Jeg sitter på krakken i gangen. Jeg krummer hendene og ser ned i bakken. Jeg teller hvor mange prikker det er på flisene i gangen med blikket mitt, samtidig som jeg forsøker å stenge ute alle lyder, uten å holde hendene for ørene. Noe inne i meg sier at det er noe som er galt. Eller, jeg forstår at det er noe galt.
Jeg har gåsehud på de bare leggene mine og jeg venter. Venter på at ting skal bli fint igjen. Hyggelig igjen. At vi skal spise sjokolade i sofakroken igjen. At vi kan le igjen. På ordentlig. Jeg gleder meg til vi skal fly sammen. Sånn når hun ligger på bakken med bena i været og jeg ligger oppå.
På krakken i gangen sitter jeg utenfor baderomsdøren der et av de menneskene jeg er aller mest glad i er for å kvitte seg med middagen vi akkurat har spist. Eller, frossenpizzaen vi alltid spiser når vi er sammen når hun er barnevakt for meg, og søsknene mine.
Det er sånn det pleier, og hun tror ikke at jeg merker noe, men det gjør jeg. Hver eneste gang. Hver gang vi har spist, hver gang vi har drukket. Hver gang vi gjør noe gøy, hver gang vi har ledd. Hver gang sniker hun seg inn på badet og kommer smilende ut som at noe ikke har skjedd. Som at jeg ikke vet.
Men jeg vet. Selv om jeg bare er 11 år gammel så vet jeg. Jeg vet at hun ikke er den samme, jeg vet at mamma ofte gråter og jeg vet at armene hennes er tynnere enn mine ankler.
Jeg vet at sjansen for at hun ikke får oppleve 12 års dagen min finnes. Jeg vet at sjansen er stort for at hun kommer til å forsvinne helt. Fra middagsbordet og fra livet mitt.
Fra hjertet mitt.
Jeg har selv opplevd å være pårørende til en som er rammet av spiseforstyrrelser. Det er skikkelig vondt. Det er slitsomt, det er ensomt og det er utmattende. For man vet aldri, men slutter å føle seg viktig og man føler seg hjelpesløs. Så ekstremt hjelpesløs.
I dagens episode av podkasten min “Sykt Ærlig med Martine” har jeg besøk av en dame jeg ser opp til. En dame jeg inspireres av og en dame som stadig vekk lærer meg noe nytt. Ingeborg Senneset er dagens gjest og vi snakker om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse, hvordan det er å være pårørende og hvordan livet kan gå videre.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
