Nå satt jeg meg akkurat på toget mot Norrköping. I hele dag har jeg vært rastløs og telt minutter. De siste ukene har vært hektiske, morsomme, spennende, tunge og innholdsrike. Jeg har pendlet litt mer enn ønsket, og det kjennes på kroppen. Kronisk rastløs. Haha. Det morsomme er jo at jeg er rastløs ufrivillig… Uansett, nå gleder jeg meg ekstremt til å komme ned til C, senga mi der nede og forhåpentligvis lande litt. Jeg kan ikke huske sist jeg og C har hatt en hel dag alene bare han og jeg, så det er relativt etterlengtet.
I følge kalenderen får jeg vært der nede i 2,5 uke før jeg må hjem, men det er lengre enn på veldig lenge. Så det skal bli godt! C snakker nærmest svensk (selvom han nekter for det selv), og det er komisk hvor påvirket man blir. Jeg legger om en del der nede jeg også, men mest enkelt ord fordi det er SÅ mye de svenske ikke forstår, haha. De skjønner ikke hva spise er en gang. Eller vindu. Eller “vil du sitte på hjem”. Eller alene.
Jeg har alltid gjort litt narr av de som har vært på utveksling eller bodd i et annet land, for når de kommer hjem så er de så språkforvirra at fy! Jeg har alltid tenkt at man kun gjør det for å gjøre seg til, men det er faktisk et faktum. Men det skal sies at man henter seg inn relativt fort, så de som fortsatt gjør det etter et år…….. De gjør seg til, haha.
Nå skal jeg stirre ut av vinduet, høre på musikk og surre.
Nyt torsdagen ♥
// Marty
Var helt språkforvirra en gang jeg og. Lillesøster og jeg gikk skole i Sverige. Hun la omtrent helt om, mens jeg forsvenska annen hvert ord sånn at de skulle forstå hva jeg sa. Svensk var overraskende lett å lære (både snakke og skrive), og det kommer fra meg som ikke likte svensk barneTV da jeg var mini, og klarte heller aldri å se på film med svensk teksting.
Kos deg! 🙂
Have a nice time 🙂