I går skjedde det igjen. Jeg gikk i hele går og visste at det var noe jeg hadde glemt og at det var noe jeg burde husket. Jeg sjekket om vi hadde nok dopapir, for å være sikker på at det ikke var det jeg burde husket å kjøpe. Jeg sjekket at ingen i nærmeste familie hadde bursdag, for å være sikker på at det ikke var det jeg burde husket og jeg sjekket om jeg hadde et møte jeg burde ha husket.
Og ja, jeg har noe å innrømme. Jeg skryter nemlig av at jeg alltid husker spesielle dager…
I dag kom jeg på hva det var. C og jeg hadde nemlig vært sammen i 3,5 år i går og tror du at noen av oss husket det? Nei, det kan jeg love deg at det ikke var. Okei, det er kanskje mer normalt å markere helt årsdager og ikke halvt årsdager, men nå har det seg faktisk sånn at vi stort sett glemmer det også. Og hvis ikke vi glemmer det så har han kamp, jeg er i en annen del av landet eller så er det noe annet i veien.
Men, kjære C. Jeg digger deg.
Jeg digger å plukke opp bokserne dine fra gulvet, for ikke å snakke om hvor mye jeg digger og vaske de.
Jeg er veldig glad i at snusboksene dine flyter rundt. OVERALT. Forresten… Holder det ikke bare med én?
Jeg er også veldig begeistret for snus som flyter rundt. Hvis du ser så er søpla veldig langt unna, så jeg forstår godt at den havnet der.
Du er flinkest av oss til å lage mat, men å rydde etter deg…
Du er også veldig flink til å gjøre ditt beste…
Men ikke alltid til å huske…
Jaja, heldigvis er det vel hverdagen som er viktigst – Og den er ganske så ålreit med deg. Tross snusbokser, svette boksere og mangel på melk i kjøleskapet.
// Marty