Det er mye vi kan bytte ut. Vi kan bytte bil, vi kan bytte jobb, vi kan bytte sko, vi kan bytte julegaver, vi kan bytte kanal, vi kan bytte venner, vi kan bytte hotell på ferie og vi kan bytte partner. Men er det en ting vi ikke bytter, så er det nasjonalsang. 

SV-topp Oddny Miljeteig mener «Ja, vi elsker» er utdatert og at det er på høy tid med ny nasjonalsang med moderne innhold. Men hva er egentlig så gærent med den vi allerede har, og den vi alltid har hatt? Du vet, den sangen alle landets barn øver på før nasjonaldagen, den vi alle synger med stolthet og den sangen som gir meg gåsehud når den spilles. Den sangen som spilles når idrettsutøverne våre vinner gull, den sangen som spilles når hele landet går i tog og den sangen som spilles når landet vårt står sammen. 

I mitt hode så er det mye i dette landet som burde endres på og byttes ut, og nasjonalsangen burde kanskje være nederst på den prioriteringslista. 

Oddny Miljeteig synes en nasjonalsang bør legge mer vekt på hverdagslivet og på både kvinner og menns historie. Hun synes også den bør være både på nynorsk og bokmål, halvparten på hver målform. Personlig er jeg feminist, jeg er for likestilling og jeg kjemper selv for at kvinner og menns historie skal være like viktige, men jeg mener oppriktig at det finnes haugevis av andre store og betydningsfulle arenaer å ta den kampen på – Enn å amputere nasjonalsangen vår.

Enkelte har sagt seg enig i forslaget og er med på at sangen er krenkende. Men jeg finner det mye mer krenkende at menn fortsatt tjener mer enn kvinner til tross for de samme stillingene, at det er rundt 20.000 kvinner i Norge som er lemlestet og at menn i landet vårt skriver kommentarer som dette til meg: 

… Enn at vi i nasjonalsangen vår synger: “Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett”. Jeg tenker uansett at vi kanskje skal slutte å finne ting vi kan la oss krenke av. 

Nasjonalsangen vår handler om så mye mer enn ordene som blir sunget og teksten som er skrevet. Den handler om ære, den handler om respekt, den handler om samhold, den handler om kjærlighet og den handler om oss. Oss som nasjon. Den handler om hvem vi har vært, og hva vi har blitt. Den handler om stolthet. 

Egentlig vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte av et slik forslag, men en ting er sikkert: Vi bytter ikke nasjonalsang, det blir faktisk altfor dumt. 

Del gjerne. 
 

Facebook HER – Instagram HER – YouTube HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Hvor skal jeg starte? 

Det å være forelska er som å sitte i en karusell som går opp og ned hele tiden – På godt og på vondt. Jeg føler selv at de fleste forhold blir fremstilt som en dans på roser på sosiale medier, men sannheten er at det å være i et forhold ikke alltid er en dans på roser. Det er uenigheter, det er dårlige dager, det er misforståelser og nedturer. Heldigvis så er det aller flest oppturer, sommerfugler i magen og latterkramper. 

Nå er det noen uker siden jeg og C flyttet hjem fra Sverige. Det ble er ganske krevende prosess som kom altfor overraskende på oss begge. Det å skulle pakke ned livene sine på null, komma niks, finne noe nytt og flytte på seg ble tøft, og ikke bare for han eller for meg – Men for oss som par. 

Det å leve med en som ønsker å satse 110% på idrett, en som lever og ånder for å få det til og en som hele tiden forsøker å ta det riktige valgene for å komme nærmere målet sitt er både krevende og tidvis veldig ensomt. Det betyr at jeg må akseptere det å være mye alene, det at ting sjeldent går min vei og at jeg sjeldent kan bestemme hvordan ting skal være. Det handler stort sett om å gjøre det beste ut av situasjonen og akseptere at ting er som de er. 

Under og etter flytteprosessen ble jeg sittende med ekstremt mange spørsmål, og stort sett handlet de fleste spørsmålene om jeg ønsker å leve det livet. Om jeg ønsker å være 2.valget og om jeg ønsker å hele tiden innfinne meg i en situasjon som egentlig ikke er min egen. Nå har jeg fått ting på avstand, hentet litt energi og fått tenkt mye, og jeg vet hva jeg vil. 

Jeg vil være med C, jeg vil leve dette livet og jeg vil oppleve det jeg hittil har gjort. Vi har det så morsomt sammen, vi tuller, vi ler, vi opplever, vi krangler, vi synger, vi surrer og vi har det kult. Jeg vil ikke miste det fordi ting er tøft, krevende og tidvis vanskelig. 

Så, akkurat nå er ting fint, jeg er glad og ting går rett vei. Veldig rett vei! Det er deilig, det er godt å kjenne at jeg har litt mer balanse i livet igjen og at jeg har energi til å se fyren som de siste ukene har skapt ekstremt mye frustrasjon i kropp og sjel – HAHA! 

Han er jo faktisk bestekompisen min appåtil, og man kjemper vel for bestevenner og for kjærligheten – Eller? 
 

Facebook HER – Instagram HER – YouTube HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Noen ganger hender det at man detter totalt av. Og i går hadde jeg et sånt øyeblikk. Et øyeblikk der jeg ble totalt fjern, varm i fjeset og skikkelig fnisete. Du har kanskje opplevd det selv? Enten når du har sett din store forelskelse smile til deg, når noe helt sinnsykt skjer rett foran nesa di eller når en av dine STORE kjendiscrush tusler forbi deg på gata. Oh yes. Jeg pleier stort sett å være ganske kul og jeg er faktisk ikke så opptatt av hvilken status folk har. Jeg forsøker alltid å tenke at kjendiser har nok med seg selv og at det siste de vil er å ha hylende damer etter seg, men i går ble jeg faktisk en hylende dame. Nesten hvert fall.  

For vet dere hvem jeg møtte i går? Hvem jeg prikket på skulderen og sa at jeg bare måtte si hei til? Jeg blir nesten flau mens jeg skriver det, haha! 

I går møtte jeg selveste Josh Segarra, og hvis du ikke vet hvem han er så spiller han blant annet “Adrian Chase” i Arrow. Jeg sier det igjen: Det er sjeldent jeg blir såkalt starstucked, men i går gjorde jeg faktisk det. Han var både kjekk, ydmyk og ikke minst hyggelig. Han sa til og med på gjensyn. Ja, jeg skjønner at han sikkert gjør det til alle, men hallo! 

Dessverre blir ikke alle selfier som ønsket, men jeg klager virkelig ikke. 

Det morsomme er at USA sitt kvinnelandslag i ishockey, som nettopp vant OL gikk forbi få minutter senere, og alle som ville snakke med de fikk bare et kaldt: Nei takk. Hvis jeg noen gang oppnår noe kult, blir noe stort eller blir skikkelig kjendis lover jeg å være like hyggelig som Josh og ikke være for kul for folk som vil prate med meg. 

FYSØREN som jeg elsker New York. Det er ikke som å være hjemme der det kanskje tusler en blogger (sorry til mine bloggkollegaer) eller en Paradise Hotel-deltsker forbi nei. IIIIIIIK. 

På gjensyn a Josh. 

// Marty 

 

I dag markeres den internasjonale kvinnedagen. Hvert eneste år dukker det opp Facebook-innlegg og kronikker på denne dagen der folk stiller spørsmål om vi faktisk trenger kvinnedagen.

Det skrives at vi er kommet så langt, at det ikke har noe effekt lenger, at kvinnedagen bare er noe vås.

Og hvis du er en av dem som mener at vi burde drite i kvinnedagen, synes jeg du skal lese dette:

11 grunner til at vi fortsatt trenger kvinnedagen:

1. Fordi kommentarer som dette dukker opp i mitt kommentarfelt etter at jeg har sagt at kvinner skal få bestemme over sin egen kropp og at menn ikke behøver å voldta.

Hvordan kan noen av oss mene at vi ikke trenger å kjempe mot negative, hatefulle og kritiske holdninger til kvinner?

2. Fordi jenter fortsatt blir tvunget til å gifte seg. I følge Dagsavisen blir 7,5 millioner jenter giftet bort hvert eneste år og 20.000 jenter blir giftet bort ulovlig hver dag. Det er en jente nå. Nå. Nå. Nå. Nå. Og nå. 

3. Fordi det hvert år utføres 56 millioner aborter, 20 millioner av dem blir utført på en utrygg måte. Det fører til at over syv millioner kvinner trenger helsehjelp som en følge av utrygge aborter. 47.000 kvinner dør av dette. 

4. Fordi dette bildet sier mer enn tusen ord. 

5. Fordi Norges Fotballforbund etterlyser en mann i stillingen som direktør for elitefotball. 

6. Fordi det i Norge er rundt 20.000 kvinner som er kjønnslemlestet. I 2013 ble 127 kvinner operert ved norske sykehus som konsekvens av dette, ifølge NRK. På verdensbasis blir tre millioner jenter utsatt for kjønnslemlestelse årlig. Jeg gjentar, TRE MILLIONER. 

7. Fordi det er en utbredt holdning om at det er jenter sitt ansvar å sørge for at de ikke skal bli voldtatt. Det er jo klart at man må skylde seg selv hvis man er full og sovner i parken. Eller? 
 

 

8. Fordi menn fortsatt tjener mer enn kvinner. Kvinner har for lengst tatt igjen menn på utdanningsnivå og kvinner har omtrent lik arbeidserfaring, i følge forskning.no

9. Fordi altfor mange kvinner ikke er sjef over egen kropp og tar egne valg knyttet til sin egen kropp. Det er på tide at ALLE kvinner får bestemme over egen kropp – Verden over. 

10. Fordi det nesten er umulig å gå på butikken for å kjøpe melk og brød uten å se en seksualisering av en kvinne og da gjerne i form av reklame. 

11. Fordi det finnes jenter og kvinner som ikke vet at det i det hele tatt eksisterer en egen kvinnedag. 

Kvinnedagen handler om muligheter. Alle kvinner fortjener like rettigheter, alle kvinner fortjener respekt, alle kvinner fortjener kunnskap og alle kvinner fortjener muligheter.

Vi har ikke råd til å fjerne kvinnedagen. Vi kan ikke finne på å slutte å kjempe for kvinners rettigheter.

Vi må kjempe i dag, og vi må kjempe i morgen.

Vi må kjempe for oss selv, for søstrene våre, for mødrene våre, for dem som ikke kan kjempe, for dem som blir solgt, for dem som knebles og for dem som trenger det.

Forresten, hvor mange jenter er blitt giftet bort mens du leste dette?

Facebook HER – Instagram HER – YouTube HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

 

God morgen fra New York og god ettermiddag til dere der hjemme! I går bød denne fantastiske byen på strålende sol, god mat, litt shopping og masse inntrykk. Wow, som jeg digger denne byen. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av bildene jeg tok i går med dere.

Døgnet står jo omtrent på hodet for min del og jeg har jo plutselig blitt et morgenmenneske – Altså et SKIKKELIG morgenmenneske. Jeg må ærlig innrømme at det egentlig er ganske deilig, men knekken som kommer på kvelden er ikke akkurat digg! Jeg er jo helt kaputt allerede klokken 21. Haha! 

Central Park baby. Herregud såååå fint og digg! Vi startet dagen i går med en tur her, før vi gikk videre til Trump Tower og spiste den sykeste frokosten jeg noen gang har vært borti. Om det i det hele tatt kan kalles frokost. Etter mat, kaker og juice, gikk vi videre på 5th Avenue der jeg og søs gikk innom det som var av butikker. Solen varmet og jeg gikk uten jakke hele tiden! Det er jo nesten skummelt hvor digg det er med sooool. 

I går kveld var det duket for hockeykamp og det var VELDIG stas! 

Og HER er livets frokost. Eller dessert? HAHAHA. Digg var det hvert fall. Det som er litt komisk er at jeg egentlig ikke klarer å spise frokost før klokken hvert fall har passert 10.00, men her nede er magen nærmest klar for middag når det er frokost! 

En gang skal jeg bo i dette området. En gang, en vakker dag. 

Nå er planen å ta ordentlig fatt på denne dagen også, før det er klart for Løvenes Konge på Broadway i kveld. SOOOM jeg koser meg! 

Husk at du kan følge med på snapchat: Martinehalvs 😍 Jeg håper alle har det bra! 

// Marty 

Foto: Astrid-Helen Holm, Side2

Nå er det en stund siden nakenbildet av meg ble publisert på appen Jodel. Siden da har jeg lært mye, forstått mye og hørt ekstremt mye. Jeg har vokst selv, hatt det vondt, vært sint, pratet, kjempet mot spredning av nakenbilder og snakket med titalls andre personer som har opplevd det samme.

Noe av det som har vært vondest etter at dette skjedde er hvordan folk har snakket, spekulert og påstått ting. Hvordan folk har valgt å legge skylden på meg og gått så langt at folk har påstått at jeg har stått bak det selv. 

Men, disse menneskene har ikke sett meg når jeg har grått rundt middagsbordet. Disse menneskene har ikke sett meg når jeg har lurt på om jeg skal tørre å gå inn på butikken. Disse menneskene har ikke sett meg stå midt på kjøkkengulvet å skrike til foreldrene mine at jeg like gjerne kunne stått naken på Karl Johan. Disse menneskene har ikke sett meg målløs etter å ha blitt sjekket opp av fyrer som sier at de har onanert til nakenbildet. Disse menneskene så ikke reaksjonen min når bildet ble publisert på en pornoside. 

Disse menneskene har umulig opplevd det samme selv. 

Jeg har i dag valgt å svare på noen av påstandene og utsagnene som har kommet etter at dette skjedde: 

– Jeg tok bildet selv.

Nakenbildet av meg er tatt av en annen jente, i treningsgarderoben. Jeg har ikke tatt det selv. 

– Jeg publiserte det selv.

– Hvorfor skulle jeg gjøre det? Prisen man betaler for å være ufrivillig naken på internett er tøff, og det er aldri noe jeg hadde valgt frivillig. Det at flere faktisk påstår dette gjør meg ikke annet enn trist. For hvorfor skulle jeg gjort det? For litt flere klikk på bloggen i noen dager? For oppmerksomhet? For anerkjennelse? 

Jeg vil mye heller ha oppmerksomhet, klikk og anerkjennelse for noe bra jeg gjør, noe bra jeg sier eller noe jeg gjør for andre, enn et bilde uten klær. 

– Jeg likte at det skjedde.

– Fordi jeg valgte å prate om det? Fordi spredning av nakenbilder har blitt en av de tingene jeg ukentlig velger å kjempe mot? Fordi jeg liker at folk ser meg uten klær? 

– Jeg betalte noen for å gjøre det. 

Det at holdninger som dette faktisk eksisterer blant oss sier sitt. Kom an a! 

– Jeg liker oppmerksomheten. 

Senest forrige helg kom det en fyr bort til meg som sa han hadde hengt opp bildet i taket på soverommet sitt og at han brukte det til å onanere med. Den type opperksomhet er det siste jeg vil ha og hver gang jeg leser og hører ting som dette er det som at alt skjer på nytt. 

​- Jeg anmeldte det aldri.

Jeg har anmeldt, jeg har mast, jeg har krangla, jeg har ringt og jeg har forsøkt ALT jeg kan. Dessverre så orker jeg faktisk ikke mer. 

​- Jeg bruker nakenbildet for alt det er verdt.

Forrige uke var det en fyr som fikk straffen sin etter å ha spredt flere nakenbilder av en venninne av meg. Han fikk en bot på 5000,-. Ukentlig blir jeg kontaktet av andre mennesker som har opplevd det samme som meg, der flere av de ikke en gang tør å prate om det. Noen av de slutter på skolen, noen av de flytter, noen prøver å ta livet av seg, noen blir deprimerte, noen går i veggen og noen ønsker å ta livet av de som står bak. 

Alle disse meldingene og historiene gjør at jeg velger å snakke om det gang, på gang, på gang. Jeg bruker ikke nakenbildet mitt for alt det er verdt, jeg har et brennende ønske om å snakke det i hjel og gjør at færre opplever det – Og at færre mennesker skal ha lyst til å ta livet av seg, skal trenge å bytte skole og få livene sine ødelagt. For så alvorlig er det faktisk. 
 

Facebook HER – Instagram HER – YouTube HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Hei fra New York og vinden! I dag kan jeg endelig fortelle dere noe spennende, skummelt og ikke minst noe jeg egentlig ikke har fortalt til noen. For en stund siden ringte nemlig telefonen min og i andre enden var det en dame som ville ha meg med på et kommende prosjekt. Hun jobbet for et produksjonsselskap og en kjent serie som går på TV. Det hun ville ha med meg til var rett og slett å snakke om hvordan det er å få spredd nakenbilder på nett i en episode, og jeg valgte å takke ja etter å ha snakket med mine nærmeste. På det tidspunktet hadde jeg enda ikke hatt energi til å anmelde, men etter å ha takket ja bestemte jeg meg faktisk for at jeg skulle gjøre det. Kameraene fikk derfor være med når jeg anmeldte saken og til tross for at jeg har gjort mitt, så ble jeg saken henlagt. 

Programmet/episoden jeg skal være med i er Insider på FEM og det sendes 22.mars 21.30. Jeg tror med stor sannsynlighet at jeg ikke kommer til å se programmet selv, men jeg håper at så mange av dere har lyst til å se på! Jeg er ikke med i hele episoden, men hele episoden kommer til å dreie seg om tematikken som jeg er SÅ takknemlig og glad for at det fortsetter å bli satt fokus på temaet. 

For meg har det vært viktig helt fra starten å faktisk snakke om hva som har skjedd, sette ord på det og konfrontere situasjonen – Om jeg kan si det sånn. Det er skummelt, rart og det føles ganske nakent, men sånn ting er akkurat nå så får jeg daglig meldinger fra unge mennesker som opplever noe av det samme. For hver melding jeg får gir det meg enda mer motivasjon til å faktisk snakke det i hjel, få kunnskap og skape åpenhet. 

Jeg skal selvfølgelig minne dere på og mase høl i hodet på dere sånn at dere husker å få det med dere 😇 Puuuh, dette er både skummelt og et steg utenfor komfortsonen si. 

// Marty 

FOR EN DAG. Nå ligger jeg nydusjet og kaputt i sengen, de fleste der hjemme sover vel og klokken her er bare rett over syv på kvelden. Jeg kan si det sånn at kroppen min også skriker etter søvn, men jeg har bestemt meg for å klare og holde meg våken noen timer til.

Flyturen og alt gikk veldig fint i går, det er jo langt og kjedelig, men det er ingenting å klage på. Morroa begynte egentlig ikke før jeg våket 03.00 i natt og var lysvåken. Jeg forsøkte å sove litt til og våket av at Pernille hadde vært på badet, og da var klokken 04.15. Da hadde jeg rett og slett ikke sjans til å sove igjen! Snakk om å bli døgnvill a. 

I dag har vi gjort så mye. I og med at alle var godt våkne til 05.00, spiste vi vel det tidligste frokosten vi har gjort noen gang og var ute av hotellet før jeg vanligvis pleier å stå opp. Vi har vært ordentlig turister idag! Vi har tatt buss rundt i hele New York, tatt en tur innom Madame Tussauds, spist digg mat, gått tusenvis av skritt og bare sett. Snakk om å kose seg a! Det er helt nydelig og ikke minst inspirerende og lærerikt med dager som idag, men det tar også på. Nå er planen å jobbe litt og gjøre klart litt innlegg til i morgen, før jeg skal sove. 

Denne dagen har fylt meg med så mye motivasjon og inspirasjon. Jeg tror jeg trengte litt annet innputt i livet akkurat nå! Det er så mange mennesker med så mange forskjellige historier, så mange hardt arbeidene mennesker og så mange mennesker som har oppnådd noe. Som hver eneste dag jobber mot en ting – Nemlig drømmen sin. New York er rett og slett en kul by. 

Jeg håper alle hjemme sover godt! 

// Marty 

Lite visste jeg at det å skrive om #MeToo og mene at menn fint klarer å leve uten å ta fremmede på puppene og voldta noen kunne skape så stort engasjement som det har gjort. At det kunne skape så mye hat, så mange meninger, så mange meldinger, så mange kommentarer og ja… En anmeldelse. Jeg har nemlig fått melding fra en mann som sier at han kommer til å anmelde meg denne uken for å spre hat om menn og for å komme med uriktige opplysninger.

Han hadde nemlig skrevet den ene kommentaren jeg delte. Den om at man ikke lenger kunne si at en jente er vakker, uten å bli anmeldt for seksuell trakassering.  

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte, men jeg har sagt til mannen at han selvfølgelig gjerne må gjennomføre en anmeldelse hvis det er det han ønsker. 

Men hva skal han egentlig anmelde? 

At jeg ikke syntes det er greit å få beskjed om at noen kan knulle meg gladere?

At jeg ikke syntes det er greit å få beskjed om at det å bli tatt bakfra av noen ekte menn hadde gjort så jeg holdt kjeft?

At jeg er lei av at kvinner blir voldtatt? 

At man selvfølgelig kan kalle en dame vakker uten å bli anmeldt for seksuell trakassering? Ironisk nok kan man jo ikke si det uten å bli anmeldt, hehe. 

For meg er alt dette en bekreftelse på hvor viktig det er å snakke om seksuell trakassering og på hvor viktig det er å ta tak i dårlige holdninger. Det viser hvor viktig det er å snakke om det som vi aller helst ikke vil prate om og hvor viktig det er å ta disse kampene, til tross for at mange er uenige. Det viser hvor viktig det er at jeg og andre unge jenter bruker stemmen vår og snakker! At vi roper ut og sier ifra når vi ikke syntes at ting er greit og at vi står sammen. 

Det viser at det faktisk er skikkelig på tide og at det behøves ett oppgjør mot både seksuell trakassering, men også mot dårlige holdninger! 

La oss si det sånn – Jeg kommer ALDRI til å gi meg. Anmeldelse eller ei. 

Les: Nå er det faen meg nok av #MeToo

 

Facebook HER – Instagram HER – YouTube HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

 

Frivillig samarbeid med Kreftforeningen // 

Hver time får tre personer en kreftdiagnose i Norge. Det vil si at én av tre rammes av sykdommen i løpet av livet – og resten av oss rammes som pårørende. Krafttak mot kreft er en dugnad i hele landet der målet er å samle inn penger til kreftsaken, en sak som angår oss alle. Mer enn en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft.

Minst én av tre som overlever kreft blir rammet av senskader. Det vil si at nesten 88.000 nordmenn lever med senskader av ulik form og grad. Senskader kan bety et liv preget av smerter og begrensninger, ofte med en sorg over at livet ikke ble som man hadde tenkt.

Å leve med senskader kan bety et liv preget av smerter og begrensninger, ofte med en sorg over at livet ikke ble som man hadde tenkt. I år samles det inn penger for at flere skal få et bedre liv etter kreft, og jeg har valgt å være med på å støtte dette fordi det gjelder oss alle. Fordi det gjelder meg og de jeg er glad i. 

Visste du at kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge og at en av tre rammes av sykdommen i løpet av livet, og resten av oss rammes som pårørende? 

Eller at: 

  • 1 av 3 nordmenn får kreft – 32 800 hvert år.
  • Det vil si 90 personer hver dag – 3 hver time.
  • Nesten 11 000 dør. Tallenes tale er klar. Men det største tallet uteblir ofte: 263 000 – mer enn en kvart million nordmenn  lever med eller etter kreft.
  • Minst 1 av 3 med senskader av varierende grad. Senskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling, eller som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling. 
  • I årets aksjon samler vi inn penger til forskning for at færre skal få senskader og at flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.
  • Senskader er tema for årets Krafttak mot kreft. 

Jeg håper du vil være med å støtte dette, for meg, for oss og for alle vi er glade i. Jeg håper du kan droppe kaffen på vei til jobb og støtte HER

Og husk: Å leve er mer enn å overleve. Tusen takk <3 

// Marty