Jeg er veldig glad i desember! Jeg liker all varmen, lyset og stemningen som kommer frem og ikke minst all godheten. Jeg føler på en måte at det blir så harmonisk og fint i desember. Jeg har pyntet ferdig leiligheten til meg og C, og skal vise dere snart. Her i Norrköping blir det visst ikke snø på samme måte som hjemme, men i går kveld snødde det faktisk bittelitt. Jeg er ikke veldig fan av snø og slafs, men jeg syntes faktisk det er ganske sjarmerende og fint når det er hvitt ute i desember. Og jula i mine øyne skal jo helst være hvit! 

Jeg tror faktisk på mange måter at desember ser ut til å bli den roligste måneden i år, og det kjennes egentlig helt greit ut. Samtidig så vet jeg aldri hva som skjer, så kanskje jeg tar helt feil! 

♥ Jeg skal være i Norrköping frem til C skal hjem for å dra på landslagssamling. Da skal jeg først ha noen møter i Oslo før jeg drar opp til Hamar der samlingen er for å treffe en gammel venninne som er sammen med en annen på laget, og henge med familien til C. Det gleder jeg meg faktisk skikkelig til!

♥ Jeg skal få ned skuldrene mine et paaaar hakk. Jeg merker på kroppen og hodet at det har vært mye kjas de siste månedene, og jeg vet godt at det er sånn det tidvis er. Samtidig har jeg lyst til å prøve og roe ned litt, kun for mitt eget beste!

♥ Få tak i krumkaker, og helst hjemmelagde! Jeg EEELSKER krumkaker, men her i Sverige så har de det ikke. Jeg kan spise sånne ferdiglagde på boks, men hjemmelagde er desidert det beste. Hvis du har noen tips til hvor jeg kan få tak i det, uten å lage det selv, så er det bare å rope ut! 

♥ Bli ferdig med julegaver i god tid. Det sier seg vel egentlig selv hvorfor, hehe. Dette betyr da altså både mine og C sine gaver, for han har en liten tendens til å gjøre ting i siste liten….

♥ Komme videre i mitt personlige prosjekt! Dette kan jeg som nevnt tidligere ikke si så mye om enda, men jeg har lyst til å bruke tid til å komme noe skritt videre.

♥ Spise ribbe, kalkun og skinkestek!!! 

♥ Forsøke å planlegge de første månedene av 2018 så godt jeg bare klarer. 

♥ Og, invitere på pepperkakebaking, og det har jeg gjort i dag!!! Så i kveld skal det bakes med noen på laget til C, og kjærestene deres. Jeg gleder meg ♥

Men først skal det jobbes litt, ordnes litt og kaaanskje rekker jeg å kjøpe en julegave. 

Jeg håper dere har en finfin lørdag :):):)

// Marty

GOOD LØRDAG! Det er 2.desember, lørdag, nesten helt fri og planen er å bake pepperkaker i kveld. Det ble dårlig med oppdateringer på ettermiddag/kvelden i går, og det er rett og slett fordi hodet og kroppen var mer på det å pynte leiligheten enn å oppdatere med noe ræl. Hehe. 

I går ble det offisielt at det i årets sesong av Paradise Hotel skal komme inn gamle deltakere, og at det skal være en skikkelig legende-sesong. Det er sånn at man til og med kan gå inn å stemme på hvilke gamle deltakere man vil at skal være med. Etter hva jeg har skjønt skal det da være en miks av nye og gamle deltakere, og JEG SKAL VÆRE MED. Not. 

Jeg har ikke tall på hvor mange snapper jeg fikk i går med spørsmål om hvorfor jeg skal være med på Paradise Hotel, om det stemmer at jeg skal være med og om hvorfor jeg har takket ja. Men jeg har ingen planer om å være med på Paradise Hotel, og jeg har heller aldri hatt noe kontakt med produksjonen annet enn gjennom Grunde i forrige sesong. 

Paradise Hotel er deilig, humoristisk og festlig surreTV som jeg kaller det, og jeg tror ikke at det er der dere kommer til å få se fjeset mitt noen gang. Så, jeg må nok skuffe dere som sa at dere gledet dere til å se meg i Mexico, omfanget av deilige mennesker, drinker, sol, bading, drama og intriger. Også lurer jeg bittelitt på hvem som fikk denne ideen, for det var et ganske så festlig påfunn, hehe. 

Men! Det kommer en liten oppdatering/nyhet om noe i den samme båten i morgen, som jeg faktisk er veldig spent på å fortelle, så stay tuned. 

xx

// Marty 

Jeg er hun glade, hun som ler og hun som tuller. Jeg er hun som alltid er på, hun som har mange venner og hun som alltid er på farta. Det er hvert fall sånn folk ser meg, og av og til stemmer det. Mens andre ganger er det totalt feil. 

Det er totalt feil når jeg ligger i sofaen, helt alene, og har runnet det som er å se på Netflix. Når jeg ser alle andre som er sammen, mens jeg er alene. Det er totalt feil når jeg sitter og skroller nedover Instagram, og ser julebordet jeg ikke en gang har hørt om. Det er totalt feil når jeg sitter og griner, fordi jeg føler meg mislykka og håpløs. 

For det skjer, vi bare ser det ikke. Fordi vi er så opptatte av å vise hvor lykkelige vi er og hvor fantastisk vi har det, hele tiden. 

Vi har akkurat kastet oss inn i en ny måned. En måned bestående av sosiale settinger og selvpromotering på sosiale medier, der julebord er det som troner høyest. Lykkelige mennesker som skåler over livet, som ser ut til å ikke ha en eneste bekymring og som er omgitt med mennesker. 

Det er selvfølgelig helt greit, samtidig føler jeg med ensom i å ha det helt motsatt. For jeg er ikke invitert i haugevis av julebord, jeg er ikke fullbooket med sosiale settinger hver helg og jeg har ikke allerede laget planer for nyttårsaften. Og nei, det er ikke synd på meg, men, jeg skal ærlig innrømme at det gjør at jeg føler med annerledes og langt i fra bra nok. 

Jeg er nemlig ikke lykkelig hele tiden og jeg har det ikke fantastisk hele tiden. Og ja, i måneder som desember, på lik linje som juli føler jeg meg ensom. Jeg føler meg ikke ensom fordi jeg overhode ikke har noen å være sammen med, men jeg føler meg ensom fordi alle andre ser ut til å ha det så fantastisk, hele tiden. Fordi jeg føler meg alene i å ikke være bra nok. I det å ikke være invitert. 

Jeg vet at det sitter mange som kjenner på ensomhet på samme måte som meg, eller på en helt annen måte. Jeg vet at desember er en måned der mange faktisk er alene, og jeg vil bare dele ut en klem og fortelle de at de ikke er alene. For det handler ikke om vennelista på Facebook eller likes på Instagram, det handler om hvordan man føler det når man sitter i sofaen, helt alene. Når du ikke vet hvem du kan ringe eller når invitasjonen din aldri dukker opp. 

For har du det litt som meg, så kan jeg gi deg en klem og si at du ikke er alene. For alle andre er ikke på haugevis av julebord og sammenkomster, alle andre har ikke nødvendigvis en stor familie og alle andre er ikke sammen med noen hele tiden, selv om det føles sånn ut. 

Jeg syntes det er flaut å si at jeg kjenner meg ensom, samtidig så vet jeg at jeg ikke er alene ♥
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty


“åååh, nå blir ungen så SKIKKELIG glad <3 #Åretsbestemamma #mammapoeng

I dag er vi i gang. Facebook har i mange dager bugnet over av de som bare måtte pynte litt tidlig i år, de som allerede er ferdig med alle julegavene og de som for lengst har tatt julevaska. Jeg er relativt ung, men jeg har allikevel en del venninner og bekjente med barn, og jeg må ærlig innrømme at etter x-antall pakkekalender-snapper med “se, nå kommer ungen til å bli så glad, mammapoeng til meg”-snapper i går kveld kunne jeg ikke annet enn å le. 

Og spy. Bittelitt. Ikke fordi det er hyggelig og gjøre barna sine glade, eller fornøyde. Men fordi pakkekalender hysteriet har tatt HELT av.

For kjære mamma, med tre unger på armen, som har kjøpt og pakket inn 72 gaver de siste dagene. Gaver bestående av små, relativt uviktige og ubrukelige ting. Joda, det er jo sikkert fint med en neglelakk, en ny kulepenn, et par hansker og en sjokolade. Men, ja. Behøves det? For det er jo ikke nok med de andre pennene i pennalet, og det er vel ikke noe annet man heller kanskje burde bruke pengene sine på i jula? Jeg bare spør… 

Jeg har faktisk aldri fått pakkekalender av mine foreldre. Aldri. Noen syntes antakeligvis kjempe synd på meg, og tror at jeg er veldig bitter – Men poenget mitt er egentlig at det blir jul uansett. For jeg har faktisk hatt noen fantastiske julefeiringer, til tross for at jeg ikke har hatt en gave fra Søstrene Grene å pakke opp hver morgen, eller på kvelden fordi jeg glemte det på morgningen. 

Det er heller ikke sånn at pakkekalenderne og fjåset som følger med har kommet de siste årene. Det var nemlig det når jeg også var yngre, men jeg går ikke akkurat med en følelse av at jeg har hatt en dårlig barndom fordi jeg ikke fikk pakkekalender. Faktisk sa jeg ganske tidlig til mamma og pappa at det overhode ikke er vits. 

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor vi glorifiserer og hauser opp alt som egentlig ikke trengs å bli hauset opp. For hvorfor er vi egentlig så himla opptatt av disse kalenderne? Det er IKKE fordi barna ikke klarer å telle ned til jul på egenhånd, for å si det sånn. 

Konklusjonen min er vel egentlig at vi er så himla opptatt av fordi alle andre er det. Eller? 

For nei, ungen din på 2 år behøver ikke en pakkekalender. Det gjør heller ikke ungdommen din på 17 år. Altså, hvorfor? 

For nei, du behøver ikke å ha en pakkekalender fordi de andre damene på jobben har snakke om papirkuttene fra all innpakninga og hvor hyggelig det er med en morgenstund der de pakker opp en gave. 

For nei, du er ikke en dårlig forelder om du ikke gir ungen din pakkekalender. 

Og ja, det blir jul uansett. Og ja, den blir ganske så fin. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty