Side2.no publiserte akkurat en artikkel om at Cubus har kommet med truser. Med innlegg. For å få større rumpe. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for hva i alle dager er greia? Snart er jo INGENTING bra nok. 

Presseansvarlig i Cubus sier at dette har vært etterlengtet og forspurt på markedet, og at fokuset på en rundere og større bakdel har eksistert en stund, og flere ønsker å fylle litt mer ut under kjoler og bukser. 

Jeg tenkte derfor å ramse opp noen grunner til å ikke bruke disse trusene. 

8 grunner til å IKKE bruke truser som gjør rumpa di større: 

1. Fordi skuffelsen kan bli fryktelig stor hvis du sprader rundt med en “falsk” rumpe på byen og plutselig får med deg noen hjem. Det blir litt som å åpne opp en potetgullpose, og se at bare halve posen er fylt med potetgull. 

2. Fordi stor rumpe faktisk ikke har noen ting å si for hvem du er som menneske. 

3. Fordi hvis dette hysteriet og kroppsfokuset fortsetter betyr det at alle på et tidspunkt kommer til å ende opp med like rumper, noe som er veldig lite kult.

4. Fordi en fin rumpe ikke kommer av seg selv eller av produkter. Skal du stramme opp rumpa må du nok dra på treningssenteret, hvis ikke er det faktisk juks (og teit). Du kan jo for så vidt operere den også, men da vil jeg heller anbefale deg å gi penger til noen som trenger det. Det er viktigere med mette mager enn stor rumpe. 


Foto: Skjermdump / Cubus

5. Fordi det er helt sinnsykt at vi i det hele tatt bruker tid og energi på å tenke på at vi skal fylle opp rumpene våre og gjøre de finere i kjoler og jeans. 

6. Fordi stor rumpe ikke under noen omstendigheter er status. 

7. Fordi noen faktisk må syntes at det er kult å være seg selv og se ut som seg selv, og ikke ha et ønske om å se ut som alle andre. 

8. Fordi rumpa di er diggest uten truse. 

Poenget mitt er egentlig at alt skal endres på og forandres, og at ingenting lenger kan få være i fred. Leppene kan endres, puppene kan endres, ribbena dine kan fjernes, rumpa di kan forstørres, rynkene dine kan forsvinne og haka di kan spisses. Hvem er det samfunnet egentlig prøver å lure, og hvem er det vi egentlig ønsker å se ut som? 

Misforstå meg rett, bruk gjerne trusa fra Cubus, men husk spesielt på punkt nummer 1. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Jeg var en av de første til å reagere på Siv Jensen sitt Halloween-kostyme. Når jeg reagerte skjønte folk først ikke hvorfor jeg reagerte, og etter en stund begynte jeg å tenke. 

For hva gjorde egentlig Siv Jensen feil? Og er det ikke lov til å ha det gøy lenger, uten at noen skal bli krenket? 

 

 

Høstfest i Finansdepartementet 😁

Et innlegg delt av Siv Jensen (@sivjensen) fredag 13. Okt.. 2017 PDT

Jeg har år etter år kledd meg ut som indianer når jeg har gått Halloween og vært på kostyme-fester. En gang arrangerte jeg selv et selskap der alle skulle kle seg ut som Disney-figurer, der jeg selv kledde meg ut som Pocahontas. Den gangen kledde jeg meg ut som Pocahontas fordi hun i mitt hode var en av prinsessene. Hun var en av de kule og tøffe. 

Jeg er ikke oppdratt med at det å kle seg ut som indianer eller som Pocahontas er feil, og det er fullt mulig at mine foreldre har gjort en dårlig historisk jobb. Men til syvende og sist så har det alltid vært spennende å tre inn i andre verdener, og det har de latt meg gjøre. Ikke fordi jeg som 9 åring har ønsket å fremstå rasistisk. 

Etter å ha sett Siv Jensen sitt kostyme bestemte jeg meg for å tenke meg om og stille meg selv spørsmål om hvor hysteriske vi egentlig skal bli. For vi kan fort gjøre det sånn at alt blir feil og da tror jeg det blir fryktelig lite morro. 

Hvis dette hysteriet skal få slå rot, så betyr det at vi på mange måter ikke kan kle oss ut som noe, eller noen. For da kan jeg bli krenket hvis noen går med en maske med litt stor nese, med litt store sko og en hårfarge som ikke er deres egen. Jeg forstår at disse punktene jeg ramser opp ikke har noen ting med kultur og historie å gjøre, men vi er nødt til å sette dette litt på spissen.

For hvor seriøse ønsker vi å være? 

Hva skal vi gjøre med barna som stiller opp i indianer-kostyme i barnehagene de neste ukene? Skal de bli sendt hjem for å være rasistiske? Skal de få beskjed om hvor grusomme de er? Skal de skilles fra de andre barna? Eller skal de få danse, leke og ha det gøy?  

Siv Jensen var en fin indianer, og hvis jeg skal være ærlig så har vi større problemer i Norge enn at Finansministeren kler seg ut på fest.

Vi kan jo også for så vidt være glad for at hun ikke kledde seg opp i dette:

Selvfølgelig for å ikke krenke sykepleiere. 

Jeg håper festen på Finansdepartementet var morsom og at de hadde det dødskult.  

Og… Er det Siv Jensen eller kostymet folk flest er imot? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og jobber litt. Jeg drikker min faste morgensmoothie og vil aller helst ha treet på utsiden av vinduet inn i stua. Haha! Det er så fint og det er så fantastiske høstfarger på det.

Jeg satt nettopp og førte inn datoer og stæsj i den berømte “boka mi”, og det slo meg hvor kort det er igjen til jul. Dagene FLYR avgårde! Jeg har ikke rukket og reflektere over at det er oktober en gang. 

Forrige uke var en fin uke, og helgen har vært spesielt fin. Det er hyggelig at det er flest gode, fine og trygge dager om dagen!

Ukens måltid: Jeg spiser litt for ofte på Olivia. Av en eller annen grunn har jeg sikkelig dilla. Det er litt flaut, for jeg er der egentlig litt for ofte. Det er så enkelt å treffe folk der, ta møter der og bare slå seg ned der. Poenget er at den ene pastaen der er så SJUKT god. Jeg har spist på Olivia flere ganger enn jeg tør å innrømme, og jeg har alltid spist det samme. Det er en sånn rett jeg kan gå å glede meg til å spise i flere dager. Jeg skulle gjerne skrevet hva den heter, men det blir nok feil uansett hva jeg skriver, haha. Penne al pollo ubriaco? Ja, noe i den duren.

➥ Ukens høydepunkt: Hele søndagen var egentlig et høydepunkt. Det skjedde ikke noe spesielt, men dagen var bare fin. Det var en fin flyt gjennom hele dagen og jeg fikk gjort mye av det jeg ville. Det var også utdeling av Jenteprisen på onsdag, der jeg var nominert. Jeg syntes det var kult at JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) vant! De tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. De tilbyr rettshjelp i hele Norge gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker. 

➥ Ukens tanke: At det lønner seg å stå på! Veldig ofte føler jeg selv at ting kan være veldig tungt, spesielt når man står midt oppe i det. Men, stor sett lønner ALT hardt arbeid seg. Heldigvis.

➥ Ukens irritasjon: Folk som ikke holder hva de lover. En ting er hvis en venninne lover å sende over noen bilder men glemmer det, en annen ting er når det gjelder jobb. Stor sett så er man avhengig av andre for å få til ting, på den ene eller andre måten. Derfor er det faktisk ganske irriterende når man må gå å vente med å gjøre sin jobb fordi noen andre ikke klarer å gjøre det de skal. Haha, skjønner?

➥ Ukens serie: Hvis ikke du har sett “Gåsmamman” på TV 2 Sumo/Cmore, så MÅ du det. Det er tre sesonger, og det er så ufattelig spennende. Jeg tror faktisk det er den beste serien jeg noen gang har sett. ALT er spennende, og det skjer noe hele tiden. Jeg går og tripper, for det kommer to nye episoder på torsdag!

➥ Ukens kjøp:

Jeg kjøpte disse skoa på bildet. Jeg har ønsket meg et par røde, høye heler lenge nå og endelig fant jeg et par som var midt i blinken. 

➥ Ukens sang: “I’m gonna show you crazy” – Bebe Rexha. Den er gammel, men jeg tror først jeg har forstått den nå. Haha

Jeg håper dere har en finfin mandag!

xx

// Marty

 

“Hvorfor har du ikke fortalt at det er slutt mellom deg og Christian?”

“Hvorfor legger du aldri ut noe med Christian lenger, er det slutt?”

“Er det slutt mellom deg og C?”

“Har du flytta hjem til Norge igjen?

Dette er spørsmål jeg har fått bare idag, og jeg føler et behov for å både svare og forklare. 

Akkurat nå sitter jeg og skriver rundt kjøkkenbordet vårt her nede i Norrköping. Jeg skal snart hive meg i bilen og komme meg avgårde for å se Christian spille kamp mot en gammel lagkompis. Ting begynner sakte men sikkert å bli bedre for min del, og alt er fint mellom meg og C. Det har aldri vært slutt, og jeg håper heller at det aldri kommer til å bli det.

Grunnen til at jeg er så mye hjemme i Norge er ikke fordi det ikke er bra mellom meg og C eller fordi det er slutt, den eneste grunnen er på grunn av jobb. Hvis jeg kunne valgt ville jeg aller helst vært med han hele tiden, men det går ikke. På mange måter er jeg takknemlig for at det er sånn, for da blir hverdagen når vi er sammen ekstra hyggelig. 

Jeg forstår at mange lurer på hvorfor Christian ikke er så mye og se på bloggen, eller i mine andre medier. Grunnen er så enkel at vi har hver vår arena, og sånn skal det være. Det jeg gjør skal ikke under noen omstendigheter påvirke C, i verken hans hverdag eller i hans karriere.
Han heier, deler og støtter meg i alt jeg gjør, på lik linje som jeg gjør det samme med han. Vi har hver vår arena, og disse arenaene er ekstremt forskjellige. Samtidig får vi det til å fungere ekstremt godt! 

Mange tuller og sier at det kanskje er på tide og kalle bloggen min for “hockeyfrue”, og jeg svarer stort sett at den dagen skal jeg være gift og ha tre barn. For jeg er Martine, jeg er selvstendig og jeg verken vil eller behøver å være avhengig av C på noen som helst måte, noe han heller ikke behøver av meg. Jeg er min egen merkevare, og han har sin! 

Per dags dato spiller han for Vita Hästen og vi bor i Norrköping. Jeg reiser mye mellom her og Oslo, og vi har funnet en hverdag som fungerer best mulig for begge to. Vi stortrives her nede, og ting er mye bedre enn vi begge to hadde turt å håpe på. 

Vi satser med begge bena begge to, og det er veldig godt og trygt å ha hverandre. Jeg tror på mange måter at det er derfor det fungerer også. 

Nå skal jeg hive meg rundt og komme meg på kampen hans for å heie! 

Heia Christian:)

By the way: Vi har faktisk vært kjærester i 2 år og 7 måneder idag, det hadde jeg helt glemt. Så det var fint at noen minte meg på det 😉 

// Marty

For to uker siden bestemte jeg meg for at jeg hver eneste dag i oktober skulle gå uten BH, både på jobb, trening og i alt jeg skulle foreta meg. Bakgrunnen for min BH-fri måned er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjon og økte kunnskapen om brystkreft. For ikke å snakke om å få mine kvinnelige følgere til å sjekke seg! Jeg har vært fullt klar over at det at jeg ikke bruker BH, ikke under noen omstendigheter hjelper en med brystkreft. Men, jeg har hatt, og har tro på at det er en måte å bevisstgjøre og bidra. 

I innlegget jeg presentere min BH-fri måned skrev jeg som følger:

For ett år siden mistet en god venninne av meg moren sin av brystkreft. 

For to uker siden fikk en venninne av meg diagnosen brystkreft.

For tre år siden overlevde læreren min brystkreft. 

Vi kjenner alle noen som på en eller annen måte er rammet av brystkreft. I år er fokuset senskader av brystkreft og at én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader av behandlingen, og for mange av dem blir ikke livet det samme som før. 

I år har jeg bestemt meg for å la BH-en bli liggende i skuffen gjennom hele oktober. Jeg velger å la være å bruke BH fordi jeg hver eneste dag kommer til å skrive om hvordan dagen min har vært uten BH både på trening, jobb og i sosiale settinger, og fordi jeg i oktober kommer til å skrive om brystkreft, gang på gang.  

Men hvordan har egentlig de to første ukene gått?

For min del har det vært befriende. På trening har det til tider vært slitsomt, og ikke minst uvant. Men stort sett så har det vært problemfritt! Det at jeg ikke har brukt BH har enkelte dager gjort at jeg har reservert meg for å bruke noen plagg der det blir ekstra synlig, rett og slett fordi jeg har følt meg naken uten. Men, det jeg har bemerket desidert mest er hvor interessant pupper er, og spesielt for menn. Jeg postet et helt normalt bilde av meg selv på sosiale medier der man så at jeg ikke brukte BH, og jeg har ikke tall på hvor mange meldinger jeg fikk der folk bemerket det. Noen skrev: Så befriende å ikke bruke BH, mens folk (menn) stort sett skrev: 

“Ååååh, stive nipler”

“Olala”

“Jøss, her var det noen fine pupper”

Akkurat som at pupper er noe nytt og det mest pirrende man kan vise (Under en alminnelig genser). For min del har det ikke under noen omstendigheter vært et forsøk på å fremstille pupper som noe sexy og spesielt, men som noe helt alminnelig og normalt. Samtidig lar jeg meg imponere over de som uansett er nødt til å påpeke hvor “spesielt pupper er”. 

Uansett, jeg ser frem til de neste to ukene. 

#Sjekkdeg 

Du kan støtte Rosa Sløyfe-aksjonen HER

// Marty

I dag er det en sånn søndag der alt skal ordnes her hjemme. Ah, det var så godt å bo hjemme hos mamma og pappa der det automatisk kom rene truser i skuffen og der kjøleskapet alltid var rent (og fullt). Det er så mye man ikke tenker over før man bor alene, men jeg klager ikke. Jeg sov lenge i dag, trente og nå subber jeg rundt i svett treningstøy med vaskekluten i den ene hånda mens jeg forsøker å oppdatere bloggen. 

For en tid tilbake lo jo alle av at alle Norges bloggere la parkett, eller hva det var, med puppene ute. Jeg postet jo et innlegg om at det var helt normalt å lage mat, gå i søpla og posten toppløs også, og det er faktisk mer sant enn folk aner. Jeg kan faktisk ikke være den eneste som kler av meg for å ta en dusj før jeg skal legge meg, for også finne ut at jeg skal vaske badet? I dag er jeg relativt påkledd altså, så jeg skal ikke sette i gang en ny “nakentrend” i bloggnorge. 

Dagens outfit. 

Uansett, nå skal jeg gjøre meg ferdig også komme meg i dusjen. C har kamp i kveld og han skal spille mot en gammel lagkamerat, så kjæresten hans kommer også på kampen! Det er sjeldent det er noen nordmenn her nede, så det skal bli super hyggelig ♥

GOOOD søndag videre, om du vasker, spiser vafler, trener, sover eller ser serier.

// Marty

For et år siden satt jeg og Grunde på en restaurant i Oslo. Jeg satt og skrev og Grunde skravla. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har sittet sånn, jobba litt, skravla litt og bare vært. Vi satt og snakka om damer, maten som Grunde ikke syntes var sterk nok og så kom vi inn på fremtiden. Om hva vi ville. For hva vil man egentlig når man er 19 år, eller for så vidt 21 år? Grunde hadde akkurat begynt å studere, mens jeg akkurat hadde slutta på videregående. Grunde lurte på hva han skulle gjøre det neste året, mens jeg selv var livredd for hva jeg i alle dager skulle gjøre. For Grunde sin del butta det litt, ikke i den forstand at det ikke gikk fint, for det gjorde det. Det har på mange måter alltid gått fint med Grunde, for han klarer seg alltid. Uansett. 

Jeg sa på den tiden her i fjor at jeg skulle melde Grunde på Paradise Hotel, mest på gøy, helt frem tid søknadsskjemaet dukket opp på Facebook-feeden min. Jeg slang inn en søknad og smurte tykt på, og etter en uke ringte han meg og sa: “Vet du hva?”. Og jeg visste selvfølgelig hva det gjaldt. Han gikk lenge og vurderte om han skulle dra eller ikke, mest fordi han var redd for sitt eget rykte. Men, etter mye om og men dro han. Heldigvis. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg skriver dette, så er det fordi jeg sitter og griner. Igjen. Jeg har gjort det hver lørdag de siste ukene. For hadde noen sagt til meg og Grunde at han skulle på Skal Vi Danse for et år siden hadde vi ledd oss ihjel begge to. Ikke fordi det er teit, men fordi det på det tidspunktet hadde kjent helt surrealistisk ut. 

Det siste året har vært turbulent, det har skjedd mye og vi har opplevd ekstremt mye på hver vår kant. Allikevel er vi der alltid for hverandre, og det er så digg. 

Egentlig lurer jeg litt på hva Grunde driver med, for han er jo helt RÅ og han begynner endelig å finne seg til rette. 

Jeg er SÅ stolt av deg Grunde, og jeg heier ALLTID på deg. 

#Starboy

// Marty

 

“Ah, jeg savner en sikkelig gentleman jeg”, sier den ene venninnen min som er opphengt av Tinder-universet. 

“Jaha, en som åpner dører for deg? Gir deg setet sitt på bussen? Og spanderer middag på deg?”, sier jeg. 

“Ja, akkurat sånn. Hvor har det blitt av de?”, sier hun i det hun lukker appen. 

Til tross for at vi er så unge at vi antakeligvis aldri har opplevd en “ordentlig” gentleman. 

Det er ikke første gang jeg hører noen etterlyse gentleman i 2017. Jeg kan til og med lese om det på Facebook, blogger og i kronikker. Noen påstår at gentlemannen er helt forsvunnet, men at vi finner han over dammen. Men den norske gentlemannen er ikke forsvunnet, han er heller ikke død. Vi har bare latt han modernisere seg. Heldigvis.

Norge er et av verdens mest likestilte land i følge rapporten fra World Economic Forum, som forøvrig også sier at vi minst er 170 år unna global likestilling. 

Jeg kan jo stille et motspørsmål og spørre om hvor husmoren har blitt av. Hun som lager mat, vasker huset hver torsdag og ordner. For hun og gentlemannen har modernisert seg samtidig.

For hvis jeg, eller min venninne ønsker oss en gentleman, kan denne gentlemannen på mange måter forlange det motsatte fra oss, og det er jeg må veldig mange måter ikke interessert i. For jeg er ikke interessert i at gentlemannen skal spandere middag på meg, fordi det er en betaling for alt husarbeidet det forventes at jeg skal gjøre hjemme. 

Venninnen min har bodd flere år i utlandet, rettere sagt Frankrike og et utvekslingsår i USA, og begynner å snakke om likestilling. Og ja, hun har helt rett i at gentlemannen på mange måter har forandret seg på grunn av likestillingen, og ja. For meg er det helt i orden å stå på bussen, gå sist inn døra og betale min egen middag, hvis det gjør at jeg har de samme rettighetene som menn. 

Hvis venninnen min leter etter en fyr som alltid skal spandere, lukke opp dører og som vil komme hjem til kjøttkaker og ferdig middag tror jeg at hun er nødt til å lete lenge. Og jeg tror ikke hun finner de med Oslo-radiusen på Tinder. 

Men hvis hun vil ha en nå-tids gentleman, så finner hun han. Men han lager enten middag, støvsuger stua, henger opp klesvasken, er på jobb eller på byen med gutta. 

Mine foreldre har vært sammen i 28 år i dag, og i følge dem er oppskriften å trives i hverdagen, ha tillit til hverandre og være rause. På mange måter betyr det at pappa henter på skolen, fordi mamma er på jobb. At mamma har tillit til pappa når han er på reise. At de aldri har diskutert hvem som har fortjent hva, men at de har funnet løsninger som er best for begge.

Moderne form for kjærlighet er likestilt, og det er enda godt. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Den norske gentlemannen er ikke død, og jeg får låne både skjorta og jakka hans. 

 

// Marty

God lørdags morgen ♥

Nå våknet jeg akkurat! C er på trening, men kommer snart hjem. Det er faktisk første lørdagen på veldig lenge der det bare er han og meg, så det skal bli veldig digg. Jeg spurte han hva han ville gjøre i går kveld etter at vi kom hjem etter kampen hans, og det første han svarte var at han gjerne ville dra å se en hockeykamp i nabobyen. Hurra! Så i dag er egentlig det planen, pluss at vi skal sitte benka foran Skal Vi Danse i kveld. Det er faktisk 4 nordmenn som skal spille den kampen, og da er det jo faktisk litt moro. 

I går trente jeg, jobba og jobba. Pluss at jeg så kampen til C! Jeg rakk ikke så mye annet, men det er veldig digg å være tilbake her. Det er på mange måter ikke så mye å forholde seg til her nede, og det liker jeg veldig godt. Det passer meg egentlig utmerket, haha. 

Nå skal jeg snart komme meg opp og spise litt sen frokost. Vi hørs!

// Marty

“Jeg matcher bare menn som allerede er i et forhold” sukker venninnen min tungt etter å ha sveipet gjennom hele Tinder. Jeg skyter inn fra siden og forteller at jeg flere ganger i uken får meldinger fra menn som gjerne vil slå av en prat. De vil gjerne prate på dagtid, men på kveldstid er jeg fjernet fra telefonene deres. Jeg er selv i et forhold og har ingen intensjon av å prate med noen i smug, og svarer derfor sjeldent.
Venninnen min forteller om den gangen hun møtte en mann, spiste middag og overnattet for å så finne ut at han var forlova. Jeg rister på hodet, og spør venninnen min oppgitt: Hva faen er det som skjer med folk? 

Visste du at 4 av 10 brukere på Tinder ikke er single

Jeg har en venninne som er helt ærlig på at hun dater en mann som er gift i smug. Det er hemmelig, men hun er sjeldent flau for å vise frem gavene hun får hver eneste fredag. Enten i posten, inn på vipps-kontoen sin eller når de møtes til en “ettermiddags-økt”. De har møttes i over et år, og aldersforskjellen er mange år. Venninnen min setter pris på at det er en ordentlig mann som passer på henne, og for henne er det behagelig å slippe og forholde seg til noe seriøst. Mannen hun ligger med syntes også det er deilig å ha et friskt pust inn i livet, ettersom kona alltid jobber. 

Jeg har en annen venninne som ligger med typen til en felles venninne. Men, bare når de begge har drukket. Vår felles venninne bor på andre siden av jordkloden, så hun mener at hun bare passer på kjæresten hennes mens venninnen vår er borte. En gang forsøkte jeg å fortelle venninnen på andre siden av jorda at kjæresten hennes er utro, men hun ville ikke høre på meg, og reagerte med å bli sint på meg. Han ville jo aldri gjort noe sånt. Han sender jo tross alt blomster på døren annen hver onsdag! 

Jeg må ikke glemme å nevne venninnen min som har som mål å kline med gutter som allerede er i et forhold når hun er ute på byen. Er de forlovet er det enda bedre, og hvis de er gift er ofte hele kvelden redda. 

“Kort fortalt er det svært vanlig å være utro, men utbredelsen av utroskapen vil variere kraftig avhengig av hvordan du stiller spørsmålet, og til hvem.” Sa Sosialpsykolog Justin J. Lehmiller i 2015. 

Er det sånn at det å være utro har blitt normalt og noe vi anser som greit? 

For nei, det er faktisk ikke greit å ligge med noen på siden fordi kona di jobber mye.

Det er heller ikke greit å ligge med noen når du er i et forhold for også skyld på at “fylla har skylda”. Du lar ikke noen dette inn i deg med et uhell. 

Selv syntes jeg det er vanskelig å være vitne til et utroskap eller å få det slengt i fanget. For hvordan reagerer man egentlig? Før ble jeg sjokkert, mens nå blir jeg mer oppgitt. For omfanget er så stort, og det gjelder så mange. Det gjelder mennesker man er glad i, vennepar man bryr seg om og mennesker man trodde var trofaste. Skal man si ifra eller ikke? 

Det er ikke greit å være utro mot en som har tillit, kjærlighet og tiltro til deg. Og hvis tanken faller deg inn burde du hvert fall ha baller nok til å være ærlig mot partneren din først, eller så får du faktisk la være. 

Gresset er nok sjeldent grønnere på den andre siden. Og ikke vær en dritt. Ikke vær en dritt. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs