Noe av det jeg er aller mest redd for er å miste noen av de jeg er skikkelig glad i. Når jeg tenker meg litt om så tror jeg kanskje at det er det jeg er mest redd for i hele verden. Enten i en ulykke eller av sykdom. Kanskje av kreft. For kreften skremmer meg. Sånn skikkelig.
Jeg tror alle enten kjenner eller vet om noen som har vært eller er rammet av kreft, og i oktober vil jeg snakke med forskjellige mennesker om hvordan det er å leve med kreft, hvordan det er å jobbe med kreft, hvordan det er å være pårørende til en som er syk og hvordan det er å miste noen til kreften.
I dagens episode av podkasten min så møter jeg Ida. Ida er 26 år gammel og har uhelbredelig livmorhalskreft. Ida er et levende eksempel på at det kan være for sent å vente med å sjekke seg når man er 25 år gammel. Det tok akkurat en måned fra 23 år gamle Ida ble nektet celleprøve av livmorhalsen til hun fikk diagnosen livmorhalskreft.
Hvordan er det å få beskjed om at du har kreft? Hvordan forteller man det til sine nærmeste? Hvordan er det å introdusere en kjæreste for kreft? Og… Hvordan er det egentlig å vite at man skal dø og at man ikke kan gjøre noe som helst med det?
Dagens episode er tøff, den er sterk og jeg er veldig takknemlig for at Ida ville dele sin historie med oss, og ikke minst for at hun har mint meg på hvor heldig jeg er og hvor viktig det er å huske på at hver dag teller.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Ida har uhelbredelig livmorhalskreft.
Jeg også fikk celleforandringer før 25 år. Heldighvis nektet ikke min fastlege så jeg fikk hjelp raskt
Hun var pen
Hvordan går det med Ida idag? Fin jente.💕