I dagens episode av podkasten min har jeg besøk av en dame som heter Nina.
Nina er blid. Hun er vakker, sjarmerende, hyggelig og flott. Det er første gang vi treffer hverandre når vi skal spille inn dagens episode. Noe av det første jeg tenker når jeg ser henne er at om jeg hadde sett henne på bussen, så hadde jeg antakeligvis lagt merke til det lange, sorte og sunne håret hennes. Hadde jeg møtt blikket hennes hadde vi kanskje smilt til hverandre.
Det kan til og med hende at jeg ikke hadde lagt spesielt merke til henne. Kanskje hadde jeg bare sett opp, registrert at hun var der og fortsatt med mitt.
Jeg vet ikke.
Det neste jeg tenker er at jeg aldri verken hadde skjønt eller visst at Nina har blitt mobba og utestengt, allerede fra da hun gikk i barnehagen.
For meg er nemlig Nina en helt vanlig jente, akkurat som meg. Med en helt annen historie og dessverre et helt annet utgangspunkt.
Det er tydelig at Nina syntes det er skikkelig vanskelig å snakke om historien hennes i dagnes episode og det skjønner jeg godt. Men som jeg sa, der er det lov til å både gråte og le – Og verken jeg eller de som lytter er så fine på det.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
