OL er nå i gang og jeg må ærlig innrømme at jeg er en sann OL-entustiast. Det er liksom en egen spenning og glede knyttet til OL!
For hvor gøy er det ikke med OL, gull og gull? For ja, her er bare gull godt nok. Tar utøverne våre en 4.plass er det jo bare å sende de hjem igjen. Eller å gi de litt astmaspray! Det duger også, kanskje.
1. Når de vanlige samtalene med kollegaene dine og de bekjente du treffer på butikken kanskje vanligvis handler om været, kommer nå samtalene til å handle om OL. Og da er det lurt å være oppdatert!
2. De fleste quizer på radioene fremover kommer til å dreie seg om OL. Det meste i media generelt kommer egentlig til å dreie seg om OL.
3. En god grunn er at du samtidig som alle de andre Facebookvennene dine kan skrive statuser med “JAAAAAAA, NORGE ER BEST!!!! Heia Sundby 🇳🇴”
4. Vi slipper å trene for da gjør noen det for oss. Og det er viktigere å få med seg OL enn å løpe sjæl si!
5. Du har en unnskyldning for å sitte oppe natta lang. Og slippe å legge deg samtidig som kona! Eller mannen for den saks skyld.
6. Det er en sannsynlighet for at det kommer til å bli noen store øyeblikk, og du vil ikke være en av de som ikke får med deg det. Jeg som ikke var tenkt på engang når Oddvar Brå brakk staven får jo til og med spørsmål om det (Ja, jeg vet det ikke var under OL).
7. Har du planer om å få influensa, så er det jo for så vidt riktig tidspunkt nå! Da kan du jo få med deg alt fra smørebua og til vloggen til Klæbo. (Under vinterlekene i 2014 gikk sykefraværet opp)
8. Det kommer til å snakkes om OL på TV, radio, i alle landets aviser (selv når Norge taper) – Så hvis du ikke er keen på å se det norske ishockeylandslaget spille kamp 04.10, så kommer du antakeligvis til å få det med deg uansett. Hvis ikke de er for opptatt av å skrive om noen svenske langrennsløpere da 🙂
Heia Norge! 🏆
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for det kjennes ut som tidens nedtur akkurat nå. Operasjonen min ble nemlig plutselig utsatt. Etter at jeg hadde skrevet under alle papirer og skiftet til operasjonsklærne i dag ventet en tur hos operasjonslegen kun for å sjekke at alt var i orden… Og det viste det seg at det ikke var.
Av en eller annen grunn så har jeg visstnok for mye bakterier i nesa/kroppen som gjorde at han overhode ikke ville gjøre noe inngrep i dag, og derfor er operasjonen utsatt 😭😭 Dette er jo noe jeg har slitt mye med etter alle bruddene, men at det skulle gå utover operasjonen hadde jeg ikke ofret en tanke en gang.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for jeg var så innstilt på å få det unnagjort nå at jeg egentlig er mest kvalm her jeg sitter. Jeg spurte legen flere ganger om det virkelig var så ille og jeg spurte til og med om han kunne gjøre det hvis jeg insisterte. Men, han ville ikke gjøre det fordi han mener at nesa mi egentlig ikke kommer til å fikse to operasjoner, noe det er stor sannsynlighet for at det hadde blitt hvis det bakteriene hadde satt seg i operasjonssåret. Og da måtte det blitt hentet brusk (?) fra ribbena, og det ville han aller helst ikke. Legen har fulgt meg siden start og han er veldig dyktig, så jeg må jo bare høre på han.
Jeg har ikke fått noen ny dato for operasjon, men jeg håper at det blir så snart som mulig., Men de første ukene blir det hvert fall ikke, for nå er første prioritet å få bort bakteriene.
Er det mulig liksom!
… Jeg får vel bare akseptere at det er sånn det er og gjøre det beste ut av helgen – og ta opp kampen mot bakteriene, haha! Skitt.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette. Jeg vet ikke om jeg skal gråte, være sint eller om jeg skal le. Jeg vet ikke om jeg skal gi opp eller kjempe videre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vet at det eneste jeg kjenner på nå er en enrom hjelpeløshet.
Nå er det snart fire måneder siden noen valgte å publisere et nakenbilde av meg og i går kom henleggelsen i posten. På en måte så kom det ikke som et sjokk, men på en annen måte så er det sjokkerende. Det er sjokkerende fordi jeg føler meg så hjelpesløs og fordi det er så lite politiet får gjort.
Noen har tatt et nakenbilde av meg mens jeg skifter i en garderobe, noen har oppholdt det på telefonen sin, noen har spredd det på en app, noen har spredd det videre, noen har publisert det på en pornoside, noen har ledd av det, noen har hatet på det og noen har misbrukt det. Og, det er jeg som har vondt. Det er jeg som føler meg naken og det er jeg som føler at jeg like godt kunne stått naken midt på Karl Johan. Det er jeg som får kommentarer på at jeg er fin å onanere til, det er jeg som får kommentarer på at jeg er en hore og det er jeg kan begynne å gråte av ingenting.
Og det føles så ufattelig urettferdig.
Det føles urettferdig at det er jeg som blir fremstilt som en hore. Til tross for at det er jeg som blir tatt bilde av uten at jeg vet det. Er jeg en hore fordi jeg skifta i garderoben på treningssenteret? Er jeg en hore fordi jeg er kvinne? Er jeg en hore fordi noen har tatt eierskap over min kropp og sendt det videre?
Saken min er henlagt og de som har spredd det kan gå videre som om ingenting har skjedd. Men det kan ikke jeg.
Politiet har i min sak valgt å henlegge saken “da det ikke har kommet frem tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen” og for meg så sier dette mye. Nesten altfor mye.
1. Vi trenger en real debatt om spredning av nakenbilder. Vi trenger at politikerne ønsker å engasjere seg og at de ønsker å legge resurser på feltet.
2. Vi trenger at disse resursene blir brukt til å gi MYE mer kunnskap til politiet. Vi som har opplevd dette treffer på politi som ikke en gang vet hva “Messenger” er. Det hjelper ikke å treffe på politibetjenter som forteller oss hvor sterke vi er – Når våre overgripere går fritt rundt.
3. Vi trenger mer fokus på spredning av nakenbilder i skolen. Barn og unge er nødt til å få kunnskap om dette allerede fra de er små. Vi er nødt til å få kunnskap om at den morsomme snappen vi sender av en kompis som har sex med en jente på Snapchat kan få fatale konsekvenser. For jenta.
4. Vi trenger at foreldre forstår omfanget av dette og at det også kan gjelde deres barn.
5. Vi trenger et samfunn som ønsker å prate om dette. Et samfunn som ikke legger skylda på ofrene, et samfunn som ikke syntes det er flaut å snakke om og et samfunn som ikke sprer materiale som dette videre.
Og husk: Man er mer enn et nakenbildet, men skaden har skjedd når det trykkes “publiser”.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Dette innlegget er vanskelig å starte, selv om jeg har visst det jeg skal fortelle i hele syv år. Det er nemlig syv år siden jeg brakk nesa mi for første gang, og siden den gangen så er den vel knekt fire ganger til. I alle retninger og vinkler.
Du lurer kanskje på hvordan det er mulig? Grunnen er så enkel som at etter at jeg knakk den på fotballbanen første gang, så var det enklere å knekke den hver gang den fikk harde slag mot seg – Som jeg var flink til å få. Faktisk spilte jeg fotball på et tidspunkt med en stor nese/ansiktsmaske, for å unngå at den skulle bli enda mer ødelagt.
Nå er jeg 20 år gammel og nesa mi har både vokst og forandret seg en hel del siden dette skjedde for første gang når jeg var 13 år. Og i morgen så skal jeg faktisk operere nesa, og det har jeg gruet meg til å si høyt. Rett og slett fordi jeg er så i mot at man skal endre på seg selv av overfladiske grunner, og fordi jeg er redd for hva folk skal tenke. Til tross for at jeg har visst i syv år at jeg kommer til å bli nødt til å gjøre det av helsemessige årsaker. Jeg knakk den på plass en gang og det er det mest smertefulle jeg har vært med på. Grunnen til at det ikke er gjort et inngrep tidligere er rett og slett fordi legen på Ahus (som har fulgt meg hele tiden) har ville vente til nesa har blitt mer utvokst, og fordi det ikke anbefales å gjøre slike inngrep mens man fortsatt vokser på det meste.
Og hvis jeg skal være helt ærlig så kan jeg ikke fatte og begripe at folk velger å gjøre det frivillig, for så vondt i magen jeg har, ville jeg aldri valgt å ha det frivillig.
Jeg er ikke helt sikker på verken hvordan operasjonen skal utføres eller hva som skal gjøres, men i utgangspunktet så er den såkalte neseskilleveggen hovedproblemet og behøver å rettes opp i.
Jeg har vært veldig bevisst på å forsøke og ikke kommentere nesa mi sitt utseende den siste tiden, rett og slett fordi det er så viktig for meg å få frem at dette gjøres fordi helsa mi behøver det – Ikke fordi jeg er keen på en finere nese.
Jeg skal være helt ærlig å innrømme at nesa mi for noen år siden var min verste fiende, og jeg er glad jeg hørte på de rundt meg som sa at de tankene kom til å forandre seg når jeg ble eldre – Og det har de gjort. For nå vil jeg aller helst bare ha den nesa jeg har, og er redd for at den skal bli altfor annerledes.
For nesa mi er liksom meg, uansett hvordan den ser ut.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
God morgen folkens! For en uke det har vært hittil. Jeg flyr rundt som en strikkball, har hodet overalt og prøver å huske og spise litt mat innimellom. I går ble det bare en oppdatering. Jeg satt meg egentlig ned for å oppdatere dere når jeg satt på Olivia for å spise lunsj, men så kom Grunde og da gikk tiden litt fortere enn planlagt. Men, jeg har jo egentlig lovet meg selv til å bli enda flinkere på disse hverdagsoppdateringene – Så her har dere en kjappis!
De siste dagene har vært innholdsrike og bra. I går kveld var jeg på et arrangement med Aftenposten for å snakke om min opplevelse av å få et nakenbilde spredd, og det var både fint og tøft. Jeg trodde faktisk ikke at det skulle være så sårt og rart å snakke om det som det ble, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre det. Pappa var også med og fortalte sin historie! Jeg har så stor tro på at det er viktig å prate om tematikken, for det er et faktum at det skjer og jo mer vi snakker om det, jo mer kunnskap får vi.
Det var også tøft å møte andre som har opplevd det samme, men det hele var veldig fint fordi alle var så greie, varme og fine. Jeg delte blant annet scene med Mia Landsem og Helsesista, så det var stas. Det var faktisk Helsesista som motiverte meg til å skrive det innlegget jeg postet grytidlig i dag. For vi må snakke om det som ikke snakkes om – På en helt naturlig måte. Selv om det kanskje er litt flaut. Eller så kan vi jo egentlig si det sånn: Hadde det ikke vært flaut så hadde folk snakka mye mer om det!
Egentlig ville jeg bare stikke innom for å si hei nå på morran. Jeg skal snart inn til Egmont å ta noen bilder (igjen) og kvinne meg opp til å poste noe for dere liiiiitt senere idag. Nå er hvert fall planen å hive i seg litt frokost og snart komme meg avgårde! Jeg håper dere får en amazing dag.
Og forresten! Bildet øverst er veldig løgn, for det er overhode ikke fra idag. Dette er litt mer status akkurat nå:
I går kom jeg over et spørsmål i en gruppe på Facebook. Spørsmålet handlet om sexlyst og ble stilt av en dame som sa at hun tidvis overhode ikke hadde lyst på sex. Tilbakemeldingene på innlegget var blandet, for noen mente at det aldri hadde skjedd dem (selvom jeg har vanskelig for å tro dem) og andre kunne skrive under på at de var helt normalt. Inkludert meg sjæl.
For til tross for at jeg føler at de aller fleste rundt meg er seksuelle guder, så viser det seg at det kanskje ikke helt stemmer… Og at det er behov for å prate om det.
Personlig så føler jeg at det er en forventing til at man alltid skal ha lyst på sex, egentlig både som dame og som mann. Det tulles med sex, det skrives om sex og det vises frem sex. Og til tross for at sex er noe av det mest naturlige i verden, så føler jeg at det er altfor mange sider av det som vi ikke snakker om. Og det syntes jeg er så synd!
Jeg må ærlig innrømme jeg etter å ha kommet over spørsmålet brukte lang tid på å søke rundt, lese og prøve å finne frem til noen gode svar på hvorfor det er sånn. Men de aller fleste artiklene var enten “sånn tenner du han igjen” eller “derfor vil han ikke ligge med deg”. Nærmest som at det var en forventing til at menn alltid er på hugget, og at vi kvinner er problemet. Men, det er kanskje sånne artikler som selger? Jeg vet ikke.
Men, etter mye leting kom jeg faktisk over en god liste, så hvis du har samme spørsmål som meg så kan du jo lese disse punktene:
– Biologi: – Graviditet er en potensielt truende tilstand for kvinner – de blir utsatte, og kan ikke komme seg så raskt unna “farer” som ellers. Menn derimot, kan alltid – biologisk sett – tillate seg å ha sex når det skulle være.
– Forholdets betydning: Lysten hos kvinner oppstår i og med forholdet, mens for menns del oppstår lysten i og med sex. Hvis ikke kvinner flest opplever gode samtaler og samhørighet, ønsker de heller ikke å ha sex, hevder flere av ekspertene.
– Hormonelle forhold: Hormonelle forandringer som følger med graviditet, amming og som oppstår i tiden rundt overgangsalderen kan føre til at sexlysten blir mindre. Skjedetørrhet, som ofte skyldes at kroppens østrogennivå blir lavere, kan både føre til at det blir smertefullt å ha sex og at lysten i stor grad forsvinner.
– Overganger og stress: Forandringer i kvinners livssituasjon, ikke minst den som følger med en barnefødsel – kan føre til at kvinner får mindre lyst på sex. Mange kvinner opplever at årene med småbarn fungerer som en “lysttyv”. Andre bekymringer som vanskelig jobbsituasjon eller dårlig økonomi, spiller også inn.
For eksempel….
Eller så kan det rett og slett skyldes at man har en dårlig dag, at hodet ikke er interessert eller at man rett og slett ikke føler for det.
Jeg prøver å se på det litt sånn at sexlyst er som alle andre lyster. Noen dager er man keen på å sex, noen dager er man keen på å løpe seg en tur og noen ganger er man keen på salat til lunsj. Alt ettersom… Jeg prøver også å fortelle meg selv at det ikke er så veldig unormalt… Selv om det av og til føles sånn.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
“På lørdag ble jeg presset til å sende nakenbilder”. Meldingen tikket inn i går kveld. En jente på 15 år sendte meg melding på Snapchat der hun skrev at hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Hun hadde ikke vært på skolen hele uken og hun var ikke sikker på om hun orket å leve mer. Grunnen var at hun på lørdag hadde fått melding fra en fyr på 22 år. Denne fyren hadde sagt at han satt på nakenbilder av henne og at hvis hun ikke sendte flere så kom han til å spre de han allerede hadde.
Jeg spurte jenta om hun hadde fortalt det til noen, og hun sa at hun ikke hadde gjort det og at hun heller aldri kom til å gjøre det.
Når jeg spurte hvorfor hun ikke ville si det til noen sa hun at alle på skolen allerede syntes at hun var en hore og at foreldrene garantert kom til å bli sinte.
Og jeg blir egentlig bare trist…
For det første så må vi slutte å stemple jenter som horer for hva de gjør, hva de blir utsatt for og hvordan de ser ut. At en jente på 15 år er avbildet uten klær gjør henne ikke til en hore, men til et offer. Og hva med å heller legge fokuset på at en 22 år gammel mann har presset en 15 år gammel jente til å sende nakenbilder av seg selv? Som faktisk er en straffbar handling?
Også er vi avhengige av at landets foreldre våkner opp! Jeg savner foreldre som tør å snakke om temaer som dette og foreldre som har en så åpen dialog med barna sine at barna kan varsle om slike hendelser eller henvendelser. Jeg er dessverre redd mange foreldre ser på det som en skam, og at det derfor ikke skal snakkes om. Men hvilke signaler sendes egentlig til barna når man sier det? Man forhindrer ingenting ved å tie.
Jeg er bare en blogger, og hvis jeg skal være helt ærlig så blir jeg egentlig ganske trist over at jenter heller vil snakke med meg enn foreldrene sine.
Landets foreldre er nødt til å forstå at deres barn kan være en av de som sender “nudes” på Snapchat eller at deres barn presser andre til å gjøre det. Landets foreldre er nødt til å forså at deres barn kan være en av de som sender bilde av rumpa si for å få den bedømt av noen eldre gutter eller at barna deres kan sende lettkledde bilder i bytte mot tjenester. Landets foreldre må tørre å prate med barna sine, og forstå at det også kan gjelde dem.
De må forstå at det handler om kommentarer som at “vis at du liker meg med å sende et bilde da” eller “hvis jeg sender til deg så må du sende til meg”. For hvis disse bildene tas og hvis de havner på avveie kan det få fatale konsekvenser. De kan havne i en bunke med overgrepsmateriale og de kan ødelegge et helt liv – Og hvis man som forelder er villig til å risikere det ved å la være å ha en åpen dialog om det, så syntes jeg det er vanvittig skremmende.
De må ikke bli sinte, sette på seg skylapper og være så forbanna naive!
På lørdag ble en 15 år gammel jente presset til å sende nakenbilder. Disse nakenbildene spres nå rundt på nettet. Og hvem tar egentlig ansvaret?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Uansett hvor jeg er, hvem som spør eller hva det gjelder så svarer jeg “det går fint”, “det går bra” eller “alt er bra”, når noen spør hvordan jeg har det. Du vet, når du møter en bekjent på butikken og dere veksler noen få ord, når en kollega ringer og for høflighetens skyld spør eller når tanten din spør på Facebook, så svarer vi “det går fint”.
På mange måter er det forventet at vi skal svare “Det går bra”, og selv tror jeg nesten jeg hadde blitt overrasket hvis noen svarte “vet du, jeg har det ikke så bra jeg” når jeg hadde spurt.
Men, hvordan har du det? Sånn helt ærlig?
HELT ÆRLIG er Studentens helse- og trivselsundersøkelse og er et samarbeidsprosjekt mellom SiO, Sammen og SiT. Hele undersøkelsen er uført av Folkehelseinstituttet. Målet med undersøkelsen er å faktisk finne ut av hvordan norske studenter i hele landet og utlandet faktisk har det. Både når det kommer til blant annet trivsel, helse, økonomi, rusmidler og sosialt.
For visste du at 16 % av norske studenter er ensomme?
Visste du at 1 av 3 norske studenter har søkt hjelp for fysiske plager det siste året?
Visste du at 2 av 10 norske studenter har psykiske plager?
Visste at 14 % av norske studenter drikker ukentlig?
Eller at 9 av 10 studenter har fortrolige venner?
I dag vil jeg oppfordre alle norske studenter til å sette av tid til å svare på undersøkelsen HELT ÆRLIG. Alle studenter skal ha fått den på mail, og jo flere som svarer – Jo bedre blir det for alle sammen. For jo mer kunnskap man har om norske studenter, jo bedre kan man gjøre det, jo flere gode studenttilbud kommer det og det er viktig helseforskning.
Og det er faktisk viktig for å vite hvordan du har det.
La oss ta en prat om utroskap a folkens! Det er alltid mye delte meninger om temaet, så det er alltid interessant å ta opp. Faktisk så syntes jeg det er viktig å snakke om, selvom det er veldig betent for mange.
Det har vært mye fokus og snakk om utroskap i det siste. Selv har jeg fått klar beskjed om at jeg har vært utro etter å ha blitt observert på lunsj med en kompis og etter å ha skrevet at jeg var glad i en annen fyr en kjæresten min på Facebook. En fyr jeg har vært venn med i MANGE år. Jeg tenkte derfor det er på tide å synse litt om hvor grensa for utroskap egentlig går!
For hvis jeg skulle svart ja på alle punktene over hadde jeg nærmest vært utro flere ganger i uka! For meg er det nemlig viktig å ha kompiser, omgås andre og kommunisere med andre. Men ikke fordi jeg har behov for bekreftelse, kjærlighet eller anerkjennelse fra en annen mann, men fordi jeg syntes det er fint å kunne omgås med andre menn enn kjæresten min!
For min del så tenker jeg nærmest sånn at hvis jeg kan spise lunsj med en venninne, så kan jeg gjøre det med en kompis også.
Utroskap er aldri greit og for min del så tror jeg det må være den aller verste måten å gjøre det slutt på. Fy søren for et nederlag! Og så sjukt skuffende.
Jeg har selv fått spørsmål om hva jeg anser som utroskap, og jeg tror alle par er nødt til å skape sin egen definisjon. For min del går grensa for utroskap når partneren har behov for å skjule at han/hun kommuniserer med en annen eller har noe med en annen å gjøre. Eller med andre ord: Når man føler at det er noe man ikke kan gjøre foran partneren sin.
Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere om en gang jeg selv syntes at jeg krysset grensa:
En fyr jeg hadde hatt litt å gjøre med før jeg møtte kjæresten min sendte meg plutselig melding. Jeg visste at han hadde hatt følelser for meg, men jeg hadde aldri hatt følelser for han. Han tekstet meg og jeg valgte allikevel å svare. Først kun for å være høflig, men så fordi jeg likte oppmerksomheten hans. En kveld spurte kjæresten min hva jeg drev med, og i stedet for å svare ærlig så svarte jeg at jeg drev med noe HELT annet. Rett og slett fordi jeg visste at han ikke kom til å syntes at det var helt i orden. Jeg kan jo bare tenke hvor dårlig jeg hadde likt det selv, til tross for at det er mye enklere å tenke at det er greit for meg – Men ikke for kjæresten min…
Etter noen dager gikk det opp for meg hva jeg egentlig drev med. Jeg hadde overhode ingen planer om å treffe fyren eller om å dra det noe lenger, men jeg likte av en eller annen grunn oppmerksomheten han ga meg. På det tidspunktet jobbet både jeg og kjæresten min døgnet rundt og vi hadde egentlig nok med oss selv begge to. Jeg tror dermed at jeg syntes det både var spennende og fint at en annen fyr viste meg litt interesse. Håpløst? Ja. Jeg fikk nemlig så vondt i magen etter et par dager at jeg gråt en hel kveld til kjæresten min. For i stedet for å sette meg ned å prate med han eller å legge vekk mobilen min å se han, valgte jeg å søkte oppmerksomhet et helt annet sted enn nødvendig.
Intensjonen min med han fyren var jo ikke å være kompis med han, men å få oppmerksomhet fra han. Og, han var fullstendig klar over at jeg var i et forhold, så situasjonen var på alle måter helt feil. Og jeg irriterer meg enda over at jeg ikke tenkte lenger enn min egen nesetipp! Jeg har jo funnet drømmetypen, og det er han jo selvom det er litt tunge dager eller seige perioder.
Jeg er på ingen måte en ekspert på forhold, men jeg hiver allikevel ut tips og triks til mine venninner når de spør. HAHA! Jeg tror hvert fall at løsningen i et hvert forhold er å kommunisere, se hverandre, ta vare på hverandre, ha tillit til hverandre og respektere hverandre. Og huske å gi hverandre oppmerksomhet! Men også ha forståelse for hva den andre driver med og føler.
En gyllen regel er vel å tenke om man selv hadde likt det hvis kjæresten hadde drevet med det samme… Og hvis svaret er nei, så gjelder vel det samme for deg?
Men la meg høre! Hvor tenker dere grensa for utroskap går?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Hei fra superundertøyet og kjøkkenet til mamsen og papsen. I dag oppdaterer jeg jaggu seint. Grunnen er at jeg har gått litt på sparebluss i dag, og hatt hodet litt andre steder enn på blogg, jobb og mobilen min. Hodet mitt har faktisk ikke hengt med i det hele tatt, haha! Jeg kan nemlig melde om migrene, stresshodepine og oppkast. Yes, det var tid for en liten runde med det nå. Men! Det hjelper å koble av litt. Bittelitt.
Jeg tenkte uansett at jeg skulle oppdatere dere med uken som gikk!
✗ Ukens måltid: Hmm… Det må bli burgeren jeg spiste etter Vixen i går. Den redda alt tror jeg.
✗ Ukens irritasjon: Det må bli sure, gretne og kjipe mannfolk i kommentarfeltene. Jeg har bladd gjennom flere politiske kommentarfelt den siste uken og jeg er faktisk i sjokk over hvor mye dritt enkelte får liret av seg. Det er så SJUKT faktisk. Vi kan si hva vi vil om politikere, men de skal jaggu ha at de har bein i nesa. De skal nemlig tåle ekstremt mye hat. Egentlig blir jeg mest trist over at politikk skaper så mye hat. Eller, folk skaper kanskje hatet.
✗ Ukens antrekk:
Garantert dette.
✗ Ukens tanke: Jeg syntes det er fint at debatten om forbilder og kosmetisk kirurgi har blitt tatt opp i media den siste uken. Det er på riktig, viktig og på tide! Det handler ikke om at noen skal være bedre enn andre, men å faktisk være bevisst i sitt ansvar. Penger smaker godt (i know), men man må prøve å huske på at det ikke gjelder til en hver pris. Jeg vet også at det kanskje ikke alltid er lett å holde stå for den man er og ønsker å være, men man må hvert fall gjøre et tappert forsøk! Jeg heier på de som er seg sjæl og på alle gode forbilder.
✗ Ukens nedtur: Uten tvil Vixen. Det høres kanskje så teit ut, men det er faktisk sant. Jeg er livredd noen skal tro at det handler om menneskene eller prisene, for det handler om hvordan jeg selv følte meg. Og jeg følte meg rett og slett skikkelig dritt.
✗ Ukens opptur: Jeg feiret bursdagen min med familien på lørdag og det var skikkelig fint! Gode samtaler, fjas og god mat (og litt for mange kaker… DIGG). Det er ikke så ofte jeg ser de lenger, men det føles ikke sånn når jeg først ser de. Familien min er ikke så stor, men den en sannelig fin!
✗ Ukens serie: Ehm, har jeg sett noe på TV egentlig? HAHA. Jeg tror nesten ikke det. Jeg så Broen for en uke siden, og det er jo alltid like bra. Men jeg har ikke sett så mye på TV den siste uken faktisk. Jeg håper jeg skal se den nyeste BECK filmen i kveld!!
✗ Ukens sang: “A head Of Myself” – X Ambassadors. Fin, passende og kul!
✗ Ukens sitat: Mine meninger har nok endret seg, men ikke det faktum at jeg har rett – Ashleig Brilliant
Nå skal jeg svare på litt kommentarer før jeg hopper i dusjen. I morgen er jeg back on track! Prøver bare å minne meg selv på at helsa er viktigst, hehehe.
