Noe av det jeg er aller mest redd for er å miste noen av de jeg er skikkelig glad i. Når jeg tenker meg litt om så tror jeg kanskje at det er det jeg er mest redd for i hele verden. Enten i en ulykke eller av sykdom. Kanskje av kreft. For kreften skremmer meg. Sånn skikkelig.

Jeg tror alle enten kjenner eller vet om noen som har vært eller er rammet av kreft, og i oktober vil jeg snakke med forskjellige mennesker om hvordan det er å leve med kreft, hvordan det er å jobbe med kreft, hvordan det er å være pårørende til en som er syk og hvordan det er å miste noen til kreften.

I dagens episode av podkasten min så møter jeg Ida. Ida er 26 år gammel og har uhelbredelig livmorhalskreft. Ida er et levende eksempel på at det kan være for sent å vente med å sjekke seg når man er 25 år gammel. Det tok akkurat en måned fra 23 år gamle Ida ble nektet celleprøve av livmorhalsen til hun fikk diagnosen livmorhalskreft.

Hvordan er det å få beskjed om at du har kreft? Hvordan forteller man det til sine nærmeste? Hvordan er det å introdusere en kjæreste for kreft? Og… Hvordan er det egentlig å vite at man skal dø og at man ikke kan gjøre noe som helst med det?

Dagens episode er tøff, den er sterk og jeg er veldig takknemlig for at Ida ville dele sin historie med oss, og ikke minst for at hun har mint meg på hvor heldig jeg er og hvor viktig det er å huske på at hver dag teller.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

 

 

 

 

 

 

Ida har uhelbredelig livmorhalskreft.

Jeg prøver å komme meg på trening så ofte jeg kan (og gidder). Jeg er en av de som trener fordi det gir meg overskudd, fordi jeg digger følelsen av å være sterk og fordi jeg vet at jeg har godt av det.

Jeg vet at jeg blir en litt bedre venninne, en litt bedre kollega og en litt bedre (les: blidere) samboer.

Jeg er langt ifra ekspert på noe som helst område når det kommer til trening, men er det en ting jeg vet så er det at vi har godt av det. Unge, gamle, høye, lave, tjukke eller smale.

I dag delte jeg et bilde av at jeg var på treningssenteret og like etterpå dukket denne meldingen opp i innboksen min:

Jeg ble ganske paff og visste ikke helt hva jeg verken skulle si eller svare.

Men nå har jeg fått tenkt litt, og jeg har tenkt aller mest på de som gruer seg hver gang de skal på treningssenteret, på de som har gått mange runder med seg selv for å i det hele tatt ha kommet seg dit og på de som ikke tør å dra dit i det hele tatt.

For hva vet egentlig jenta som sendte meg denne meldinga, om meg?

Hva vet alle de som snakker nedlatende om andre på landets treningssentre om de andre som er der?

Hvem i alle dager er disse folka som tror at de får bestemme hvem som er bra nok til å være på trening og ikke, og hvem som er tynne nok til å gå i singlet?!

Hva om den sjenerte jenta i hjørnet bruker treningssenteret til å komme seg ut blant folk, fordi hun sliter skikkelig med sosial angst?

Hva om han fyren som alltid flekser i speilet endelig begynner å bli tilfreds med seg selv etter mange år med en selvtillit på bunn?

Hva om hun late dama som alltid er på trening i bare femten minutter før hun drar, holder på å trene seg opp fra en stygg ulykke?

Hva om det er første gang han gutten du ler av, er på et treningssenter?

Hva om de gamle damene som du syntes er kjempe irriterende og i veien, er der fordi de er skikkelig ensomme?

Ja, og hun tjukke dama på sykkelen du kanskje gjør narr av. Burde vi ikke heie på henne? Løfte henne frem? Klappe i hendene for at hun faktisk har kommet seg dit?

Det syntes hvert fall jeg.

La oss være litt rause, la oss heie, la oss rydde opp etter oss, la oss gi et smil, la oss bidra, la oss hjelpe og la oss senke terskelen for å komme seg på treningssenteret! La oss drite i å snakke dritt om andre, himle med øynene og se ned på noen som prøver så godt de bare kan.

Jenta kan umulig ha visst at det er første gang jeg trener med singlet på så lenge jeg kan huske fordi jeg har følt meg litt for bred, litt for stor, litt for rar til å gjøre det, og vet du hva? Det skal jeg faen meg gjøre i morgen også.

GOD TRENING til store, små, høye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle.

Vi er så flinke som i det hele tatt kommer oss dit og jeg heier på oss alle 💪🏻 

Reklame | CoolStuff

Da jeg var liten elsket jeg å kle meg ut (som dere kanskje ser). Faktisk fortjener egentlig ‘elsker’ å stå i STORE BOKSTAVER. Jeg lette frem det jeg kunne i skapene til mamma, pappa og besteforeldrene mine. Hatter, for store sko, knallrød leppestift, gamle kjoler og store smykker.

Jeg kunne leke i timesvis, både alene og sammen med vennene mine, dagdrømme og leve meg inn i en helt annen verden.

Da jeg ble eldre benyttet jeg hver mulighet jeg hadde til å kle meg ut, og derfor ble Halloween fort en favoritt. Ikke nødvendigvis festene eller det å subbe rundt i gata for å spørre naboene etter godteri, men alt før det.

Jeg kunne nemlig stå i timevis på badet og kle meg ut, sminke meg og apropos knallrød leppestift: Jeg aner ikke hvor mange jeg har knekt og ødelagt fordi jeg har brukt det til å tegne liksom-blod.

Okei, nok mimring! Poenget er at jeg vil tipse alle kostymeentusiaster, alle som er invitert til noe på Halloween om som ikke ANER hva de skal ha på seg og alle foreldre som har noen mini-Martiner i hus om www.coolstuff.no.

De har nemlig alt, og da mener jeg alt man behøver. Kostymer, linser, pynt, tilbehør, masker, sminke og parykker👇🏼

HAHA!

Denne parykken har jo helårsgaranti, og duger jo alltid og ikke bare på Halloween 😂

Coolstuff byr på digge priser, kostymer til alle og enhver, og ja igjen – Alt man måtte behøve til Halloween. Til og med det lille ekstra!

Klikk deg inn på Coolstuff HER, klikk hjem dine favoritter og KOS DEG🎃

Hilsen hun som skal på fotballtrening og som lurer på om det egentlig er innafor å dukke opp med rosa parykk.

✗ Jeg har gledet meg skikkelig til denne uka, og ikke spør meg hvorfor. Jeg håper bare at jeg kan bli litt flinkere til å stresse ned, puste ut og faktisk bare nyte alt som er skikkelig fint!

✗ Er det bare jeg som syntes det er vanskelig å finne fine jakker om høsten/vinteren? Det er ikke det at det ikke er en haug av de eller at de ikke er fine, det er bare vanskelig å finne én og ikke fjorten, haha. Kanskje jeg skal lage et innlegg med noen fine, om det er noen andre som ikke klarer å bestemme seg?

✗ Jeg skjønner ikke hvordan mine medsøstre klarer å trene med håret løst. Blir det ikke hår overalt, surrer det seg ikke inn i apparatene, slår det deg ikke i fleisen og blir det ikke sinnssykt varmt?

✗ NRK er nødt til å komme med en sesong 2 av Exit. Jeg er hekta, sjokkert og avhengig!

✗ Når jeg bestiller pakker på nett så hender det at de omtrent ankommer på andre siden av jordkloden, og hva i alle dager er egentlig greia? Jeg opplever til og med å måtte dra til nabokommunen for å hente pakkene mine. Det er liksom litt for heftig å kjøre en halvtime hver vei for å hente en pakke. Da har det liksom ikke så mye effekt lenger🙃

✗ Er det bare jeg som føler at iPhonen min automatisk blir dårligere med en gang det kommer en ny iPhone?

✗ Jeg har jo ikke høstferie lenger, men hvert år når lillesøster har høstferie så sniker liksom jeg til meg litt høstferie jeg også. Jeg elsker høsten, og det er nydelig å ha noe og skylde på. Spesielt når man egentlig aldri har noe som heter ferie😅

✗ I dag har jeg vært hos frisøren igjen. Jeg var SÅ fornøyd etter mitt forrige besøk, men fargen har typ bare blitt borte? Nå har jeg vært hos åtte forskjellige frisører de siste årene og jeg har enda ikke vært så fornøyd jeg føler at man burde bli når man omtrent betaler en sydentur. Jeg håper at jeg er like fornøyd med håret mitt som jeg er nå, om fire dager også, hehehe – For nå er det fiiiint

✗ Jeg tror oppriktig at det finnes en hel del foreldre som syntes det er kult at barna sine fester. Det er ikke sjeldent jeg overhører foreldre på for eksempel håndballtribunen som nesten skryter av at barna sine fester (og drikker), selv om de bare er 16 år. Wow, sier bare jeg.

✗ Nå skal jeg snart treffe mamma, for hun skal være med meg i et veldig spennende møte. C skulle egentlig være med, men hockey skjedde. Frykter at det kommer til å skje den dagen jeg skal føde også, og det er så tragisk at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte 😂 Fordelen er at jeg er sjefen….

Ta vare på deg selv 💘