♥ ♥ ♥

Noen ganger kan jeg begynne å gråte fordi jeg føler litt for mye. Jeg kan felle en tåre fordi jeg blir rørt, fordi jeg er stolt, fordi jeg er trist eller fordi jeg rett og slett er sliten. Jeg kan begynne å gråte fordi noen er flinke til å synge på TV, jeg kan begynne å gråte når C scorer mål, jeg kan begynne å gråte når jeg knuser en tallerken og jeg kan begynne å gråte fordi jeg har latterkrampe. 

Det er få mennesker som får meg til å føle på samme måte som C gjør. Han bare gjør meg varm, glad og trygg på en rar måte. Her om dagen så spurte jeg han om han var komfortabel med oss to, for til tider så kan det nesten kjennes ut som at vi bare er uten at vi lever. At vi glemmer å si god morgen, jeg elsker deg og hadet – Fordi det er en selvfølge at vi har hverandre. 

Men sånn er det jo faktisk ikke. 

For det er ingen selvfølge, og av og til stiller jeg meg selv spørsmål om kjærligheten kan vare evig. En forelskelse varer jo ikke evig, og på et tidspunkt så tror jeg at kjærligheten man har bygd opp på den tiden man er forelska som avgjør om man har en fremtid sammen eller ikke. 

Her om dagen fikk jeg en kommentar på at jeg og C er definisjonen på det perfekte paret, og jeg kunne ikke annet enn å le. Samtidig som jeg fikk spørsmål om hvordan jeg tør å satse på kjærligheten. For hva er egentlig et perfekt par? At man ser fine ut sammen? At man har et fint hjem? At man smiler på Insta? At man bor sammen? At man reiser sammen? At man skryter av hverandre? 

Altså, jeg har ikke peiling. For stort sett så består også vår hverdag av hverdag. Det består av diskusjoner om husvask, økonomi og annet kjas, samtidig som vi klarer å ha det ganske så ålreit. Og av og til så lurer jeg på om det faktisk er rett å satse. Jeg tror hvert fall at kjærligheten handler om å satse litt, at diskusjoner, uenigheter og kjas er en del av kjærligheten.

For kjærligheten handler først og fremst om å elske, å ta og gi, men det handler også om at man er gode venner, har respekt for hverandre og klarer å gi hverandre plass. 

Men. Til spørsmålet om hvorfor jeg tør å satse på kjærligheten så vet jeg ikke. Jeg kunne jo valgt å gå glipp av det og vært redd for at kjærligheten ikke varer evig, men så kjip tillater jeg rett og slett ikke å være. 

Nå skal jeg logge av litt, henge med familien og nyte en av årets koseligste dager ♥

Juleklem fra meg! 

Hvordan skal jeg begynne dette innlegget?

På mange måter er det uviktig, men viktig. Alt på en gang! Uansett så vil jeg svare de som lurer: 

De spesielt interesserte har fått med seg at blogg.no, Side2 og Side3 har blitt kjøpt opp av Egmont. Med andre ord betyr det at også min blogg er kjøpt opp! Det spekuleres mye rundt om hva dette har å si for bloggerne i Nettavisen/Side2 og om hvilke bloggere som kommer til å gå og hvem som kommer til å komme. Dagens Næringsliv har spekulert rundt jakten på toppbloggere, og om noen kommer til å gå fra “oss” etter dette. 

Jeg kan kun snakke for min egen del, og svare på spørsmål rundt min fremtid! 

Når jeg startet min blogg visste jeg egentlig ikke hva jeg gjorde. Jeg hadde aldri tenkt på å lage meg en blogg eller på at blogg var noe jeg verken kunne eller ville drive med. På mange måter hadde jeg ikke noe forhold til verken hva blogg var eller hvordan det fungerte. Jeg ble kastet inn i et bloggunivers fordi jeg kjapt knakk noen koder og fordi jeg elsket å skrive, men også for jeg la og alltid legger sjelen min i det. 

I løpet av åtte måneder fikk jeg kontrakt med Nettavisen/Side2 noe som var ekstremt stort for min del. Jeg har vært der over ett år nå, og jeg stortrives. For meg og min blogg er det helt riktig sted å være. Min blogg er i utvikling hver eneste dag og det samme er jeg! På mange måter er jeg fortsatt ny i blogguniverset og jeg suger til meg all lærdom jeg kan få. Jeg er min egen redaktør og jeg har skapt min egen arbeidsplass, noe jeg er vanvittig stolt over. 

Det er så mange dyktige, inspirerende og fine mennesker i teamet rundt Nettavisen/Side2 og jeg har tenkt til å fortsette å være her jeg er idag. Jeg tenker at det ikke er noen grunn til spekulering overhode, for ting kommer til å fortsette å være som vanlig. Hvert fall her inne hos meg:) 

Forandring fryder og jeg gleder meg til tiden fremover.

xx

// Marty

Vi har akkurat flyttet inn i ny leilighet. De som ikke har flyttet inn i nytt hus eller ny leilighet det siste året husker kanskje ikke hvor mye det innebærer å flytte. Men la oss si det sånn… Jeg hadde aldri trodd at jeg eide så mye. Det er utrolig hvor mye drit som kan samle seg opp i kriker og kroker. Nå har jeg gått inn med en visjon om at jeg skal eie minst mulig, men jeg har allerede på veldig kort tid gått til innkjøp på nye totalt unødvendige ting. 

I går kveld følte jeg at ting i den nye leiligheten begynte å falle på plass. Jeg vil tørre å påta meg mye av æren for at den nye, romslige leiligheten nå er klar til å bli bodd i, så etter at jeg i går hadde puttet alle klær inn i skapene, skiftet trekk på sofaen, vasket de fleste rommene og fikset alt annet som var mulig å fikse, spurte jeg pent om min kjære kunne vaske over badet. 

Etter en god del sukking fra sofakroken fikk han dratt seg opp for å ta fatt på arbeidet og han brukte akkurat 4 minutter på å vaske badet. Og ja, badet er lite – Men ikke SÅ lite. 

Uansett. Senere på kvelden ringte en av kompisene hans og jeg bemerket hvor mye han skrøt av den nye leiligheten og av at han hadde vasket badet. Snill som jeg er, og sliten som jeg var bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle engasjere meg noe i selvskrytingen – Selvom jeg himlet godt med øynene. 

Jeg klarte å la være og engasjere meg helt til jeg hørte at kompisen i den andre enden spørre: “Ble det noe på deg da eller?”

HVA SA?! 

Kjæresten min humret lett i røret og gliste – “Neeeh. Ikke enda, hehehehe”. 

Og det ble det ikke heller. I mitt moderne hode er det nemlig ikke noe annet enn en selvfølge at mannen i 2017 skal bidra, vaske bad og lage middag. Det er ikke under noen omstendigheter en jobber som tilhører meg som kvinne, og jeg vet ikke om det er en guttegreie å gire hverandre opp med løgner og vas. Jeg skal ikke juge å si at jeg ikke satt pris på det, men ikke nok til at han hadde en kul historie å fortelle gutta. 

Misforstå meg rett. INGEN av mine venninner har spurt meg om jeg etter å ha jobbet 24/7 de siste dagene har fått noen form for belønning? Og er det forventet at gutta skal få et klapp på både skulderen og baken for å bidra hjemme? i 4 minutter? 

Nei, jøye meg. 

Uansett. Hvis jeg skulle fått samme belønning som det er forventet at han skulle få hadde jeg forventet et imperium av greske guder. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

MIN

EN SJUKT ETTERLENGTET DATE. C har sluttspill nå, som gjør at han har kamper annenhver dag. Det sier vel seg selv at det ikke blir så mye tid til å se hverandre og gjøre ting sammen. I går fikk vi klemt inn en liten lunsjdate mellom alt annet som skjer. Woho, han er seriøst det fineste og beste mennesket jeg vet om. Han gjør meg SÅ godt! Litt klissklass må være lov, men jeg føler meg så priviligert som får dele livet med han. Hva er vel bedre enn kjæreste og bestekompis i ett? 

Han er på Lillehammer idag, mens jeg har jobbet i hele dag og skal jobbe resten av kvelden også. Forhåpentligvis får jeg oppdatert meg litt på kampen mellom slagene. Denne uken har flydd av gårde, og jeg kan såvidt huske hva jeg gjorde på tirsdag! Forhåpentligvis tyder det på at jeg har det fint og at hverdagen går som en lek. HAHA. Jeg har til og med fått klemt inn noen treningsøkter, fordi jeg oppriktig har hatt lyst til å trene. Jeg var på en eller annen dansetime på treningssenteret i går, og det var så morsomt! Så mange forskjellige damer som bare hadde det super gøy, det er klart det gir energi:):):) 

Vet jeg har lovet en spørsmålsrunde, og den kommer… Håper dere nyter fredagen <3 

Xoxo.

// Marty