Nå skal jeg fortelle noe jeg egentlig ikke trodde at jeg kom til å gjøre. Når jeg skriver dette så ligger jeg i sengen etter å ha felt noen tårer i dusjen og studert meg selv lenge i speilet. Jeg har akkurat tørket av meg sminken etter kveldens festligheter og jeg føler meg bare tom. 

I kveld har jeg vært på Vixen Influencer Awards omgitt av venner, ukjente og bekjente. Mennesker som inspirerer meg, mennesker jeg anser som forbilder, mennesker jeg lærer av og mennesker jeg er fascinert av. Allikevel ble ikke kvelden sånn jeg ønsket at den skulle bli, sånn jeg trodde at den skulle bli og sånn den kanskje så ut til å bli på sosiale medier. 

For ting blir sjeldent så kult og interessant som det ser ut til på sosiale medier. De aller fleste kommer nemlig hjem etter en lang kveld, noen til sovende barn, noen til en tom leilighet og noen kommer hjem og må finne seg i at de har pådratt seg en heidundranes fyllesyke, og da er man ofte ganske så menneskelig og vanlig. Til tross for at man har en mystory ute som noen kan misunne deg for (æsj, tenk at det er sånn det funker). Ting er sjeldent bare klirrende vinglass, glitrende kjoler og stilletheler. Selv om det ser sånn ut. 

I kveld, som andre ganger er hvert fall jeg et eksempel på det. 

For hvem faen sitter i salen omgitt av masse fantastiske mennesker for å feire seg sjæl og kollegaer, med panikk og en følelse av at den eneste løsningen er å løpe til hotellrommet og gjemme seg under dyna? 

Hvem står omgitt av kameraer, journalister og venner, og tenker at hvis jeg står rett opp og ned her nå og bare smiler, så går det fint. Da svimer jeg ikke av. 

Hvem setter seg et kvarter på do, kun for å puste og holde seg i sjakk? 

Jo, jeg.

Og egentlig føler jeg meg så mislykka og feil som ikke klarer å leve opp til forventingene til slike kvelder og øyeblikk. Jeg føler meg mislykka fordi jeg ikke klarer å feste sånn jeg tror at alle andre klarer. Jeg føler meg mislykka fordi jeg føler at jeg ikke er god nok sosialt, sånn som det ser ut som alle andre er. Jeg føler meg mislykka fordi jeg ikke klarer å være like kul og på som det alle andre er. 

Jeg får nemlig panikk av å mingle, skryte og bare henge og det eneste jeg vil er egentlig å gråte. Og jeg føler meg så sjukt alene i å føle det sånn. Det samme kan gjelde en kveld ute på byen, i en bursdag, eller i store selskaper. Av og til føler jeg meg rett og slett skikkelig malplassert og ukomfortabel. Jeg føler meg rett og slett ikke bra nok, og i kveld var en sånn kveld. En kveld der det kjennes ut som en blanding av angst og panikk i brystet. 

Jeg føler meg rett og slett ikke bra, for jeg går inn i en rolle i slike settinger som ikke kler meg. Jeg går inn i en rolle som stor, selvsikker og tøff – Som overhode ikke gjenspeiler hvem jeg egentlig er. 

Og det plager meg at jeg gjør det fordi jeg tror at det er den rette måten å passe inn på. 

// Marty 

Under Vixen Influencer Awards benyttet jeg mulighet til å ta på meg en t-skjorte med skriften “Sex er frivillig”. 

Fordi uansett hva vi har på oss, hvordan vi ser ut, hvem vi er og hva vi gjør, så betyr nei, nei. For sex er frivillig og det er det på tide at alle forstår. 

For vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen uten tillatelse.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen på grunnlag av hva de har på seg.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen på grunn av hvem de er. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å si akkurat hva vi vil, til hvem vi vil. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å tråkke ned på andre sin seksualitet. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å kritisere andre sine kropper.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å misbruke andre.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å gjøre noe mot andre, som de ikke vil. 

For sex er frivillig. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Kjærlighetssorg er kanskje noe av det såreste og vondeste jeg vet om. Den sorgen over at en person ikke lenger vil være i livet ditt, at en person tar avstand fra deg eller at en person faktisk forteller at ikke vil ha deg er så vond og intens. 

Fy søren, det er så vondt. 

Akkurat nå er jeg forelska og kjærligheten blomstrer, men jeg har tenkt altfor mange ganger gjennom hva jeg hadde gjort hvis det faktisk skulle bli slutt mellom oss. Det er liksom en tanke som ikke eksisterer og mye av grunnen er at det er for vondt til å i det hele tatt tenke på. Rett og slett fordi kjærligheten er så fin, varm og sårbar. 

Men, jeg har ramset opp mine beste tips mot kjærlighetssorg. Som jeg skrev ned sist kjærligheten kranglet med meg…: 

Jeg hadde helt glemt hvordan jeg hadde det på dette bildet. Og jeg var helt sikker på at det var over med det jeg tror er min største kjærlighet. 

– Ta vare på deg selv. Du er den eneste som kan få deg selv videre! Gjør ting du syntes er kult og ting som gjør deg godt. 

– Gråt. Det er helt greit å gråte.

– Ikke bli hengende i fortiden. Ikke bli sittende å se på gamle bilder eller å skrolle gjennom Instagrammen eller se på bilder av dere sammen. 

– Bruk vennene dine! Venner står i hundre år, og de er gode å ha når man føler seg alene. Ta kontakt med noen du ikke har snakket med på lenge. 

– Ikke ha venne-sex etterpå. Det gjør ting bare verre… 

– Kutt kontakten! Og hvert fall for en stund. Det blir sjeldent bedre hvis man skal snakke sammen hver eneste dag etter bruddet. Det fungerer kanskje for noen, men for min del så funker det skikkelig dårlig. Spesielt hvis det er jeg som er dumpa. 

– Si ja til ting du kanskje ellers ikke sier ja til! Min erfaring er at det er lurt å finne på ting, treffe andre mennesker og oppleve litt mer enn senga, en trist film og trøstespising. 

– Men ja, senga, en trist film og trøstespising er lov i starten. Men, så MÅ man faktisk komme seg videre! 

– Gråt litt til. 

– Hvis ikke du kommer deg videre kan det hjelpe å snakke med noen som faktisk er gode på feltet. Det er ingen skam! 

– Det finnes flere. Og det vet du godt, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Første gang jeg snakket med Christian så var jeg 16 år gammel. Han var 17 år.

Når jeg møtte han spilte han ishockey, og tjente nesten ingenting, men han elsket det han drev med.

Han var snill, han var kjekk, han var morsom, han var real og han var ukomplisert, og på mange måter var både han og jeg fortsatt barn. Det kjentes hvert fall sånn ut.

De siste årene har vi holdt sammen og vi har det veldig fint sammen. Han driver med det han gjør og jeg driver med det jeg gjør. Vi er så heldige og privilligerte at vi får lov til å drive med akkurat det vi selv vil og det vi elsker. Som jeg har sagt før, så tror jeg at det på mange måter er grunnen til at vi faktisk har det så fint sammen og at hverdagen fungerer så fint. 

Men det å være sammen med en som jobber som toppidrettsutøver gjør at det følger med haugevis av fordommer. Som blant annet kommentarer som dette:

Og kommentarer som dette er så bak mål at jeg bare må le av det. 

– Jeg er bare sammen med han på grunn av pengene:

Dette gjør så vondt å høre, for det stemmer overhode ikke. Og, hvilke penger? Misforstå meg rett, C klarer seg han og han har det fint, men han er 20 år gammel og har hele karrieren sin foran seg! Hvis jeg skal være helt ærlig så er faktisk det å være sammen med en som driver med toppidrett så krevende (og selvfølgelig fantastisk), at det ikke hadde vært verdt alle rikdommer i verden. For det er overhode ikke så glamorøst som det kan se ut som. Faktisk er det så mye tid borte fra hverandre, ensomme kvelder, nedturer, tårer, frustrasjon og uvitenhet om hva som skjer at man nesten er nødt til å forelske seg like mye i livsstilen som i personen. Hvis ikke går det faktisk ikke. 

Og folk må slutte å tro at penger er viktigere enn kjærlighet. Helt seriøst. 

– Det er bare for PR:

Jeg tror at like barn leker best, og igjen så tror jeg at C og jeg går så godt overens er fordi vi forstår hverandre. Vi har på mange måter en lik hverdag samtidig som den er helt ulik. Vi lever langt i fra et 8-16 liv, og det er helt greit. Men det er ikke noe PR å være sammen med Christian? Eller fame? Altså. Hadde det enda vært så vel, haha! Det er derimot innholdsrikt, lærerikt, morsomt, underholdende og ALDRI kjedelig! 

– Hun er bare sammen med han fordi han spiller hockey: 

Dette sa faktisk noen av mine “hockeyvenninner” om en annen jente her om dagen, og jeg sa i fra til dem at jeg syntes de skulle tenke seg om en gang til – For vi er faktisk de siste til å si sånne ting. Igjen, man blir ikke sammen med en hockeyspiller, langrennsløper eller snowbordkjører (eller whatever) fordi de kun driver med det de gjør. Det er selvfølgelig en stor del av pakka, men det går ikke an å forelske seg i idretten.

Og, hockeyhore? Kom an a. 

– Skal hun bare leve på han resten av livet da?

– Jeg flyttet jo med C dette året her, og kommer antakeligvis til å gjøre det så lenge det lar seg gjøre. Men, jeg tjener mine egne penger og klarer meg FINT på egenhånd. Og, hadde noen egentlig sagt det hvis han hadde flyttet med meg for å ta drømmejobben? Jeg tviler. 

Jeg skal ikke leve på han. Jeg skal leve med han. 

C og jeg har det kanonfint, men det er fordi vi ler sammen, fordi vi opplever ting sammen, fordi han er barnslig, fordi jeg er grinete, fordi han tuller, fordi jeg danser, fordi han ler og fordi jeg kjefter.

Ikke fordi han gjør det han gjør eller fordi jeg gjør det jeg gjør. Og jeg er møkkalei fordommer. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Hvordan skal jeg starte dette innlegget som handler om så mye men samtidig så lite? 

I dag er det mye følelser i kroppen. Jeg er både trist og glad på samme tid. Forvirra, litt sliten, sulten, glad og rar. Rett og slett alt på en gang. Det er bestemor sin første bursdag etter at hun døde idag, og jeg tror det er det som gjør at jeg både tenker mye og føler mye idag.

Nå har jeg akkurat kommet hjem til Norge igjen. Denne gangen var det faktisk litt blandene følelser med å reise hjem. Jeg skal mye hyggelig og kult de neste dagene, samtidig så skal jeg være lengre borte nå, enn jeg egentlig liker. Borte fra C altså. Planen er egentlig å reise tilbake til Norrköping på torsdag, men hvis jeg gjør det så må jeg være alene typ fredag-mandag, og jeg vet ikke om jeg vil det. Samtidig så er det på en rar måte verdt det, kun for å få henge litt. 

Herregud, er det, det man kaller forelskelse eller? Kjærlighet? Jeg blir gæren hvert fall. Vi har vært mye sammen de to siste månedene og på mange måter så tror jeg det er fint å kunne savne hverandre litt. Selv om jeg savner han bare han er på trening, haha. Eller på do. Hurra! Misforstå meg rett. Vi er overhode ikke sammen 24/7 for han har flere reisedager i uken og jeg har jo vært litt frem og tilbake den siste tiden også. Men, vi har allikevel vært mer sammen enn vi var på den tiden her i fjor for eksempel. 

Jeg gleder meg til denne helgen, både sammen med familien, Vixen, god mat og mennesker jeg ikke har sett på en stund. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange fine mennesker i livet mitt. Og spesielt på litt rare dager som idag! Jeg har faktisk akkurat vært å kjøpt ny mac, for jeg trengte faktisk det til et nytt prosjekt jeg jobber med…….. 

Nå skal jeg henge med familien min. Jeg håper dere har en finfinfin fredag!!

// Marty 

 

Jeg heter Martine Halvorsen, jeg er 20 år gammel, jeg er glad, jeg liker å oppleve nye ting og jeg liker å mene. Jeg er interessert i politikk og jeg interesserer meg for krim. Jeg er glad i å spise fredagstaco og jeg er enda gladere i å spise dessert på lørdagskvelden. Jeg liker sport og jeg vil aller helst få med meg det meste som skjer her i verden. Jeg liker å lese, men tar med aldri tid til det. Jeg liker å skrive og takker aldri nei til en god diskusjon. Jeg liker å spille fotball, men får vondt i ankelen når jeg gjør det. Jeg er stolt av lillesøsteren min, selv om hun av og til er flau over meg. Jeg er forelska og min største drøm er å stifte familie. 

Kjæresten min liker meg, selvom du ikke kan forstå at noen kan like noen som meg. 

Foreldrene mine vil ikke se meg voldtatt, fordi jeg sier i mot deg. 

Jeg er ikke hjernedød, fordi jeg mener noe annet enn deg. 

Jeg fortjener ikke å bli sendt til Syria og bli mishandlet, fordi jeg sier at kvinner burde likestilles med menn. 

Moren min angrer ikke på at hun fødte meg, og faktisk så er hun ganske så stolt. 

Jeg er ingen oppmerksomhetssyk fitte, fordi jeg engasjerer meg i samfunnsdebatter. 

Jeg er heller ingen hore, fordi jeg syntes det var feil at noen delte et nakenbilde av meg i fjor. 

Jeg hadde ikke likt å blitt skampult av en innvandrer, fordi jeg sier at alle fortjener å være mette i magen. 

Men, jeg takker for kommentarer og tilbakemeldinger – Og lurer bare på et par ting:

Vet dere hvem dere egentlig skriver om? 

Tenker dere, dere egentlig om?

Tror dere at barna og barnebarna deres blir stolte av å lese at besteforeldrene syntes en jente på 20 år burde legges inn på psykratisk fordi hun sier at alle kvinner har mensen og at det er vanlig? 

Vil dere at barna deres skal kalle de vennene sine som veier mer enn seg selv for feite jævler? 

Syntes dere barnebarna deres skal tråkke på mennesker som ligger nede? 

Mener dere at dere har mer rett til å leve, ferdes og mene – Siden dere skriver at det hadde vært bedre at “sånne som meg” hadde forduftet fra denne kloden? Fordi jeg ikke syntes at alle innvandrere burde bli halshogd? 

Jeg blir oppriktig trist, og ikke nødvendigvis fordi Harald (69) skriver at jeg er hjernedød. Jeg blir trist fordi det er altfor enkelt å hate, og fordi hver gang vi hater, så sprer vi mer hat. Jeg blir trist fordi jeg ikke vil at mine fremtidige barn skal vokse opp i et land, og en verden der hat er en del av hverdagen. Jeg blir trist fordi dere sitter med barna deres i solveggen på hytta, og samtidig klarer å mene at et annet menneske, som du er uenige med fortjener å få en flaske i bakhodet. 

Det er greit å være uenig, men da kan vi vel være saklige? Uten å blande inn trusler om voldtekt, en kule i hodet eller ord som fitte, hore eller inkompetent. 

Voksne, mammaer, pappaer, tanter og onkler. Lærere, barnehageansatte, sykepleiere og politimenn. Fotballspillere, trenere, elever og butikkansatte. Det er vårt ansvar, for vi oppdrar neste generasjon, og jeg er neste generasjon. Hvert eneste ord jeg publiserer på nettet, vil ligge der for alltid. Min familie, og mine barn vil en gang kunne lese absolutt alt jeg har skrevet. Deres barn vil også kunne lese hva dere har skrevet. 

Ikke la oss vokse opp i en verden der vi tillater å diskriminere, kommentere og publisere dritt. Ta nå litt ansvar sjæl, og oppfør deg! 

For jeg er ingen hore, fitte eller rasist. 

Jeg er Martine Halvorsen – Og jeg får med meg alt dere skriver. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

S H O P P E S T O P P

Er det noe jeg elsker så er det å finne nye ting. Ikke nødvendigvis nye ting som i at det aldri er brukt, men jeg elsker å finne nye skatter, nye matchende plagg og følge med på hva som er på moten. Interessen min gjør at jeg shopper mer enn nødvendig, dessverre. Ofte finner jeg ting jeg elsker, men som blir hengende i skapet, rett og slett fordi det allerede finnes så mye fint der!

Den siste måneden har omtrent alle landets butikker ropt SALGSALGSALG, og vi handler og vi handler. Selv merker jeg hvor mye jeg får lyst på, til tross for at jeg aldri hadde kjøpt det til fullpris. Eller at jeg bare kjøper det fordi det er så veldig billig. 

Akkurat nå trenger jeg ingenting, og hvis det skulle være noe så klarer jeg fint å vente en måned. Jeg har nemlig bestemt meg for å kjøre SHOPPESTOPP frem til 1. mars. 

Og hvis du leser denne setningen: Hver nordmenn har i gjennomsnitt 359 plagg i skapet, og hvert femte henger ubrukt. Da kanskje du blir keen på å være med du også? 

Det er ikke bare bra for lommeboken, men det er bra for miljøet også. 

Dette kan vi gjøre:

– Rydde i klesskapet. Ofte har vi mye der som vi har glemt og plutselig ser potensiale i!

– Arranger byttekvelder! Når klesskapet er ryddet er det antakeligvis en del ting som vi finner ut at vi kanskje ikke behøver lenger. Da kan det være en god ide å invitere noen venner over på besøk og arrangere byttekveld der dere bytter/selger klær til hverandre. 

– Unngå butikker. Gå heller en tur i skogen, sett deg på en kafe eller finn på noe annet enn å dra inn på kjøpesenteret. Fristelsen blir mye større hvis vi oppsøker det! 

– Lån klær av andre. Jeg finner ofte en kul t-skjorte i skapet til kjæresten min og jeg digger å låne ting fra søsteren min. 

– Shop i bruktbutikker. Hvis du er av typen som plutselig finner ut at du bare må ha en kjole til helgen, så finnes det MASSE fint på diverse apper og i gjenbruksbutikker… 

– Selge klærne våre! Det vi ikke trenger kan noen andre få glede av. Det finnes haugevis av gode sider der vi kan selge unna det vi trenger. 

1, 2, 3 – GO! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

La oss si det sånn… Dette er IKKE bra idag. 

Oh boy, i dag verker ca. hele kroppen, hodet dunker og viljen ligger omtrent under senga. Som jeg har tilbragt store deler av dagen i. Det hender at formen ikke er helt på topp, jeg bare ber til høyere makter om at den er back on track i morgen. Til tross for at jeg store deler av dagen har vært sengeliggende startet jeg faktisk dagen (ganske så fresh) på Nyhetskanalen i dag. Det er alltid stas og veldig morro. Denne gangen var det snakk om utseendepresset fra bloggere, som jeg absolutt syntes det er på tide å snakke om. 

I morgen reiser jeg til Oslo og jeg vet faktisk ikke enda når jeg kommer tilbake til Sverige. C har en del bortekamper på rad nå, og er derfor nesten borte fredag – mandag neste helg, og når jeg allerede er hjemme så føler jeg at det kanskje er unødvendig å reise hit når han ikke er her. Jeg vet ikke, men jeg finner vel ut av det! På agendaen er det både litt møter, et event med Aftenposten, familiebursdag for meg sjæl og selveste VIXEN! Jeg har fått litt spørsmål om antrekk og sånt, men det forblir hemmelig en liten stund til… Det er nemlig så sjukt spennende skjønner du, hehe. 

Nå skal vi bestille noe mat, det er nemlig en sånn dag idag! Men, det er luksus faktisk. Jeg håper dagen deres har vært finfinfin!

// Marty 

Dette er eksempler på tilbud jeg har fått. 

La meg si det en gang for alle: Reklame for kosmetisk kirurgi er ikke greit – Under noen omstendigheter. Og det er på tide at noen går inn og lager tydelige regler. Før det går ordentlig galt. 

Nå som Vixen Awards snart går av stabelen har det blitt ekstra diskutert etter at Ulrikke Falch blant annet gikk ut å sa: 

“Flere som er nominert i Vixen Influencer Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Det er ikke beundringsverdig.”

Noen av oss bloggere, influencere, kjendiser og TV-profiler er de verste til å reklamere for å endre på seg selv og til å lage et urealistisk bilde av livet, og det er vi nødt til å slutte med. For hver gang vi presser rumpa vår opp i kameraet, legger ut bilder av våre nye pupper og deler ut rabattkoder i hytt og pine er vi for det første med på å sende dårlige signaler, men vi er også med på å legge muligheter i hendene på våre følgere. De vi er forbilder for. 

Fordi det å blogge er morro, men ikke på bekostning av andre. 

I utgangspunktet har ikke utseende eller hva noen av landets bloggere velger å gjøre med seg selv noe med noen ting å gjøre, men når man velger å fronte utseendeforandringer og kosmetisk kirurgi, og i tillegg gjøre det til en inntektskilde er det ikke lenger greit. Og man burde hvert fall ikke lønnes med en pris, for den gode og inspirerende jobben man gjør. 

For jobben til oss bloggere er å være inspirerende, morsomme, kreative, kritiske, tullete og engasjerte, men jeg finner det svært lite inspirerende med tips til hvilken størrelse man burde ha på leppene. 

Man trenger ikke å trykke på mange knapper før man har googlet seg frem til hvor man kan gjøre leppene sine større, nesa smalere og midjen tynnere. Er man ekstra (u)heldig dukker det også opp en anbefaling fra en blogger som har vært på det samme stedet. 

Du må ikke misforstå meg, og det handler overhode ikke å fremme meg selv som noe bedre. Det handler om å sette fokus på noe jeg anser som et stort samfunnsproblem. For at unge jenter og gutter er mer fokusert på hvordan rumpa deres ser ut eller hvor godt sixpacken syntes ut, fremfor at de er glade, sosiale eller sover godt om natten, da mener jeg at det er et samfunnsproblem. 

På mange måter er også vi bloggere et resultat av samfunnet, for vi blir daglig påmint om hva som er feil med oss og hva vi kan gjøre for å bli enda litt penere. Og skjønnhetsindustrien kaster seg på og slenger tilbud i fangene våre over en lav sko, og ja, jeg forstår at det er fristende. Samtidig som media ser muligheter til å hente noen ekstra klikk på bloggere som har operert rumpa. 

For når MammatilMichelle har operert puppene sine og legger ut før og etterbilde, klikker vi som rakker’n og media inviterer oss til det. 

Edit: Ekstremt mange unge er sårbare i møte med reklame om utseendeforandringer og det eksisterer et enormt utseendepress i dagens samfunn. Jeg vil på ingen måte være en fanebærer til at unge jenter skal oppfordres til å endre på sitt eget utseende, ei eller legge mulighetene i hendene på dem – Derfor har jeg bevisst takket nei til alle disse tilbudene. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Halleluja, eller? I går kom Snapchat med en ny oppdatering, og jeg klarer enda ikke å bestemme meg for om jeg elsker den… Eller hater den. Forhåpentligvis så er det en vanesak, og jeg tror jeg velger å tro at den nye faktisk er bedre enn det forrige – Men jeg er enda ikke sikker. 

Det er hvert fall dette de har endret på: 

1. De har vartet opp med ekstra kule bitemojies.

Jeg husker hvor kult jeg syntes at det var når jeg kunne “designe” med selv på Snapchat først gang og jeg har egentlig vært strålende fornøyd med det. Men i den nye oppdateringen så lanserer Snapchat såkalt “Bitemoji deluxe”. Det betyr altså HAUGEVIS av nye måter å style sin egen emoji på. 

Kanskje på tide å endre min? 

2. ENDELIG! De har fjernet den hvite rammer rundt “minner”. 

Er det jeg eneste som har syntes at det har vært skikkelig irriterende? Greia er jo at man i lang tid har kunne lastet opp såkalte “minner” aka gamle bilder på mystory, men disse har hatt en hvit ramme rundt seg – Så alle har sett at det er gamle bilder. Men nå vet du, når er den fjernet! Endelig. Det betyr at hvis man tar en veldig fin selfie, så kan man laste den opp på et senere tidspunkt hvis man trenger litt komplimenter. Eller noe annet da. 

3. Hvor er mystory?? 

Det er mye jeg liker å utforske, men Snapchat har nå gjort så det kommer haugevis av greier (i stedet for mystory) når du sveiper til høyre og SÅ viktig er det ikke å utforske altså. Det kommer nemlig opp alt mulig rart man kan få med seg, alt fra nyheter, sladder, tips, teite artikler og kjas. Ting jeg kunne ønske Snapchat kunne droppet… Jeg er jo egentlig ikke på Snapchat for å lese nyheter eller for å se siste nytt om Kim K. 

4. Her er story ja!

Alle historiene/stories ligger på “Vennesiden” til venstre… Og noen historier dukker opp i den såkalte “utforsk” delen. Jeg vet ikke om det er fordi det er uvant at jeg blir gæren av det… 

via GIPHY

Noen er visstnok skikkelig fornøyd, men! Hvis du er en av de som angrer på at du oppdaterte til den nyeste versjonen kan du gjøre dette for å få tilbake den gamle: 

– Last ned x-vpn fra AppStore

– Åpne appren og trykk på “allow” på push-varsel og tilkoble

– Gå inn på Snapchat og send en snap

– Lukk alle appene dine (dobbeltklikk og dra opp) 

– Åpne vpn igjen og disconnect

– Åpne snap igjen og kos deg med den gamle versjonen… 

Morro med snap si!

Jeg heter forresten Martinehalvs på Snapchat! 

// Marty