Ei litta look fra helgens festligheter i Stavanger. Jeg har lagt min elsk på denne buksa! Den passer jo faktisk til ALT. Skoene på bildet har jeg ønsket meg lenge, og jeg har akkurat kjøpt meg de. Jeg er strååålende fornøyd, så gjett om de kommer til å bli brukt mye fremover… Jeg elsker at solen titter frem, og ikke minst at jeg har travet rundt i Oslo sine gater uten jakke idag. Det er jo rett og slett helt amazing. Jeg må le litt, for jeg har sannelig tenkt meg en tur til Stavanger nå til helgen også… Ups.
Jakke: Vila (old)
T-shirt: Fretex
Bukse: H&M
Sko: Zara
Veske: Lånt
Rainy days & rainy outfit.
Travle, men fine dager. Jeg trives! Akkurat nå tittet jo faktisk solen frem også. Jeg kjøpte denne buksen som ett kupp her om dagen, og digger den. Den er komfortabel, digg og enkel å føle seg fin i. Det er et must for meg å kle meg komfortabelt! Jeg prøver å bli flinkere til å kle meg i farger, og ikke minst i farger jeg føler meg fin i. Jeg mener alle og enhver kler naturfarger som dette! Til tross for at det kanskje ikke er det sprekeste fargevalget, så er det ikke så gærent til å være meg:)
I dag har jeg jobbetjobbetjobbet. Jeg sov litt lenger en vanlig i dag morges da jeg knapt sov noe i helgen. Flaks for meg at jeg hadde mulighet til det! Det er rart hvor mye det hjelper å få litt ordentlig søvn. Hele forrige uke var jeg tett og snørrete takket være pollen, men i og med at temperaturene og regnet har kommet er jeg mye bedre. Medisinene har også begynt å fungere, så jeg er på bedringens vei! Tro meg, jeg kan gå tett og snørrete hele året, så lenge det er sol og varmt… Nå skal jeg kaste i meg litt mat før jeg skal komme meg i hallen for å se på C.
Jeg håper helgen har vært fin og at uken har startet bra. Jeg har i utgangspunktet ikke hatt noen planer om å utdype noe om kommentarfeltet mitt, men har tenkt meg om og har lyst til å dele allikevel. Jeg får mye kommentarer og er ALLTID interessert i en god debatt. Jeg skriver om mye jeg vet folk ikke er enige i, og som jeg vet mange har meninger om. Jeg ønsker å dele og ikke minst skrive om mer enn hva jeg har på meg og hva jeg spiser. Jeg ønsker en god miks av hverdag og debatt. For min del er det viktig å være åpen, både om hvordan jeg har det og hva jeg mener.
Jeg er 19 år, uviten og uredd. Kanskje litt for uredd av og til. Eller, det er ikke helt sant, for ofte er jeg så redd at jeg kun har lyst til å forsvinne. Fordi jeg er redd. Redd for hva folk tenker om meg, at folk ikke skal like meg og at folk syntes jeg er dum. Frykten for å ikke være god nok, slår ofte inn. Selv når jeg skriver om det å være god nok. Jeg er fullt klar over at jeg skal lære og erfare mer, og det er jeg evig takknemlig for.
I mitt kommentarfelt finnes det troll, noe det gjør i de fleste kommentarfelt. Først og fremst har jeg i utgangspunktet ingenting med mine egne kommentarer å gjøre, rett og slett fordi jeg ikke alltid er mottakelig for å få slengt i trynet hvor stygg og ubrukelig jeg er. Som sagt ønsker jeg å fremme en god og sunn debatt, og den kommer jo ofte av at folk ikke er enige – Så jeg ønsker jo at folk skal kommentere, diskutere og få ytre seg. Men jeg har ikke et behov for at folk skal ytre seg usaklig og anonymt.
“At Håkon på 67 år syntes jeg er en dum fitte er liksom ikke det som gjør vondest”
Jeg har full forståelse for at mange tror de kjenner meg gjennom min blogg, men jeg er så mye mer enn de ordene og bildene som kommer frem her. Jeg hyler og hoier på ishockeykamper, jeg sitter på fanget til mamma og jeg sovner på baderomsgulvet. Jeg er ikke bare høyt og lavt, sterk og tøff. Tro det eller ei, men det hender jeg også har behov for å bare være Martine på 19 år.
Ofte skjønner jeg hvem som kommenterer, og jeg skjønner ofte at det er mennesker jeg vet hvem er. At Håkon på 67 år syntes jeg er en dum fitte er liksom ikke det som gjør vondest. Det som gjør vondest er når jeg skjønner at menneskene jeg møter på butikken, som jeg har gått på skole med og følger på Instagram ønsker meg vondt.
Det hender at folk spør hvorfor kommentarene deres ikke blir godkjent, og først og fremst så godkjenner jeg ikke selv. For det andre, har ikke hvordan jeg ser ut noe med debatten å gjøre. For det tredje, så blir alle kommentarer med fullt navn godkjent – Uansett hva det står og hvem du er.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs
Spørsmålene har de siste dagene rullet inn og det er vanvittig mange av de. Spørsmålene denne runden har jeg brukt lang tid på å svare på. Det har vært mange og de har satt i gang mange følelser! Det å svare på konkrete spørsmål er så personlig og skummelt, men, here you go:
1. Tjener du penger på bloggen din?
– Ja, jeg tjener penger på bloggen min. Jeg tror aldri jeg kommer til å utdype akkurat det spørsmålet mer enn å svare ja. Jeg ELSKER bloggen min og er vanvittig stolt av den. Samtidig legger jeg ned en god arbeidsdag hver eneste dag.
2. Føler du fortsatt på ensomheten? Er følelsene de samme? Hvordan er det? Er noe forandret?
– Ja, det gjør jeg! Absolutt. Forskjellen er at jeg nå er mye mer bevisst på hvorfor og hva jeg kan gjøre. Jeg begynner å akseptere litt mer enn jeg gjorde før, men kjenner absolutt fortsatt på følelsen. Når gamle venninner er ute og spiser, og jeg får beskjed gjennom snapchat, så svir det godt. Men, jeg har blitt flinkere til å ikke la det kjøre meg rett i kjelleren:)
3. Hva er det beste med å ha en lillesøster?
– Det beste med å ha en lillesøster er å alltid ha noen. Vi er så like, og det er nesten som å ha en tvilling. Jeg stoler fullt på hun og hun forstår meg så godt. Selvom hun er en del år yngre virker det av og til som hun er den eldste og klokest av oss.
loveyou.
4. Hva er det beste med å være storesøster?
– Det å vite at det alltid er en som ser opp til deg uansett hva. Det vite at jeg har en miniversjon av meg som støtter meg uansett
5. Hvor får du inspirasjon fra?
– Litt usikker på hvilken inspirasjon du mener. Men til bloggen så har jeg egentlig ikke noe godt svar. Det bare kommer liksom (?) haha. Med å lese andre blogger og oppdatere meg på samfunnet!
6. Hvordan har du lært å skrive på den måten du gjør?
– At det gjør jævlig vondt å drite seg ut. Neida, det er litt sant og litt tull. Jeg har vokst mye og jeg har blitt mye sterkere mentalt. Jeg har lært meg at det alltid finnes noen som er uenige og som ikke vil deg godt. Jeg har også lært at det handler litt om å tørre og satse. Skyter man ikke, treffer man ikke:):)
7. Angrer du på at du ble med i Top Model?
– Nei. Det gjør jeg ikke! Jeg ble kjent med masse fine jenter og fikk en super opplevelse. Jeg har lagt det kapittelet bak meg for lengst. Jeg snakket faktisk med Guro fra Top Model om det her om dagen, og jeg skulle ønske at det var nå jeg skulle dra. Jeg føler at jeg hadde vært mye bedre rustet nå! Jeg tror ikke man kan ta seg tid til å angre på noe sånt, for da blir du gæren.
8. Hva engasjerer deg mest for tiden?
– Menneskers rettigheter!!! Både de små og de store spørsmålene. Det grunnleggende og det som ikke er grunnleggende. Likestilling, like rettigheter og ytringsfrihet.
9. Hva har åpenheten din lært deg?
– Åpenheten har lært meg at det er viktig å snakke og ikke minst at det hjelper å prate. Det hender jeg skriver om hva jeg tenker og føler, og tenker at: “Dette er det ingen som bryr seg om”, “Nå syntes folk at jeg klager” og “Nå er folk drittlei av at jeg skriver om dette”. Samtidig vil jeg ikke at det skal begrense meg! Jeg har lært at det er viktig å ha troen på meg selv, og å ikke alltid lytte til hva folk har å si.
10. Hva tenker familien din om at du skriver så åpent på en blogg? Hvordan har de reagert?
– Godt spørsmål. Min nærmeste familie støtter meg FULLT. Jeg hadde aldri turt å skrive som jeg gjør uten de. De leser det meste av innleggene før det blir publisert og støtter meg gjennom tykt og tynt. Samtidig merker jeg at ikke alle i familien heier på meg, og det er sårt og litt vondt. Men, jeg får ikke gjort noe med det og lener meg på de som er der hele tiden. Mamma og pappa er helt fantastiske.
11. Hvis du skulle gitt et tips til 16-års gamle deg, hva ville det vært?
– GI FAEN. Gi faen i dumme venninner, håpløse boys og forvridde rykter. Stol på deg selv og drit i hva alle andre mener. (Det er for så vidt fortsatt mitt beste råd til meg selv, hehehe)
12. Hva skulle du ønske noen sa til deg da du var 16 år?
– GI FAEN. Eller, mamma og pappa sa det vel, jeg var bare litt dårlig til å lytte. Og det syntes jeg er litt synd nå.
13. Hva var det beste og verste med å være med på Sykt Perfekt?
– Det beste: Hvor mye jeg vokste. Jeg er så takknemlig og glad for at jeg turte og fikk muligheten til å være med. Jeg er en helt annen jente nå, enn da og mye av grunnen er at jeg for første gang i livet mitt turte å snakke høyt. Produksjonen og de andre deltakerne er og var fantastiske.
– Det verste: Jeg tror egentlig ikke det var noe ille med det. Men, å hele tiden måtte prate var tøft, i og med at jeg egentlig ikke prater med noen. Samtidig så var ikke det ille, for det har reddet meg litt. Det verste var kanskje i etter tid, som jeg kan fortelle om senere.
14. Hva vil du utdanne deg til? Jobbe med? (Unntatt blogg)
– GODT SPØRSMÅL. Altså, jeg aner ikke. Virkelig… Eller jo, jeg vet. Men jeg er bare litt redd for å si det høyt haha. Akkurat nå skal jeg fullføre videregående og jobbe med mine nåværende prosjekter. Jeg krabber sakte men sikkert mot et mål, men tør nesten ikke tenke på målet mitt. Men, med tanke på utdannelse så vil jeg i så fall utdanne meg innen noe som gir meg mulighet til å utvikle, inspirere og skrive.
15. Er videoblogger noe du kunne tenke deg etter hvert?
– Ja, absolutt! Jeg har hatt så lyst mange ganger… Det som har begrenset meg er at jeg rett og slett er litt redd for å ikke få det til.
16. Er du noen ganger redd før du publiserer innleggene dine (siden du skriver veldig åpent og ærlig)? Men det er derfor jeg elsker bloggen din og deg – du er så åpen og ærlig. Takk for at du viser det komplekse ved å være et menneske! Jeg tror det er viktig i en verden der alt stadig dreier seg om å prestere.
– Ja, hver dag og hele tiden. Jeg er konstant redd! Haha. Du tror kanskje jeg tuller, men det er HELT sant. Jeg er så redd for at folk ikke skal like det jeg skriver og at de skal le av det. En av mine største frykter er at folk skal syntes at jeg er dum og teit som tenker som jeg gjør. Men, tusen takk <3 Det betyr enormt mye. Stor klem til deg.
Nå har jeg akkurat spist frokost i Stavanger sammen med Dorthea og Ingrid. Ååååh, jeg koser meg så masse. Se så deilig mat! Jeg var oppe grytidlig i dag morges, men har faktisk ikke blitt trøtt enda til tross for kun få timer søvn. Nå skal vi gå ute i byen, kikke og nyte. I kveld skal vi på kamp, og jeg gleder meg MASSE. C spiller finale mot Stavanger Oilers. Koser meg så mye med disse jentene.
Dagene og ukene går så fort. Det føles som om det akkurat var nyttårsaften. Men, nå har deilige April ankommet! Jeg har egentlig ingen forventinger til denne måneden. Jeg gleder meg til å forhåpentligvis få hilse på vårsolen, tør asfalt og jobbe på. Mars har flydd av gårde, og jeg vet egentlig ikke om jeg liker det. Jeg irriterer meg over at jeg er altfor dårlig til å puste og sette pris på ting. Jeg stresser altfor mye og skal virkelig prøve å ta meg sammen fremover.
Samtidig så elsker jeg når det skjer mye og jeg egentlig ikke rekker å tenke.
Jakke: Vila (OLD) – Genser: Fransa – Bukse: Selected Femme (OLD) – Sko: Zara – Solbriller: Urban Outfitters
Akkurat nå sitter jeg på Gardermoen på vei til Stavanger, så April starter hvert fall med et brak og mye moro! C har kamp der i kveld. Jeg fant da et påskudd til å gjøre noe gøy og ikke minst besøke Ingrid og Dorthea som bor der nede. Jeg kjenner allerede at dette blir en lang dag, da alarmen ringte 05.00 i dag morges. Men HEY, det går fint. Jeg gleder meg til å se de og ikke minst koble litt av!
NYT.
