennes. 

Filmen forblir en parodi for mange, og jeg tror at Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Per Sandberg tar dette med et smil.

For det burde de hvert fall. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

 

 

 

KjÊre mamma, jeg er sÄ glad for at du ikke er en av de som kaller andre for horer i kommentarfeltet. Jeg er sÄ glad for at du forstÄr at det ligger mer bak alle artiklene i media, og at du forstÄr at det er mennesker det er snakk om. 

KjÊre pappa, jeg er sÄ glad for at du ikke er en av de som skriver at noen ikke fortjener retten pÄ barna sine i kommentarfeltene. Jeg er sÄ glad for at du forstÄr at man kun fÄr innsyn i en liten del av en hverdag pÄ nettet.

KjÊre lillesÞster, jeg er sÄ glad for at du ikke er en av de som kaller andre stygge i kommentarfeltene. Jeg er sÄ glad for at du vet bedre enn Ä rakke ned pÄ andre.

KjÊre storebror, jeg er sÄ glad for at du ikke er en av de som sier at noen ikke fortjener Ä leve i kommentarfeltene. Jeg er sÄ glad for at du vet at det er kriminelt, og forkastelig Ä si. 

KjÊre bestemor, jeg er sÄ glad for at du ikke er en av de som kaller ukjente mennesker for inkompetente og lite verdt i kommentarfeltene. Jeg er sÄ glad for at du ikke dÞmmer mennesker fÞr du kjenner dem. 

KjÊre bestefar, jeg er sÄ glad for at du ikke er en av de som skriver at noen hadde fortjent Ä blitt skutt av Anders Behring Breivik i kommentarfeltene. Jeg er sÄ glad for at du skjÞnner hvordan man oppfÞrer seg.

Og til alle dere andre, som skriver at noen ikke fortjener Ä leve, at noen ikke er verdt noen ting, at noen ser ut som horer eller at noen aldri burde vÊrt fÞdd. Skammer dere, dere aldri? SlÄr det ikke dere at ALT dere skriver blir vÊrende for alltid? ForstÄr dere ikke at barn, barnebarn, sÞsken, venner og sjefer fÄr med seg dette? ForstÄr dere ikke at det er mennesker dere snakker om? 

Hva gjÞr at noen av oss tillater oss Ä sjikanere og rakke ned pÄ andre i offentligheten? Hva gjÞr at noen av oss syntes det er helt greit Ä sitte bak tastaturet vÄrt hjemme, og vurdere hvor vidt en person er verdig til Ä leve? 

Jeg Þnsker Ä fortelle en historie fra det virkelige livet, du vet, det som ikke hender bak skjermen, og prÞv Ä sette deg inn i situasjonen: 

Forestill deg at du kommer pĂ„ jobb en tidlig morgen. I garderoben henger alle jakkene sine langt borte fra din, slik at din blir hengende for seg selv. Ingen ser deg nĂ„r du kommer, og ingen sier hei. Hvis du sier hei, fĂ„r du ikke noe svar annet enn at noen himler med Ăžynene. Rundt mĂžte bordet sitter det noen og snakker om helgens festligheter og ler. De snakker om lĂžnningspilsen som var etter jobben pĂ„ fredagen, den som du fikk med deg etter at noen av kollegaene dine postet det pĂ„ Facebook, og du minnes at det er akkurat det som skjedde ved forrige lĂžnningspils ogsĂ„. Du gruer deg til lunsjen, for du vet at alle da kommer til og samles, og at du kommer til Ă„ bli sittende alene. Den fĂžrste mailen som mĂžter deg er svaret fra en av kollegaene dine i forbindelse med oppgaven du brukte hele forrige uke pĂ„. I den stĂ„r det bare “kan du ikke bedre enn det?”. 

I fÞlge Udir svarte 69,3 % av norske elever i 2016 at de har blitt kalt stygge ting og ertet pÄ nett. 40,5 % svarer at det har blitt spredt ting pÄ nettet som har sÄret dem. 38 % svarer at de har blitt holdt utenfor og baksnakket. Halvparten av elvene som blir mobbet digitalt, opplever ogsÄ tradisjonell mobbing. 

Som du ser er mobbing et stort problem i dagens samfunn, og vi voksne er nÞdt til Ä gÄ foran som gode forbilder. Vi er ikke gode forbilder nÄr vi rakker ned pÄ ukjente mennesker i kommentarfeltene eller nÄr vi forteller Äpenlyst om hvor hÄplÞse noen er. 

Vi trenger empati, forstÄelse og omsorg. Vi trenger forstÄelse for at vi er forskjellig og vi trenger forstÄelse for at vi ikke alltid har rett. Vi kan jo stille oss selv spÞrsmÄlet om hvordan vi hadde fÞlt oss hvis det var oss i historien over. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 
 

Edit: Dette er skrevet i frustrasjon etter kommentarene som har kommet etter at Anna Rasmussen trakk seg fra Skal Vi Danse. 


Bilde: Siri Granheim

// Marty

 

For min del, er det ingen unnskyldning at motivasjonen til Ä endre pÄ utseende er usikkerhet eller at man ikke er fornÞyd med seg selv. For hvis jeg hadde valgt Ä forstÞrre leppene mine, hadde jeg indirekte sagt at jeg syntes det er greit at slike inngrep normaliseres. Jeg hadde altsÄ indirekte sagt at det er greit Ä ikke vÊre fornÞyd med seg selv. 

Jeg fÞlger per dags dato 695 mennesker pÄ Instagram. Jeg har ikke tall pÄ hvor mange av disse som faktisk endrer pÄ utseende, og jeg har heller ikke tall pÄ hvor mange ganger i uka jeg blir eksponert for annonser som frister med tilbud pÄ sprÞytestikk og fettsuging. 

Selv har jeg mange venner og bekjente som velger Ä endre pÄ utseende. For min del har ikke dette noen ting Ä si for deres verdi som menneske. For de er like Älreite Ä se pÄ film med eller shoppe med, selv om de har fylt leppene sine eller hevet kinnbena sine, noe som betyr at de var like Älreite fÞr de gjorde det ogsÄ. Selv har jeg bestemt meg for at jeg aldri skal rose en venninne som har forandret pÄ utseende sitt, og det kommer mest av alt fordi plastisk kirurgi og medisinske inngrep stort sett er overfladisk og unÞdvendig. 

Men. Jeg har ofte stilt meg selv spÞrsmÄlet. Hvilket budskap sender egentlig en person som fÞler et behov for Ä fikse pÄ sitt eget utseende? 

For en tid tilbake spurte jeg en venninne pĂ„ 20 Ă„r om hvorfor hun valgte Ă„ fylle leppene sine og om hvorfor hun hver tredje mĂ„ned stikker i sinnarynka si. Hun svarte helt enkelt Ă„ greit at: “Martine, det er jo helt normalt. Det er jo noe «alle» gjĂžr, det er jo ikke noe stress.” 

Men jeg blir faktisk sikkelig lei meg for at det gis utrykk for at det er helt normalt, og ikke minst for at det ikke er noe stress. Hva skjedde med Ä ta kampen innvendig fÞrst? 

Hvis jeg hadde valgt Ä gÄtt for Ä forstÞrre, eller for sÄ vidt minske noe med mitt eget utseende hadde jeg indirekte sagt at jeg Þnsket Ä stÞtte industrien og fokuset. Samtidig hadde jeg bidratt til at min lillesÞster, mine kusiner og mine fremtidige barn vokser opp til Ä tro at det er helt normalt, og ikke minst at det er greit. Aka at det er greit Ä ikke vÊre fornÞyd med seg selv.

Jeg har ofte tenkt pÄ hva jeg ville sagt til mine fremtidige barn hvis jeg hadde endret pÄ utseende mitt. For jeg kunne jo ikke sagt at de er fine som de er, og at de skulle elsket den versjonen som jeg selv ikke hadde klart Ä elske. 

Hver gang dette temaet kommer pĂ„ banen sĂ„ er det noen som har utfĂžrt en, eller flere behandlinger som kommer pĂ„ banen. De forklarer seg og forsvarer seg, og alle som har gjort det samme trykker “liker” for Ă„ stĂžtte opp under dette. Men hvis man virkelig stĂ„r for at man blir lykkeligere og vakrere av Ă„ endre pĂ„ eget utseende burde man ikke trenge Ă„ forsvare seg. Man burde heller ikke ha et behov for Ă„ forsvare seg hvis man klarer Ă„ stĂžtte opp under at datteren sin en gang kommer Ă„ sier at hun vil endre pĂ„ utseende sitt. 

Det er viktig for meg Ä understreke at man ikke er et dÄrligere menneske fordi man Þnsker Ä endre pÄ sitt eget utseende. Men, man har heller ikke lov til Ä fraskrive seg ansvaret man har. For hver gang vi legger oss under kniven sier vi at det er greit. Samtidig gjÞres det sÄ generasjonene som kommer etter oss fÄr et enda stÞrre press og en enda stÞrre usikkerhet.

Det er jo ironisk. For de stÞrste ofrene av kropps- og skjÞnnhetspresset, har blitt idealer. Og i disse dager sÄ ser vi at vi har stÞrre problemer enn at leppene vÄre er litt smale, eller at rumpa vÄr er litt flat. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

 

I dag morges sto jeg bak en liten gutt og moren hans pĂ„ butikken. Jeg hadde pĂ„ meg min mĂžrke joggedress, og jeg hadde tredd hetta over hodet. Jeg bor per dags dato i Sverige, men bemerket med en gang at gutten foran meg snakket norsk. Gutten stirret lenge pĂ„ meg, fĂžr han helt ut av det blĂ„ spurte: “Er du terrorist?”. En times tid senere ble jeg tagget i denne statusen til moren. 

 

Terroren i Barcelona ryster oss alle. Og ikke bare oss ungdommer eller oss voksne. Den ryster barna ogsĂ„, som hĂžrer mamma og pappa snakke om hat, dĂžd og terror. Barna fĂ„r med seg klipp pĂ„ TV, de fĂ„r med seg ord pĂ„ radioen og de fĂ„r med seg mer enn vi tror, og terror er skummelt – Og jeg vil tĂžrre Ă„ pĂ„stĂ„ at de fortjener Ă„ vite. De fortjener Ă„ vite at de er trygge, at de blir passet pĂ„ og at de er gode mennesker. Fantasien er ofte verre enn virkeligheten, og det er tĂžffere Ă„ finne ut av hva en terrorist er selv, enn at mamma forsĂžker Ă„ forklare. 

Redd Barna har en liste med gode rÄd til deg som enda ikke har forsÞkt Ä forklare. 

1. Snakk med barna om hva de har sett og hĂžrt

Det er viktig Ä snakke med barna om hva de har sett og hÞrt. Bilder og lyd er overalt pÄ nettet, i radio og pÄ TV. Barna fÄr ogsÄ med seg at de voksne snakker om hva som har skjedd. Bildene pÄ nett og TV kan virke forvirrende og skremmende pÄ barn. Barna som er rundt seks-syv Är har en forstÄelse av at man kan dÞ. Voldsomme bilder kan gjÞre dem utrygge og lei seg. Noen barn forstÄr ikke at det er de samme bildene som blir vist flere ganger, de tror at angrepene skjer om og om igjen.
Med stÞrre barn som selv er interessert i Ä fÞlge med, sÄ kan foreldrene se nyhetene sammen med dem. Med mindre barn anbefaler vi Ä se pÄ Supernytt pÄ NRK, som velger ut bilder og vinkling pÄ sine forklaringer til barna. Det er viktig Ä sette av god tid til Ä snakke om hva dere ser pÄ nyhetene. Ikke la yngre barn se pÄ nyheter alene.

2. Lytt grundig til barna

Barns forstÄelse kommer an pÄ deres alder, og om de tidligere har sett og hÞrt om lignende hendelser. FÞr du svarer pÄ spÞrsmÄl fra barna, bÞr du ha et godt bilde av hva de forstÄr, og hva som er bakgrunnen for spÞrsmÄlene deres. Snakk med barna og prÞv Ä gi dem en grunnleggende forstÄelse som passer til alderen de er i. SmÄ barn trenger ikke lange tekniske forklaringer. Kanskje de spÞr om hva en bombe er, eller hva terror betyr. PrÞv Ä forklare det med enkle ord som smÄ barn skjÞnner. Si f.eks at selv om noen voksne tror at de har rett til Ä drepe andre, sÄ gjelder ikke det for alle voksne. Og at dere som foreldre passer pÄ barna.

De stÞrre barna og tenÄringene har sikkert sett bilder og videoklipp pÄ nettet eller pÄ TV. Snakk med dem om hva de har sett og hÞrt. Bryt tausheten. VÊr Êrlig, og husk at det noen ganger er helt OK Ä si til stÞrre barn at du selv heller ikke forstÄr at noen mennesker kan begÄ terrorhandlinger. Det er ikke alt vi kan forstÄ, men vi kan snakke om alt. 

3. Gi barna trygghet

Fortell barna at det blir gjort alt for Ă„ beskytte de barna og voksne som er direkte berĂžrt av situasjonen. Si til barna at politiet og dere foreldre vil gjĂžre alt for Ă„ beskytte dem hvis noe lignende skjer i Norge.

 4. VÊr Äpen

Barn opplever ikke det som skjer pÄ samme mÄte som voksne. Yngre barn er i hÞy grad avhengig av at voksne tolker og forklarer hendelsene for dem. StÞrre barn og tenÄringer kan fÄ informasjon fra ulike kilder, kanskje er ikke alle kildene like troverdige. Selv om tenÄringer tilsynelatende har en stÞrre forstÄelsesevne, sÄ trenger ogsÄ de ekstra oppmerksomhet og hjelp til Ä forstÄ hva som skjer. Husk at ikke alle barn blir pÄvirket av nyhetene. Det betyr ikke at de mangler empati.

5. Gi barna hÄp

Det er fint bÄde for barn og voksne Ä fÄ hÞre at alt kan bli bra igjen. Fortell barna at det finnes mennesker som hjelper og gjÞr alt de kan for at livet skal bli normalt igjen. Leger og sykepleiere tar seg av de skadede og syke, og politiet gjÞr en ekstra innsats for at dette ikke skal skje igjen. Mange er ute og reiser eller pÄ ferie i andre land nÄ. Si at i mange land er det ekstra politi og sikkerhet pÄ flyplassene og ved grensene for Ä passe pÄ dere.

6. Vis medfĂžlelse

Barn kan fĂ„ en fĂžlelse av kontroll, trygghet og empati ved Ă„ stĂžtte eller hjelpe andre. Ved katastrofer og andre voldsomme hendelser i mediene kan det hjelpe at voksne, f. eks sammen med barna, viser sin medfĂžlelse gjennom sosiale medier, eller ved stĂžtte – og minnemarkeringer. De fleste barn synes det er fint Ă„ vĂŠre med pĂ„ dette.

Terror angÄr oss alle, og vi bekjemper den med Äpenhet og kjÊrlighet. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

I gÄr viste motemagasinet Costume frem coveret sitt for septemberutgaven, der Iman Meskini kjent som Sana fra SKAM pryder forsiden. Forsiden er historisk fordi det er fÞrste gang i Norge en kvinne er avbildet med hijab pÄ forsiden av et magasin, og jeg jubler! Jeg jubler fordi Iman Meskini er en vakker, talentfull, ung og dyktig dame, sÄ selvfÞlgelig skal hun ogsÄ fÄ vÊre pÄ forsiden av et magasin! Norge er heldig som har en rollemodell som henne, og ikke fordi hun bruker hijab, men fordi hun symboliserer en sterk og selvstendig kvinne. 

Du kan ikke si annet enn at dama er FLOTT!
 

Forsiden har skapt mange reaksjoner. Blant annet har flere ropt hÞyt hvor hÄplÞst det er at Costume velger Ä fronte hijab, og det gjÞr meg trist. For denne forsiden handler ikke kun om hijab, og at det er kun det mange av oss evner Ä se er synd. Iman Meskini sin skjÞnnhet er nemlig mer enn hijaben. Jeg tenker at vi kan velge hvordan vi Þnsker Ä ta det. Jeg velger Ä hylle det, fordi det er pÄ tide at alle kvinner fÄr noen Ä sammenlikne seg med. For magasinforsidene har gjennom alle tider vÊrt preget av vakre, vestlige kvinner, noe som kun gjÞr det sammenlikningsbart for en viss gruppe.

Jeg er ikke naiv eller hÄplÞs fordi jeg klarer Ä se hvor positivt det er at man har tatt enda et steg i riktig retning. For mens kommentarfeltene som for det meste bestÄr av mennesker som kommer fra en eldre generasjon enn meg raser, forteller Meskini Äpenhjertelig om sin religion og tro, og hvem av oss vet egentlig best? Jeg sier ikke at jeg forstÄr alt ved Islam eller at jeg kan sette meg inn i alt ved Meskini sin tro, men jeg sier at det er viktig med ledene forbilder som henne fordi hun representerer en annen side av mangfoldet vÄrt. 

I bunn og grunn er dette bare et plagg, og det er synd at sÄ mange glemmer Ä se kvinnen som representerer den. For det er ikke hijaben som er i fokus, det er to vakre Þyne og et vellykket smil. 

 

“Muslimske jenter fortjener og de trenger forbilder pĂ„ lik linje som meg”

 

Samtidig som denne forsiden kommer pĂ„ trykk blir NRK klaget inn til Likestillingsombudet for religiĂžs diskriminering. Dette er pĂ„ bakgrunn av at NRK i 2013 nektet har NRK-programleder Siv Kristin SĂŠllmann Ă„ bruke kors pĂ„ TV, samtidig som de nĂ„ stĂžtter opp under bruken av hijab. Jeg er for sĂ„ vidt helt enig i at dette muligens blir dobbelt moralsk og feil av NRK, spesielt nĂ„r kors har vĂŠrt, og til dels fortsatt er et viktig symbol for oss nordmenn. Det er fullt mulig det er kontroversielt Ă„ si det, men hijaben og korset er begge et symbol pĂ„ en religiĂžs overbevisning – Og er det ene mer greit enn det andre? 

Forsiden til Costume er historisk, og det er muligens en av vÄre viktigste forsider. Noen vil nok pÄstÄ at den representerer Islam, og at Costume velger Ä stÞtte Islam. Jeg vil pÄstÄ at Costume gjennom denne forsiden velger Ä representerer mangfold, og det er bÄde viktig, riktig og nÞdvendig. Vi hyller til stadighet mangfoldet av kropp og fasonger, og jeg syntes dermed vi skal hylle bruken av hijab pÄ lik linje som vi gjÞr med kropper og fasonger. Det er muligens kontroversielt, men med vÄre vestlige holdninger om at hijab er pÄtvunget og et negativt plagg syntes jeg det er fabelaktig at noen gÄr frem og viser at muslimske, troende og hijab-bÊrende kvinner kan gjÞre akkurat det samme som det jeg kan. Uten Ä la seg stoppe av verken religion eller tro. 

Muslimske jenter fortjener, og de trenger forbilder pÄ lik linje som meg. Hvorvidt hijab er en viktig del av troen eller ei, tror jeg at vi kan diskutere til evig tid, men ikke pÄ bekostning av unge, muslimske jenter sine drÞmmer og jobber, forbilder eller idealer. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Det er noe helt spesielt med den fÞrste gangen, og jeg skal innrÞmme at jeg var sikkelig spent. Det har vÊrt snakket mye om hvordan det er, og fÞles, sÄ forventningene var skyhÞye. Hva skulle jeg gjÞre? Hvordan skulle det vÊre? Hva om jeg gjorde noe feil? Hva om det ikke gikk som jeg hÄpte? FÞlelsene bÞd pÄ et fullstendig kaos og tankene var mange. For ikke Ä snakke om spÞrsmÄlene! For hva om jeg tok et dÄrlig valg?
Min fĂžrste gang skjedde i det ganske sĂ„ nyoppussede biblioteket i kommunenen. Biblioteket som er sikkelig kommunegrĂ„tt, men hyggelig. Jeg gikk lenge Ă„ tenkte pĂ„ hvem jeg skulle velge, og fĂžlte at jeg var nĂždt til Ă„ velge riktig i og med at det var fĂžrste gang. Skulle jeg velge han som garanterte at jeg skulle fĂ„ en fin fremtid, eller han som ville at jeg skulle fĂ„ bedre Ăžkonomi? Eller kanskje jeg skulle velge hun som lovte meg at hun skulle fortsette Ă„ jobbe for likestilling og like rettigheter? Jeg gikk lenge Ă„ vurderte om jeg bare skulle konsentrere meg om utseende. Hvem som var kjekkest, penest eller den som sĂ„ snillest ut. Jeg rĂ„dfĂžrte meg mye med foreldrene mine fĂžr det skjedde, mest fordi jeg visste at de hadde gjort det fĂžr og fordi jeg hĂ„pte at de kunne komme med noen tips. Det gjorde de ogsĂ„. Utrolig nok sĂ„ hjalp det litt, men jeg lot meg ikke pĂ„virke av de – Og jeg fĂžlte meg ganske sĂ„ selvstendig der og da. For ikke Ă„ snakke om voksen. 

 

I gÄr stemte jeg for fÞrste gang. Jeg har virkelig forsÞkt Ä sette meg inn i hva de forskjellige partiene stÄr for, og jeg har tatt haugevis av partitester. Jeg husker godt nÄr jeg var yngre og fikk lov til Ä vÊre med mamma og pappa Ä stemme, sÄ jeg syntes det Ä endelig fÄ lov til Ä stemme selv var sikkelig kult. Hvis jeg skal vÊre helt Êrlig sÄ ser jeg nesten pÄ det Ä stemme som en borgerplikt. Jeg har tenkt tanken pÄ at min ene stemme ikke har noen ting Ä si, men det er faktisk viktig at vi bruker stemmeretten vÄr. Jeg velger Ä stemme fordi jeg er takknemlig for at jeg fÄr lov til Ä vÊre med Ä pÄvirke. Jeg syntes det er viktig Ä engasjere seg fremfor Ä klage pÄ alt som er dÄrlig. BÄde du og jeg kan pÄvirke samfunnet, og ikke bare nÄ, men for fremtidige generasjoner. 

Vi har hvert fall ikke lov til Ä klage over utfallet, hvis vi ikke stepper opp, svetter litt pÄ ryggen og bruker den stemmeretten som vi er sÄ heldige Ä ha! 

Det er ikke kult Ä ikke ha gjort det, sÄ godt valg og lykke til. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

I helgen har det vĂŠrt populĂŠrt Ă„ sette “♄” i Facebook-statusen sin. Noen har ogsĂ„ skrevet at “Jeg ble stoppet av politiet i en fartskontroll, men jeg blottet puppene og kom meg unna”. Hvis du ikke har skjĂžnt bĂŠret av hva det har dreid seg om, eller ikke har fĂ„tt haugevis av meldinger i innboksen – SĂ„ er dette en form for Ă„ minne pĂ„ oss kvinner om brystkreft. Jeg anser det nesten som er kjĂŠrlighetserklĂŠring mellom oss kvinner, og bemerker at dette er noe som skal vĂŠre topphemmelig for alle menn. 

Etter at jeg hadde fÄtt min tidene melding pÄ lÞrdag kveld, og enda ikke hadde plassert dette hjertet i statusen min, fikk jeg melding fra en av avsenderne som lurte pÄ hvorfor jeg ikke ville delta pÄ dette. FÞrst fÞlte jeg meg litt ukomfortabel, for hvem vil vel ikke sette fokus pÄ kreft og hvem vil vel ikke vÊre med Ä stÞtte? Sannheten er at jeg ikke gadd, mest fordi det i mine Þyne er totalt unÞdvendig. Jeg valgte heller ikke Ä svare henne noe ytterligere, annet enn Ä sende kontonummeret til kreftforeningen. Jeg fikk ikke svar. 

For til du som spurte meg:

Jeg syntes det er flott at du stÞttet kreftarbeidet. Jeg er ogsÄ rimelig sikker pÄ at det finnes kreftsyke som anser disse statusene som en stÞtte, og at noen av disse er takknemlige for alle statusene du skriver om dette i lÞpet av Äret. Statusene i form av hjerter, nakenvitser og puppestunt. Men. Har du Þkt din egen bevissthet rundt brystkreft? Har du dratt pÄ mammografi sÄ ofte som du burde? Sjekker du brystene dine for kuler? Har du donert penger til kreftforskningen? Eller forblir disse lekene og statusene med hjerter og tall? Uten at vi oppnÄr noe? 

Disse meldingene skal bare gÄ mellom oss kvinner, og det er for sÄ vidt greit. Men det hadde vel vÊrt en idé Ä inkludert mannfolka? For brystkreft er ikke noe som rammer bare oss kvinner. Jo, tenker du sikkert nÄ. Men hva med ektefeller, barnebarn, fettere, onkler og sÞnner? 

NĂ„r vi skriver “Roma i 27 uker”, for Ă„ lage mer fokus pĂ„ brystkreft, vil jeg tĂžrre Ă„ pĂ„stĂ„ at vi har satt i gang en lek. Og kreft er ingen lek. Jeg finner nemlig ikke brystkreft, eller kreft i seg selv som morsomt. Under noen omstendigheter. 

Jeg er den prosenten som ikke “tĂžrâ€Â Ă„ sette dette i min status. Men jeg er en del av den prosentandelen som er utsatt for brystkreft, enten i form at jeg en gang fĂ„r det, eller noen som jeg er glad i. NĂ„r det skjer vil jeg mye heller at folk har brukt tid og ressurser pĂ„ Ă„ hjelpe, stĂžtte og bidra. For vi redder ingen liv ved Ă„ sette hjerter i statusen vĂ„r. Men vi kan redde liv ved Ă„ dra Ă„ sjekke oss, oppfordre de vi er glade i til Ă„ sjekke seg og bruke to minutter foran speilet, for Ă„ sjekke at alt kjennes ut som det skal.  

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty