GOOD kveld i stuggu! Jeg har fått flere spørsmål av blogglesere og andre om jeg følgere med på bloggen Bloggomtoppbloggere. Jeg er ikke helt sikker på hvordan denne bloggen fungerer, så jeg skal ikke utdype det så veldig. Jeg tror det er noen jenter som styrer den og som skriver om bloggere i Norge. Mye av det er faktisk god underholdning, og det er jo litt festlig hvor mye det selger når de skriver om bloggere, hva vi gjør og hva som er teit (og hva som er bra). 

Samtidig så har jeg lest lite av det som har vært skrevet om meg, rett og slett fordi jeg av og til ikke fikser det så bra som jeg sikkert burde. Det betyr ikke at det alltid er teit eller dumt det som står, det handler egentlig mer om at jeg bare velger å ikke gjøre det.

Jeg har tenkt på om jeg har skulle svare på hva jeg syntes lenge, men jeg har liksom holdt igjen litt fordi jeg ikke vil at det skal oppfattes som teit! For de må gjerne skrive, blogge og holde på, uten at jeg skal legge meg opp i det. Jeg har også vært litt redd for at de som skriver skal syntes at jeg angriper de, og lage et innlegg om hvor hysterisk jeg er, for det er OVERHODE ikke meningen. Faktisk syntes jeg at de virker sjukt oppegående og smarte. 

Men, jeg tenkte uansett jeg skulle svare på noen av de tingene som jeg selv vet at jeg blir konfrontert med der. 

At jeg gjør mye for klikk, som blant annet å poste mensenbildet:

– Jeg har en blogg, og jeg vil selvfølgelig at fleste mulig skal lese den! Det er alltid morsommere når det er mange som leser enn få, samtidig så er det viktigste for meg å faktisk formidle mine meninger og tanker. Jeg syntes faktisk det er litt synd at man ikke skal kunne ta opp viktigere temaer eller gjøre noe spesielt uten at det blir ansett som et PR-stunt. Og, man poster jo ingenting på en blogg fordi man ikke vil ha oppmerksomhet for det! Sier man noe annet så juger man jo 🙂 

Jeg har delt innleggene mine i mange Facebook-grupper:

– Det vet jeg at flere har reagert på. Men i en gruppe som omhandler interiør, der det ikke sier noe om at man ikke kan dele innlegg – Hvorfor er det da teit at jeg deler innlegg som omhandler interiør? Eller i en gruppe med trening, hvorfor er det da teit å dele et innlegg som omhandler trening når det er lov? Jeg vet ikke, og jeg skjønner egentlig ikke alltid at det er dumt. For jeg syntes faktisk ikke det er teit å promotere seg selv og faktisk tørre å satse litt høyt. Noen syntes sikkert at det er kjempe teit, men bloggen vokser jo ikke av at man sitter på rævva og forventer at folk skal gå inn uten grunn 🙂 Selv om det hadde vært veldig deilig! 

Jeg prøver å konkurrere mot de andre toppbloggerne:

Dette er ikke noe jeg har lest der selv, men noe jeg har hørt. Men det kan jeg uansett svare på! Og igjen: Jeg driver jo ikke en blogg fordi jeg vil at kun mamma og pappa skal lese den. Jeg digger å skrive, formidle og mene, og bruker bloggen til det. Skal jeg være helt ærlig så ser jeg heller ikke på noen av de andre bloggerne, der flere er mine kollegaer som konkurrenter. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt GAL hvis jeg hver eneste dag skulle følt at jeg måtte konkurrere mot de andre. 

Jeg syntes det er dødskult å nå ut til folk, at folk vil lese bloggen min og at den blir satt pris på. Samtidig syntes jeg at det er kjempe skummelt, og av og til har jeg lyst til å legge ned hele bloggen fordi jeg er så redd for at folk ikke skal like meg, at folk skal syntes at jeg er teit eller at folk skal snakke stygt om meg. Jeg er faktisk LIVREDD. Det hender jeg skriver innlegg på bloggen der jeg klapper igjen macen etter at jeg har trykket på publiser, for også gå en lang tur i skogen. Kun fordi jeg syntes at det er så skummelt. 

For det er ikke alltid kult å bli målt opp og ned, bli vurdert og snakka om. Jeg vet at det er noe jeg velger sjæl, men jeg syntes faktisk det er skikkelig skummelt. Jeg tenkte faktisk på her om dagen på at jeg aller helst skulle hatt en helt anonym blogg, kun for å slippe og stå i stormene. Men, til syvende og sist så er det verdt det, for det er faktisk skikkelig morro. 

Det eneste jeg egentlig savner er at man av og til kunne fått litt ros, for det kan godt hende at jeg (og andre bloggere) gjør mye dumt – Men av og til sier vi noe vettugt og klokt også. Vi prøver hvert fall. 

Jeg vet ikke, dette var skummelt å skrive hvert fall og det ble kanskje litt mer følelser enn planlagt. Konklusjonen her er vel egentlig at jeg veldig ofte er pissredd, fordi jeg er redd for at folk ikke skal like meg. Samtidig så syntes jeg at dette er så morro, og prøver så godt jeg kan! 

Og av og til bommer jeg. Skikkelig 😉 

(Egentlig håper jeg at de vil møte meg en dag og ta en kaffe (som jeg ikke drikker)

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg har forsøkt å tenke litt på hvem som er mine forbilder. Hvem som inspirerer meg, hvem som motiverer meg og hvem jeg sammenlikner meg med. Jeg har i mange år sammenliknet med med mannlige fotballspillere, fordi jeg har hatt lyst til å bli like gode som dem. Men nå så vet jeg egentlig ikke.

Det er på mange måter så enkelt å være et forbilde om dagen. I mine øyne er det både bra og dårlig, for det er fint at forbildene er mer tilgjengelig og at det kanskje finnes flere forbilder enn det har gjort tidligere. For forbilder nå trenger nødvendigvis ikke å være en person som har oppnådd noe stort, brutt noen barrierer eller vunnet en pokal. Det kan like godt være en jente på 17 år som syntes det er gøy å legge ut filmer på nett, det kan være gutten som en gang i måneden skriver ett innlegg i Aftenposten og det kan være en realitydeltaker. 

Og jeg lurer av og til om alle passer til å være forbilder. For ingen har vel egentlig noen gang sagt at et forbilde må være et godt et. Eller? 

Vi bloggere har stor påvirkning, på lik linje som artister, skuespillere og storebrødre. Vi har stor påvirkning fordi vi når ut til noen, kanskje få eller kanskje mange, men uansett hvor mange vi når ut til så mener jeg at det er viktig å tenke gjennom hvordan forbilde man ønsker å være. Noe av det dummeste jeg ser er personer som fraskriver seg rollen om å være et forbilde, for det å være et forbilde er ikke noe du velger selv. Hvis man er en idrettsutøver, så velger man ikke selv at mennesker ønsker å sammenlikne seg med deg, bli som deg eller å gjøre som deg. Det samme gjelder når man er skuespiller eller når man blogger. 

Og alle som er forbilder har et ansvar. 

Jeg sier ikke at forbilder alltid må ta rette og gode valg, for det er umulig. Men jeg sier at man som forbilde er nødt til å være bevisst og faktisk tenke gjennom at man kanskje tar valg som omhandler flere enn seg selv. For jeg syntes det vitner om uvitenhet når man sier at man ikke har valgt å være et forbilde, at man må få gjøre som man vil og at man ikke kan noe for at noen ser opp til deg. 

I mine øyne er det å være et forbilde noe man skal bære med stolthet, og man skal faktisk gjøre seg litt fortjent til det. Det betyr ikke at man må ha oppnådd noe stort for å være et forbilde, for den dagen man fungerer som et forbilde for en eller annen så er det nok. 

For som forbilde så bestemmer man hva andre skal ha på seg. Hvilke produkter andre skal bruke. Hvor andre skal dra på ferie. Hvilken serie andre skal se på. Hvilken farge noen skal ha på håret. Hvilken leppestift noen skal ha på leppene. Om man vil eller ei.

Det finnes vanvittig mange gode forbilder, og jeg ønsker meg så inderlig at alle kunne vært litt stolte over det å faktisk være et forbilde. At alle kunne være litt bevisste og vite hvilket ansvar man selv har. Og igjen, jeg sier ikke at man må leve eller være perfekt for å være et forbilde – Men man kan ikke fraskrive seg ansvaret det medfører. Om det er som blogger, artist eller mamma. 

Jeg heier hvert fall på forbilder, og ikke minst på de som ser opp til forbildene. For vi må huske at vi selv er viktigere enn et menneske vi kanskje aldri har møtt. 

Og by the way… Man kan faktisk ikke alltid gjøre som man vil, tenk hvordan verden hadde sett ut da a 🙂 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

I dag har jeg vært på trening. Jeg trente faktisk både spinning og styrke, og er strålende fornøyd med meg selv. På spinninga gikk det fint, der var lyset slukket og jeg fikk pine meg gjennom minuttene i fred. Utenom den ekstreme pustinga til han bak meg, men hvis det var det som fikk han til å gjennomføre så skal jeg faktisk ikke påpeke det. 

Men. Så fort jeg kom ut av spinningsalen for å trene litt styrke begynte sirkuset. Sirkuset av stirring, bedrevitere, selvopptatte klyser og svette. Og selvfølgelig de som er som meg. Nemlig mosjonister. De som trener fordi de føler at de må, fordi de ønsker å leve noen år lenger eller fordi de vil fungere best mulig i hverdagen. 

1. Det finnes faktisk ikke noe mer irriterende enn at noen stirrer på deg når du er på trening. Og de som er såkalte “stirrere” de slutter ikke å stirre heller. De stirrer, og stirrer, og stirrer. Dette gjelder for så vidt både jenter og gutter. 

2. Jeg lar meg fascinere av de som tar knebøy på knebøy, med de aller tyngste vektene og de som tar benkpress med fler kilo enn jeg klarer å telle, men som IKKE klarer å rydde opp etter seg. Hvor himla vanskelig kan det egentlig være? 

3. Tror de som ikke tørker opp svetta si at jeg har lyst til å fleske meg i deres svette? Det er kun et spørsmål. For det er faktisk ikke annet enn sjukt ekkelt. 

4. Jeg har aldri og tror aldri at jeg kommer til å skryte av hvor mange kilo jeg løfter eller hvor langt jeg har løpt. Hvert fall ikke til han som trener ved siden av meg. Det betyr at jeg heller ikke er interessert (hvis ikke du er veldig ydmyk og oppriktig stolt av resultatene dine) til å høre på hvor mange ganger du klarte å løfte 30 kilos vektene. 

5. Det er kult å være fornøyd med seg selv, men MÅ du flekse deg til i speilene? De fleste treningssenter-mennesker forstår vel hva jeg sier når en fyr (kan også være jente) stiller seg opp foran speilet, strammer alle musklene, drar opp t-skjorta si og så tørker svetta etter å ha studert magemusklene sine. Jeg bare klarer ikke å forstå greia. Jeg ønsker ærlig talt å se minst mulig på meg selv når jeg trener. 

6. Enkelte øvelser krever spennende posisjoner, men det er aldri en invitasjon til sex. Det er ikke kult når du ligger i en av disse spesielle posisjonene (der du for eksempel tøyer lysken) og en fyr kommenter “Oi, dette så jo bra ut”, og rusler videre. Det er en ting, men her er ofte stirrerne ekstreme. Tips: Aldri vær en stirrer. 

7. Hvorfor er det alltid sånn at det er jentene som får spørsmål om vi er ferdig med et sett eller en øvelse før gutta? De store gutta kommer hvert fall alltid bort til meg før de går bort til en annen fyr å spør om han er ferdig. Er det fordi jentene (meg) ser så uskyldige og søte ut? Håper det. 

8. Det er veldig hyggelig å få hjelp hvis man er usikker på en øvelse eller hvis man ikke gjør ting helt riktig, men hvis du er en av disse hjelperne er det et lurt tips å spørre før du hjelper. Og være ydmyk. 

9. LA MEG TRENE I FRED UTEN Å HA BLITZ OG KAMERAER RUNDT MEG. Noen er på trening for å snappe og vise seg frem, ferdig snakka. For min del kan du skryte så mye du vil, men jeg vil ikke under noen omstendigheter være med i bildet ditt, selv om jeg “bare” befinner meg i bakgrunnen. Takk. 

10. La barberhøvelen ligger hjemme… Et sted går grensa. 

God trening! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty


Ååååh, jeg fant igjen dette tidligere idag. Jeg tror faktisk jeg skal møte noen av jentene fra Top Model neste uke! 

Akkurat nå ligger jeg på sofaen, jeg har tent alle stearinlysene i stua, har på nyhetene i bakgrunnen og slurper i meg Pepsi Max. Jeg har vært alene hjemme i hele dag, og det er første gang siden overfallet. Jeg skal være alene hjemme helt til onsdag morgen, så jeg må ærlig innrømme at jeg jobber biiiittelitt med meg selv. 

Jeg har lagt meg alene en gang siden overfallet, men da hadde jeg en venninne på besøk frem til jeg skulle legge meg. På en måte er det ganske så deilig å ligge alene hjemme, for jeg nyter mitt eget selskap ganske så godt. Det som er skummelt er lydene, mørket og alt som blir så mye større når man er alene. Men, jeg er tøffere enn mørket, så dette går så greit så. 

I dag sto jeg opp, jobba litt, trente med en venninne, jobba litt til, gjorde noe jeg skal vise dere imorgen (!!!) også jobba liiiitt til. Jeg tenkte faktisk jeg skulle se noe av det “rælet” på TV jeg aldri tar med tid til ellers, kanskje ta meg et bad eller bare nyte juletreet som antakeligvis er Norrköpings fineste juletre, hehe. 

Jeg håper dere har hatt en finfin mandag, hilsen hu som kriger mot alle tanker og følelser (og føler seg skikkelig tøff) ♥

// Marty

Boy with christmas gift
Licensed from: Liubov Mikhaylova / yayimages.com
 

Tenk deg at du kommer på jobb. På jobb har det blitt dratt i gang en adventskalender der alle skal bidra med en hundrelapp hver. Man kan kjøpe hva man vil, men det skal være noe som passer seg som kalendergave. 

Datteren din spiller håndball senere på dagen, og for å se henne må du og kona betale 110,- for å komme inn i hallen, noe dere føler at dere må fordi dere har lovet og så gjerne vil følge henne opp. 

Du kommer på butikken en lørdagsmorgen og det holdes en innsamling til de som ikke har så mye i jula. De som leder innsamlingen er naboen din og venninnen til moren din. De spør pent om du ikke kan støtte, og du sliter med å ha samvittighet til å si nei. 

Sønnen din har så juleavslutning i barnehagen og har lagd to flotte julenisser på juleverkstedet. Disse skal barnehagen selge til et veldedig formål. Du vet at du egentlig ikke har den hundrelappen til å kjøpe to nisser, et kakestykke og en kopp med saft, men du vet at det ikke kan skje at sønnen din sine nisser blir stående igjen alene. 

Du går og henter posten, og i postkassen ligger det er regning fra kommunen på 3600,-. Denne skal betales 25.desember. 

Kompisgjengen inviterer deg med ut på et lite julebord før jul, og du blir med men sier at du kjører for å slippe og bruke penger på byen. Men når han ene kompisen glemmer kortet sitt ved bordet når han står i baren og spør om du ikke bare kan legge ut, så vet du ikke hva du skal svare. Mens kompisen din sier:

“Det er jo bare en hundrelapp”.

150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat det siste året og flere og flere sliter med å få endene til og møtes. I vårt samfunn er det en forventing til at man skal være vellykket og at økonomien skal være på stell. Men det er faktisk ikke sånn at alle har 100,- de kan bruke uten at det går utover noe langt viktigere. Noen har faktisk ikke en hundrelapp overhode. 

Jeg tror ikke at man kan kjenne seg igjen i det å ikke ha penger, hvis man ikke har sittet med en følelse av å bli uvel når resten av de rundt bordet begynner å snakke om “bare” en hundrelapp. Men, man kan jo hvert fall forsøke å sette seg inn i situasjonen og ikke få alt til å handle om penger.

For alle har ikke en hundrings å bruke på avslutningen på skolen eller i barnehagen. Alle har ikke en hundrings å bruke på fotballkamp eller for å bare kjøpe inn litt kaffe til foreldremøtet. Det er så mange arenaer som skal være gratis, men som ikke er det. Og det er så mange arenaer der det kreves at du skal betale, og der det er en forventing. 

Jula er for mange nybakte pepperkaker på Facebook, nisser i vinduene og #verdensfinestejuletre. Mens den for mange andre hander om å bli mett i magen. 

Jeg håper alle uansett situasjon får en fin førjulstid, og at nissene i barnehagen ikke trenger å koste eller at man kan gå forbi innsamlingen på butikken uten at noen tenker at man ikke bryr seg om andre. 

Del gjerne. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Det hender det går litt fort i svingene, og i går gjorde det akkurat det. Jeg skulle oppdatere Snapchat og publisere en mystory innemellom julegaveinnpakning, pepperkakespising og nyhetene. Kort tid etter at jeg hadde postet bildet fikk jeg første meldingen fra en bruker som skriver “Søndagen min er fin, men puppen din er finere”. Og sekundet etter var det en som skrev “Ehm, så du ikke puppen? Hahah”

HURRA! 

Gjett hvem som sto og tok bilde av seg selv i speilet i morgenkåpe? Uten å legge merke til at den ene puppen hang og dingla på utsiden? 

Aaaah. 

Jeg ble heldigvis opplyst om det relativt fort, men forsto også at en god del heldige mennesker hadde fått synet av puppen. 

Jeg reagerte først med å bli ganske hysterisk, og ikke minst flau. 

For også tenkte at det faktisk ikke er så nøye, og at det egentlig ikke blir et større nummer enn hva jeg gjør det til selv. For i bunn og grunn så var en pupp, og den var muligens fin, men først og fremst så er det faktisk skikkelig normalt med pupper.

Og sånn egentlig, hvorfor skal jeg bli flau? Jeg forstår at pupp for mange er en pirrende og sexy greie, men først og fremst så er det veldig normalt. 

Puppene mine er faktisk sterke, friske og til tider relativt digge. At de henger og slenger litt utenfor min kontroll skader vel faktisk ingen, og forhåpentligvis var det bare noen som fikk seg en god latter! Det gjorde hvert fall kjæresten min…

Pupp er pupp, og godt er det. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Annonse

Jeg har akkurat kommet i gang med julehandelen. Selv syntes jeg ofte at det kan være vanskelig å finne på fine, morsomme og hyggelige gaver å gi bort til de jeg er glad i. For hva gir man egentlig til en som har ABSOLUTT alt? Eller en som ikke vil ha noe? Eller en som alltid får det samme? 

Jeg har ramset opp noen av mine julegavetips, og håper at du får noen tips fra meg!

 

S T O R Y T E L

– Gavekort er alltid lurt! Jeg vet ikke om du har hørt om Storytel? Storytel er en app der du har ubegrenset tilgang til over 60 000 forskjellige lydbøker og e-bøker. Det betyr at du får dette rett til mobilen eller nettbrettet, uansett hvor man befinner seg. I appen finner du både fantastiske romaner, spennende krim, gode dokumentarer og sterke biografier. 

Man kan laste ned så mange bøker man vil offline, så man slipper blant annet og tenke på nettdekning. 

Dette er muligens den perfekte gaven for foreldre, for en som reiser mye, en som tar mye kollektivt eller en som sitter mye i bil. Kanskje kjæresten skal kjøre hjem til deg i julen, kanskje? 

Du kan kjøpe gavekort hos Stortytel HER og velge mellom forskjellige pakker, for hva som passer best for deg og den som skal få gave av deg!

(Personlig digger jeg “Thrillere”-kategorien…) 

 

B A R E F L Y T

Denne gaven tror jeg faktisk at jeg skal ønske meg selv!

Bare Flyt er et floatingsenter der man legger seg i høykonsentrert saltvann som gjør at man rett og slett flyter! Vannet holder kroppstemepratur og etter kort tid kjennes det faktisk ut som at du svever. Floating er en helt spesiell opplevelse, og det er genialt for den som behøver å slappe av! Det er rett og slett en snarvei til dyp avspenning, og ikke minst avkobling i hverdagen (for sånne stressa sjeler som meg). 

Det fine med denne gaven er at den er den er:

✔ Stressreduserende

✔ Bekymringsdempende

✔ Man får økt konsentrasjon

✔ Økt læringsevne

✔ Økt kortidshukommelse

✔ Økt velvære og selvfølelse

✔ Den minsker muskel- og leddsmerter

Etter floatingen vil man ha mindre stress i kroppen, ha bedre søvnkvalitet og bedre fokus! 

Professor i psykologi Anette Kjellgren sier følgende: 

“Floating gir reduserte nivåer av stresshormoner i blodet, som gjør at kroppen finner tilbake til en avslapningsmodus. Mange av oss har mistet denne, og kjenner bare til “stressmodus”.

Hvis dette høres ut som en gave som passer på enten din egen ønskeliste eller til en du er glad i kan du bruke rabattkoden “avslappning” så får du 10 % rabatt på floating og massasje for en eller to personer, og på parfloat. Tilbudet varer frem til julaften! Sjekk dem ut på Facebook HER

Y O U W I S H

De fleste av oss er så heldige å skulle kjøpe en gave til “den som har alt”. Og jeg vet VELDIG godt selv hvor frustrerende det kan være. Skal man kjøpe sokker i år igjen? Invitere på kino? Eller kjøpe enda en bodylotion? 

Vel, dette er kanskje den perfekte gaven til “den som har alt”. Youwish er Norges største på opplevelsesgaver, og de tilbyr gavekort med over 453 opplevelser å velge mellom.

Du går inn på nettsiden, velger kategorier, der du blant annet kan velge mellom (mine favoritter): Motor og adrenalin, Overnatting og Weekend eller sport og fritid. Utover det velger du sted og får opp haugevis av forslag i forskjellige prisklasser. 

Massasje HER

Helikoptertur HER

Hundekjøring HER

Du kan altså velge mellom gavekort på en hyggelig lunsj, å prøvefly et helikopter, hundekjøring eller et skikkelig spaopphold! Altså, perfekt til storebror, kjæresten, mamma eller ja, you name it. 

(Denne er jo for så vidt genial i og med at du kanskje får være med på opplevelsen selv ;)) 

Sjekk ut Youwish på Facebook HER og drøm deg bort. Gjør noen glad. Gi bort en opplevelse! Det er jo faktisk ganske kult å gi bort en gave man aldri glemmer. 

 

C O O L S T U F F

Hvor skal jeg begynne? Jeg har en venninne som har handlet ALT av morsomt tilbehør, gaver og stæsj hos Coolstuff så lenge jeg kan huske. Og hvis du lurer på hva Coolstuff er for noe så klarer jeg nesten ikke å svare deg. For det er… ALT? De har morsomme spill, de har praktiske ting, de har kule kostymer, de har til og med minikjøleskap (Som jeg vet at min kjære ønsker seg……). De har rett og slett haugevis av kule saker og ting. 

Personlig syntes jeg alltid det er hyggelig å gi en gave til en, eller flere av de jeg faktisk feirer julaften sammen med, som faktisk kan brukes der og da. Enten i form av en morsomt spill som kan spilles jula ut eller i form av en “brownie maker” (som de har og som jeg DIGGER). Det er jo for så vidt genialt, for da blir det jo også brownie på deg. Poenget mitt er at Coolstuff har det meste av kule saker og ting, og hvis du overhode ikke vet hva du skal kjøpe i julegave, eller for så vidt andre gaver, er det stedet å sjekke ut. 

Punktum. Altså, de har sånn rørefordeler til når man lager muffins. Og juletretog, aka et tog som kjører rundt, midt på juletreet som på film! Og sjokoladefontene. 

Hvis du skal drømme deg bort i julegave-utvalget anbefaler jeg deg å sjekke ut det HER. De har også en egen HAN og HENNE kategori som er genial! Og, en til under 300,. HER. Drøm, eller rot deg bort i universet av kule duppeditter og ting. 

Jeg fikk selv verdens søteste powerbank tidligere i år, og digger den. 

 

D E T N Y E


(Sjekk Grundis da)

Magasiner rett i fanget? Hvis ikke det er en utmerket gave så veit ikke jeg! (Tips til deg lillesøster…) 

Dette er noe jeg syntes er utmerket til en god venninne, til søsteren eller til mamma! Eller for så vidt en annen du er glad i. En som liker å få inspirasjon til det meste, lese om kule folk, historier og tips. Jeg leter alltid etter et passende tidspunkter å lese magasiner og blader, og jeg elsker å legge med i badekaret, sette meg i sofakroken eller på toget å lese. For ikke å snakke om å fly (!!!) med et godt magasin foran meg. 

Du kan klikke HER  for å enkelt bestille gave til en du er glad i og velge mellom 3 nummer av Det Nye til 99,-, 6 nummere til 189,- eller 8 nummere til 299,-. 

… Noe av det fineste med denne gaven er vel faktisk at man på en måte får gave enten 3, 6 eller 8 ganger, og ikke bare én! 

GOOOD julegavehandling ♥

// Marty

 

 

 

I år har jeg fått mitt første egne juletre. Om det er bittelitt stas? Oh yes. 

Om jeg gruer meg til å ta det ned? Oh yes. 

Neida, jeg bare tuller. Jeg har egentlig ikke tenkt så langt en gang. Men herregud, så stas det har vært å pynte sin egen leilighet for aller første gang! C meldte seg ganske fort ut av pyntingen, men jeg tror han ble ganske så fornøyd selv. Det er noe med den kosen som er i desember, med tente lys, pepperkaker, juletre, julemusikk og bare lukten av jul! Jeg ELSKER det hvert fall. 

Vi fant ut at vi ville ha opp juletreet ganske tidlig, og grunnen er jo at vi skal være borte litt over en uke nå snart. Derfor er det hyggelig å få nyte det mens vi kan! 

Disse luker kanel og er sååå fine. 

Hehe. Denne har jeg vanligvis stående i stua, og den fikk faktisk bli stående i gangen. Jeg har tatt bort de andre plantene, men syntes det var litt festlig å pynte den opp. C måtte bare himle med øynene og lurte på om vi skulle ha tropisk jul! Haha. 

Jeg lekte med tanken om å ha et hvit juletre i stua, men fant fort ut at det holdt med et lite hvitt på soverommet…

Gjett om vi skal kose oss her a. 

// Marty

 

Goood, søndag! Jeg har noen tanker om dette med vennskap, som jeg bare må skrible litt om:

Det siste året har jeg tenkt mye på dette med vennskap. Jeg har nemlig mistet mange venner, men jeg har også fått mange venner. Jeg har truffet mennesker som beriker livet mitt og jeg har kanskje lært meg hvem som ikke gir meg noen ting. Kanskje handler det litt om at jeg sakte men sikkert begynner å bli voksen? 

Lillesøsteren min spurte meg for en tid tilbake om hvem som er min bestevenn. For meg var det veldig enkelt å svare henne. For lillesøsteren min er jo der alltid, hun får meg til å le, hun er trygg, hun er morsom, hun er dyktig, hun er kul og ikke minst skikkelig bra. Og hva mer kan man egentlig be om? 

Jeg har vært gjennom mange faser, noe jeg sikkert ikke er alene om. Jeg skal antakeligvis gjennom mange flere også. Jeg har holdt på med forskjellige ting, i form av aktiviteter, idrett og interesser, og for min del er det der jeg har truffet venner, sammen med skolen. Men jeg har også lært meg at det er vanskelig å holde kontakten når man ikke omgås i det daglige, og når man kanskje ikke lenger har så mye felles. 

Det er veldig få mennesker jeg har sluttet å være venn med fordi vi har kranglet eller fordi vi ikke vil ha noe med hverandre å gjøre. De fleste mister man bare kontakten med, men man slutter jo på mange måter aldri å bry seg om dem. Det gjør hvert fall ikke jeg.

Man treffes jo plutselig igjen, om det er på en kafé, på bussen eller i en storby i utlandet. Kanskje får man felles arbeidsplass om noen år? 

Du lurer kanskje på hva jeg vil frem til med disse ordene, og grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg av og til får spørsmål fra bekjente og venner om hvorfor man ikke lenger er venner med den og den personen. Men for min del så handler det jo ikke om det. Og hvis man først har blitt venner, slutter man da plutselig å være det fordi man ikke omgås i det daglige? 

Det handler hvert fall for min del mer om at man går hver sin vei, at man finner på noe annet og at man rett og slett ikke klarer å opprettholde den hverdagslige kontakten. Samtidig så har man det ofte hyggelig hvis man treffes og vi er jo på mange måter heldige som kan følge med på hverandre gjennom sosiale medier. Og de færreste er jo lengre enn en melding unna. 

Jeg syntes faktisk det med venner kan være skikkelig vanskelig. Jeg syntes det er vanskelig fordi jeg selv ofte føler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer å være en god nok venn og at jeg ikke klarer å følge opp vennene mine slik jeg ønsker. 

Jeg har også lært at det er viktigere å ha noen gode og trygge venner, fremfor mange som man ikke klarer å ta vare på. Og, at det viktigste kanskje er å være venn med seg sjæl først. 

Det er mye mulig at du ikke forsto noen ting nå, men det er greit. Hehe. 

// Marty

 

Foto: Nora Brønseth, NRK P3

Hadde jeg bare vært mørk i huden, lesbisk, religiøs eller hatt nedsatt funksjonsevne hadde truslene og hatet jeg har fått den siste tiden blitt regna som hatkriminalitet. Det betyr at nå som jeg har mottatt en drapstrussel og flere meldinger med trusler om voldtekt, så er det ikke like alvorlig som om jeg ikke hadde vært hvit, heterofil og ikke-troende. 

Det er hvert fall sånn jeg føler det. For jeg forstår at jeg ikke tilhører en gruppe som er mest utsatt for hat, men jeg vil også være en del av det som blir regna som hatkriminalitet. For hva skal jeg egentlig ellers gjøre? 

Det siste halvåret har kommentarfeltet mitt vært heftig. Det har bestått av mye kjærlighet, mye varme og mange gode mennesker, men det har også bestått av hat, ytringer som er ulovlige og diverse krenkelser. 

Det er straffbart å true noen med vold, drap eller annen skade. Å offentlig uttrykke diskriminerende eller hatefulle ytringer. Å videreformidle andres diskriminerende eller hatefulle ytringer offentlig. Å opprette en falsk profil på nett for å oppnå egen vinning eller påføre noen tap / ulempe. Å spre nakenbilder av andre mot deres vilje. (kilde Lovdata

Jeg har opplevd alt sammen. Men allikevel klarer man ikke å finne de som har gjort det, straffe folk for handlingene sine eller å minske hatet.

I mine øyne har ikke politiet verken kunnskap eller kapasitet nok til å ta de som utfører disse handlingene, selv om jeg vet at mange gjør sitt beste. For jeg sitter med en følelse av at man kan gjøre akkurat hva man vil på nettet, fordi det er så vanskelig å ta deg. Du kan drapstrue, du kan true med voldtekt og du kan trakassere noen, og alle er enige i at det er ulovlig. Men hva så? 

I min sak der jeg har anmeldt trusler venter politiet på en ip-adresse fra Google, og de har en ventetid på 180 dager og det er ikke sikkert at man da får ip-adressen. Politiet har også hele tiden fortalt meg at saker som min er ekstremt vanskelige, og at det er vanskelig å finne noen. 

I min sak som går i Sverige der jeg har anmeldt et overfall jobber fortsatt politiet med DNA-saker fra mai. Jeg ble overfalt i september. Politiet forteller at de har store problemer med bemanning, og at det blir vanskelig å finne DNA etter så lang tid. Det betyr at overfallsmannen høyst sannsynlig går fri. 

I min sak der jeg har anmeldt spredning av et nakenbilde tatt i garderoben på Elixia har politiet lovet meg at saken skal bli prioritert, men at de kommer til å bli svært vanskelig å finne ut av. 

Jeg vet at de fleste trusler som regel forblir trusler, men når noen drapstruer deg, så går man automatisk og ser seg en ekstra gang over skulderen. Man blir skeptisk til mennesker. Man trekker seg unna situasjoner. Man blir redd. 

Og det må jeg bare fortsette å være. 

Jeg vet at jeg antakeligvis aldri kommer til å bli overfalt igjen. Men jeg har blitt redd for mørket. Jeg har blitt redd for å gå alene. Jeg har blitt redd for å være alene hjemme. Jeg har blitt redd for å treffe mennesker ute som jeg ikke kjenner. 

Og gjerningsmannen går fri. 

Jeg vet at jeg antakeligvis aldri kommer til å bli utsatt for spredning av nakenbilder igjen. Men det har allerede skjedd, og den krenkelsen unner jeg ingen. Jeg er skeptisk til å skifte foran andre mennesker. Jeg tviler ekstremt på min egen kropp, mine egne følelser og mitt eget hode. Jeg er ofte sint og fortvila. 

Og skaden har allerede skjedd. 

Men hva nå? Det er jo jeg som offer som har det verst og det er jeg som offer som må ta konsekvensene. 

 

Jeg vil forresten takk Nora i NRK P3 som har satt ord på situasjonen min HER
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty