Tirsdag ga John Arne Riise ut sin selvbiografi «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise». Boken presenterer en fantastisk fotballkarriere, men også en god dose private dramaer. Man kan lese om farens død, skilsmisser, luksusliv, mobbing, kjendisfester og milliongjelden. Noen vil antakeligvis kalle disse stikkordene ingredienser i Riises liv.
Foto: Pilar Forlag
Jeg er ung, og husker John Arne Riise best som “fotballspilleren”. Yrket hans er og forblir fotballspiller. Det er jo tross alt de færreste norske fotballspillere som kan skryte av 110 landskamper og seier i Champions League-finalen med selveste Liverpool i 2005. Det er vel kanskje ikke så altfor mange fotballspillere som også kan skryte av å ha gitt alt for Norge og alle storklubbene de har spilt for heller, på lik linje som det Riise har gjort.
I boka forteller Riise om hvordan det har vært å føle at bare Ole-Gunnar Solskjær har vært elsket i Norge. Og han sier også at han ikke føler at han har fått den oppmerksomheten han fortjener. Riise har også uttalt at han har omtrent det samme forholdet til Solskjær som han har til ekskonene sine, og i kommentarfeltene ber folk han trekke seg ut av rampelyset og holde munn, og fascinert som jeg er lurer jeg på hvorfor.
I boken kan man også lese om den mye omtalte «SMS-saken» der Riise sendte en likelydende tekstmelding til et tosifret antall kjente damer, noe pressen valgte å trykke. Riise forteller at han vurderte å trekke seg tilbake på landslaget når ting sto på som verst.
Har det seg sånn at John Arne Riise er for stor for Norge?
Eller fortjener ikke en av være største idrettsprofiler tid i rampelyset? Har vi fått nok?
John Arne Riise er ikke kjent for å holde munn, og han har en tydelig karakter. Mange har stilt spørsmål rundt Riise sin lojalitet blant annet i forbindelse med hans ønske om å avslutte sin karriere i daværende Tippeligaen samtidig som han var ambassadør for spilleselskapet Betsson. Dette var i utgangspunktet ikke noe som var mulig med tanke på Norsk Tipping sin enerett inn mot Tippeligaen og Norges Fotballforbund. Diskusjonene endte opp med at Riise sa opp avtalen sin med Betsson og fikk lov til å avslutte i Aalesund, noe som ikke ble annet enn et trist opphold. Riise sa opp på flekken etter mangel på motivasjon og mye hets fra publikum, til mange sin store fortvilelse. Det viste seg fort at han ikke la opp fullt allikevel da han har spilt profesjonelt for Chennaiyin og på gøy for Sportsklubben Rollon i ettertid.
John Arne Riise bestemte seg som 13 åring at han skulle bli Norges beste fotballspiller. Han har på mange måter klart det, og det er til syvende og sist det han vil huskes for. Ekstremt mange er kritiske, og om det er på grunnlag av at han har tatt noen dårlige valg, avgjørelser og til tider stanget litt i veggen vet jeg ikke.
Jeg tror muligens Riise sine holdninger, utfordringer og valg har blitt for store, og for sære for Norge, et land der janteloven regjerer høyt.
Har vi ikke tålt at John Arne Riise har turt å si at han har skulle bli best?
By the way: Norsk presse skriver at Nicklas Bendtner kanskje er den største profilen i Eliteserien noen sinne. Dette er feil, alle statistikker tilsier at det er John Arne Riise.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
