God morgen, eller god kveld eller hva jeg nå føler i skrivende stund 😂
Jeg fikk nattamelding fra C for en time siden, samtidig som pappa ringte for å si god morgen. Om dagen i dag fortsatt er i dag eller i går har ikke topplokket helt bestemt seg for, selvom kalenderen viser idag. Med andre ord: Jeg er på vei hjem. Helt hjemme er jeg ikke enda, for nå sitter jeg på flyplassen i København og venter på siste etappe som skal ta meg helt hjem.
Akkurat nå føles det helt nydelig ut at det er fredag, for selv om morgendagen byr på mye jobb, så gir det meg en litt mykere landing allikevel. Dagens landing skal foregå hjemme hos mamma og pappa, med rosa og sorte hodeskaller i godisskåla og skravlings så lenge jeg holder meg våken. Ååå som jeg gleder meg!
Det har føltes veldig fjernt ut at jeg skulle hjem nå, og jeg tror ikke det egentlig gikk opp for meg før flyet var midt mellom Los Angeles og København. Det er liksom to forskjellige liv her og der. Det er rart å omstille seg. Det kan vi snakke mer om seinere!
Her jeg sitter jeg iallefall nå og kjenner at det kribler i hele kroppen etter å komme hjem. Se familien min. Tantebarnet mitt. Sove i senga mi. Bare være hjemme litt. For selv om jeg elsker livet vårt der, så er det noe med det at borte bra, hjemme best.
Det eneste som mangler er at han her er med hjem, men det får vente noen måneder til. Han har jo faktisk vært borte i hele februar foruten om de tre fridagene han hadde nå, og han skal stort sett være borte resten av måneden også – Så det passer egentlig fint at jeg reiste hjem nå. Han dro faktisk før meg i dag morges, eller nei, i går morges blir det, og skulle ut å fly selv. Men vi ses snart. Og gurimalla så fint det blir når vi ses igjen! De dagene vi har hatt i Palm Springs var som medisin for kropp, sjel og hjertet og jeg… Jeg letter nesten når jeg skriver om det. Fysøren så fint det var. Noen av de beste dagene i hele livet faktisk.
Jeg har en flybillett tilbake om eksakt 33 dager. De dagene er fullstappede med podkastinnspillinger, to prosjekter jeg jobber med (iiiiik), en lansering, masse jobb, en hyttetur med familien, en visning (ja, vi har ikke ro i rumpa) og masse annet. Kvalitetstid ikke minst, med de beste folka jeg veit om. Jeg er full av energi, og gleder meg såsåså til alt!
Ja, også er det en ting som ikke er fullt så kult… Jeg skal nemlig operere nesa igjen. Æsj. Midt inni her. Jeg har ikke orket å verken prate om det eller tenke mer på det enn nødvendig, men det er også en av grunnene til at jeg skal hjem nå. Eller, jeg har allerede flyttet timen to ganger, og nå må det gjøres. Heldigvis så skal den visst ikke være i nærheten av like heavy som sist, men jeg er alt annet enn klar for det. Etter den første operasjonen så har nesa mi blitt no go, og det er knapt C får gi den en nattasuss en gang. Det bare… Går ikke. Men, det må gjøres og jeg har valgt taktikken om å ikke tenke noe på det og bare stå i det, og håpe på det beste. Hvis du nå fikk bakoversveis og lurer på når i alle dager jeg begynte å prate om neseoperasjoner fordi du er ny i gjengen, så skjønner jeg det, hehe. Den er knekt fem ganger og jeg måtte operere den for å kunne leve mitt beste liv i 2020. Du kan faktisk få se det og høre historien HER om du vil! Uansett, det skjer og det må gjøres. For livet, for å puste ordentlig og for å ha det best mulig.
Nå er det sagt, og nå gidder jeg ikke å tenke noe mer på det. Nå tenker jeg egentlig mest på om jeg skal forsyne med av frokosten i loungen her jeg sitter, eller ikke. Magen min er nemlig mer innstilt på nattmat enn havegrøt 😂
Vi ses der hjemme. Å, som jeg gleder meg 💕 Jeg håper du får en like nydelig fredag som det du er!
