On my way to……. Norge!!!! Wow. Det føles som om jeg har vært borte i evigheter. Jeg lurer på om leiligheten fortsatt står og hvor høyt gresset har rukket å bli… Jeg må ærlig innrømme at jeg fint hadde klart meg nede i varmen en god stund til, men det skal bli godt å komme seg hjem også. De siste ukene har jeg jo hatt ordentlig fri og det kjennes på kroppen at batteriene er ganske så oppladet, og det er sikkelig DIIIIGG! Jeg leser at været hjemme er topp, så det skal bli spennende og se om sydenfølelsen kan vare noen dager hjemme også. Det ble jo så mye styr når vi skulle ned hit da Norwegian kansellerte flyet og æsj ja, orker nesten ikke å verken skrive eller snakke mer om det. Du kan hvert fall lese hva som skjedde HER. Jeg håper hvert fall at alt går bra på vei hjem nå, og at vi lander trygt på Gardemoen i natt en gang…
Følg meg gjerne på reisen hjem på Snapchat: Martinehalvs
La oss ta en prat om hår! Jeg klipte av meg 30 cm tidligere i år, noe som for meg var et stort steg. Jeg har nå vært mye på reisefot og jeg bare elsker lengden på det. Det er så sunt og lett å ta vare på. Tidligere har jeg brukt en halvtime på å få gredd gjennom håret mitt, mens nå går det lett som en plett. Men til tross for lengden og at jeg er super happy, så blir håret lett slitt når det tilbringer timesvis i sterk sol, vann, og alt mulig rart. Det blir også veldig lett for meg å vaske håret hver kveld… Jeg stakk derfor innom frisøren min Centrum Frisør på Nesodden før jeg la ut på eventyr for to måneder siden nå og fikk med meg en bunke produkter som jeg bare elsker. Jeg har mine perioder der jeg er veldig flink til å gjøre de anbefalte hårrutinene, mens jeg andre ganger enten glemmer det eller ikke gidder. Men jeg kan faktisk med hånden på hjerte si at jeg har brukt disse hver dag og er strålende fornøyd med merket Caviar Repair. Sjekk ut hvor du kan få tak i det til best pris HER.
Herregud så heldig jeg er som får være her nede og slappe ordentlig av. Kypros er virkelig ett av favorittlandene mine. Landskapet her er så vakkert og unikt. Det er mye klipper, palmer over alt og atmosfæren her er så god. Jeg og Christian sov lenge i dag, da vi faktisk har hatt på alarm hver dag her nede. Det er jo noe med det at jeg ikke har lyst til å sove bort dagene. I dag sto vi opp i elleve tiden før vi tok oss en treningsøkt i varmen. Det er så tungt å løpe i varmen her nede, men allikevel veldig givende og deilig! Etter treningsøkten badet vi og spiste litt før vi bare surret rundt og nøt. Jeg har jobbet noen timer nå, men skal avslutte for i dag da vi blir hentet straks for å dra inn til Larnaka for å se fotballkamp! Jeg gleder meg veldig til å dra inn dit, og det blir veldig morsomt å se kamp her nede :):):)
Vi har sett han gråte gledestårer og vi har nå sett han gråte for hans største nederlag. Martin Johnsrud Sundby er tatt for doping. Nei, han er ikke “bare” tatt for å bruke for mye astmaspray, eller “bare” glemt å ordne noen papirer, han er tatt i doping. Eller er det ikke doping men feil bruk av lovlig preparat? Betyr dette at vi ikke er noe dårligere enn russerne? Betyr dette at dette skjer, men at nisseluen vår henger litt langt nede slik at vi ikke ser? Betyr dette at Norge ikke er noe bedre eller dårligere enn noen andre?
Jeg lurer på hvordan dette kan skje i Norge og i 2016, med kanskje ett av verdens beste team. Jeg lurer på hvorfor dette blir almennkunnskap 1,5 år etter at hendelsen har forekommet. Jeg lurer på om fristelsen til å lykkes har vært så stor at ett drag har blitt til flere. Jeg har ingen fasit svar, men fryktelig mange spørsmål, og jeg ønsker å stille spørsmål fordi dette aksepteres. Jeg har foreløpig ikke lest én kommentar fra en eneste nordmann som stiller spørsmål. Jeg leser at legen burde vært skutt, at Sundby selvfølgelig ikke visste dette og at “sånt skjer”.
Men jeg ønsker så gjerne å stille spørsmål tilbake, ikke fordi at det kanskje ikke stemmer. For jeg håper at historien stemmer. For hvis det stemmer at legen har glemt eller ikke forstått dette, så burde han vel sparkes. Hvis det stemmer at Sundby ikke visste dette, så er det vanvittig trist, og hvis “sånt skjer”, så kan vi vel bare stille spørsmål om hvem flere dette gjelder.
For jeg kan ikke fatte og begripe at legen glemte å opplyse om dette eller ikke klarte å oppfatte regelen rett, jeg kan ikke forstå hvordan det er fysisk mulig.
Jeg kan ikke skjønne at Sundby ikke har visst dette, og uansett så er det vel til syvende og sist hans kropp – og hans resultater.
Og nei. “Sånt skjer” ikke bare. Det er ikke tillatt å gjøre slike feil, og man misforstår ikke bare og snubler med munnen oppå en astmaspray og inhalerer uten å være klar over reglene selv – ikke som utøver eller lege på dette nivået.
Jeg syntes det er vanvittig trist for Norsk langrennssport og for Norges Skiforbund, og ikke minst Sundby selv. Jeg syntes det er synd fordi de som fremover kommer til å representere Norge kommer til å bli anklaget, bli tynet og ikke trodd. Hver gang Norge kommer til å stå på pallen.
Martin Johnsrud Sundby er kanskje den siste vi hadde trodd skulle drite seg ut, og den utøveren kanskje flest har lagt sin elsk på. Men han er jo fortsatt kun ett menneske, men et ønske og en jobb – og ikke minst en utøver jeg virkelig håper klarer å reise seg og komme sterkere tilbake. Og det viser seg jo nok en gang at man kan være konge den ene dagen, og knekt den andre – men forhåpentligvis med papirene i orden.
Rett på sak. Hva slår vel ikke den små shabby hvite t-skjorten og det kule skjørtet her? For ikke å glemme mine småslitte Birkenstocks…
Jeg elsker ferie, altså, det gjør vel det fleste… Før var jeg veldig sånn at jeg kunne bruke tre timer på rommet mitt om kvelden før jeg skulle ut når jeg var på ferie. Vi snakker altså tre timer hveeeer eneste kveld. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med årene, eller kanskje jeg rett og slett har forelsket meg litt i den litt mer naturlige looken? Hvert fall noen dager. Her nede er det hvertfall deilig å føle at man ikke alltid trenger å ta seg godt ut. Det handler vel egentlig ikke om å ta seg godt ut en gang, men å være naturlig, slippe å dra på seg den forbanna masken.
Skjørtet finner dere nok ikke da det var på salg til 79 .- 😉
T-shorten finner dere HER – 99,-
Smykke fra Marks&Spencer
Leppestift HER – 159,-
Sko HER – 1099,-
“Disse retningslinjene er utarbeidet av Kvinneguiden.no og United Influencers i samarbeid med psykiater Finn Skårderud, Bonnier Media og Aller Media. Vårt formål er å bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft på unge jenter når det kommer til kroppsbilde og idealer. Vi står sammen i kampen mot spiseforstyrrelser” – link
Sunn Fornuft-plakaten skal altså være med på å forhindre og forebygge spiseforstyrrelser samtidig som det skal fremme sunt kroppsbilde. Endelig, tenker noen, mens andre kanskje stiller seg spørsmål om dette i det hele tatt er nødvendig. Vi er i øyeblikket 104 bloggere som står på listen som ønsker å støtte denne plakaten, og jeg er stolt av at mitt navn er å finne der. Jeg syntes definisjonen av hva plakaten er burde utdypes enda mer da det kun står påvirkningskraft på unge jenter, da jeg vet og tabuet vet at det ikke bare er unge jenter som blir påvirket – men, det er allikevel er stort og viktig steg i rett vei.
Hvis jeg skal svare på om jeg syntes det er nødvendig, så kunne jeg ønske at jeg kunne svare nei. For ja, vi har vel kanskje kommet til det punktet at man burde ha noen skrevne retningslinjer, som for meg og for mange er en selvfølge. Trist? Tja. Rett tidspunkt? ABSOLUTT. Jeg syntes personlig at noen av punktene er vel tydelige, men tenker at det kanskje er nødvendig at retningslinjene er tydelige og konkrete?
Jeg vil de neste dagene ta for meg ett og ett punkt på listen og utdype mine tanker om dette…
En ting er hvert fall sikkert og visst: Skjønnhet starter i ens eget hode, ikke i speilet. Og BMIen kan drite og dra.
Vi er nå midt i fellesferien, og som vi koser oss. Solen skinner, gresset er grønt og lufta er varm, hvert fall de dagene regnet ikke høljer ned, ullgenserne må dras frem og gradstokken viser ti. Flyplassene er stappfulle og grillmaten er robbet fra en hver lokalbutikk. Feriedager er spart opp og markedsføringen er i gang.
Jeg ser nemlig mødre som er på flotte ferier. Jeg ser at barna vokser og at sommerkjolen fra 82′ endelig passer igjen. Jeg ser at barna vinner cuper og at mannen trener til birken, jeg ser også at morgenyogaen før seks er i gang igjen. Jeg ser solbrune fedre som fortærer øl med god samvittighet sammen med eldste sønnen på 17 og et halvt. Jeg ser at yngste mann har lært seg å svømme, til tross for solbrente skuldre i det karibiske hav og at yngste datteren elsker markedene stemor drar hun med på. Jeg ser at flyturen gikk bra, og at gnagsårene fra toppturene blir automatisk bra med en god biff på grillen.
Og dere er heldige, dere er vanvittig heldige. Men jeg kan ikke forstå hvordan dere kan feire alle cupseirene med barna når du ikke er 100 % tilstede, jeg skjønner ikke at ølen smaker bedre når alle andre vet du drikker den eller at yngste mann i det hele tatt kan lære seg og svømme når telefonen din ikke tåler vann?
Jeg ser dere drukner, og ikke i Middelhavet, jordbærkurver eller latterkramper – men i markedsføring. En markedsføring av det perfekte. Samtidig hagler kritikken mot meg og ungdommen rundt bordet på den årlige sommerfesten som dokumenterer alt fra ankomst til det sjangles hjem.
Nei altså. Jeg prøver bare å forstå meg på dere, for jeg strever etter det perfekte, og er egentlig det så rart? Dere som er mine, deres barn og samfunnets forbilder er jo ikke alltid bedre enn oss? Og det er kanskje en grunn til at samfunnet vårt sjener ut den veien det gjør? For sorteringssamfunnet blir tydeligere, og for du har kanskje merket at enkelte Facebookvenner går i skjul denne måneden, muligens i frykt for prestasjonsangst eller kanskje i panikk. Kanskje fordi pappa vant ungenes vilje om fire ukers ferie i Dubai, fremfor mammas forslag om kubb og hyttetur med myggstikk? Kanskje fordi nattevaktene føles ekstra lange når alle andre dokumenterer de hete nettene de opplever både på byen og i varmere strøk?
Vi søker etter en forklaring på hvorfor vi er mer stresset, deprimerte og slitne. Men jeg blir stresset av å holde følge med jaget, jeg blir deppa av å aldri rekke opp og sliten av å alltid skulle prestere – og dette er kanskje hvert fall en av grunnene?
Det er nemlig litt kulere når mamma og pappa hopper i vannet og bader med, i stedet for å dokumentere hvor flotte ungene som svømmer rundt er.
Og det er forresten ikke så sinnsykt kult at mamma og pappa er mer opptatt av å fange Pokemons enn det barna er; bare fordi de slipper dyre telefonregninger takket være Telenor Frihet.
Wow. For en tid det har vært! Altså. Jeg er målløs, stum og forvirra. Så vanvittig forvirra og gira på en gang. Jeg har vært borte fra omverden lenge nå, og selv om jeg har prøvd å henge med så godt det har latt seg gjøre føler jeg at jeg har gått glipp av så mye. Selv om jeg har levd i min egen boble, så har jo hverdagen gått videre hjemme. Men! Jeg er hvertfall tilbake nå, og det føles godt. Jeg føler meg klar, og jeg har det bra.
I øyeblikket befinner jeg meg på Kypros, og skal være her i noen dager til før jeg kommer ordentlig hjem. Hvor jeg har vært og hva jeg har gjort er dessverre enda ikke offentlig, men jeg er veldig spent og gleder meg masse til å dele det med dere. Som jeg har nevnt tidligere ble ikke alt som jeg planla, men jeg tror sannelig at ting kommer til å bli veldig bra allikevel.
