Sommeren er på hell, sånn på ordentlig. Vi holder på å flytte ut av det som både har vært og føltes ut som vårt første felles (ordentlige) hjem, kaoset er komplett og snart skal vi ut i verden igjen, for å ta fatt på en ny hockeysesong. Oppdateringer på den fronten kommer så fort jeg kan dele det ❤️
Det er kanskje rart å si det, men jeg trives bedre nå, enn jeg har gjort i sommer. På lenge faktisk. Sommeren har nemlig vært spesiell, på godt og på vondt. Ikke bare har den forsvunnet foran øynene på meg, men den har også vært turbulent, vanskelig og tøff. Den ble litt som prikken over i-en på et turbulent halvår. Et spesielt halvår.
I juli skjedde det noe som jeg knapt har orket å stå i, men som jeg har vært tvunget til og håndtere, fordi livet går videre. Og det er jeg glad for, for det går tross alt bedre nå. Mye bedre nå.
Jeg har gruet meg til dagens podkastepisode. Ikke fordi jeg angrer på at jeg laget den, langt i fra. Mer fordi det er tøft, og fordi det er skummelt å dele og gjøre seg så sårbar. Tingen er at jeg egentlig ikke orker å prate om det, samtidig som jeg vet at det er viktig. Det er sårt å prate om det, og til de få menneskene jeg har delt det med til nå – Så har jeg distansert meg sånn. Og når folk har spurt om det har gått bra så har jeg sagt ja, selv om det har vært ren spikket løgn. Jeg har ikke ment å juge, men det har vært naturlig å gjøre det. Og fordi jeg har fortalt meg selv at det har gjort det, gått bra altså. Nå juger jeg ikke når jeg sier at det går bra, selv om hjertet mitt synker i brystet hver gang det kommer over meg eller jeg nevner det. Jeg veit ikke jeg… Life is a bitch, so learn how to fuck it. Lol.
Dagens episode heter “Det har vært tøft” og du finner den overalt hvor du finner gratis podkast ved å søke på Sykt Ærlig Med Martine. I dag skal jeg puste med magen og pleie hjertet mitt litt ekstra, for det er noe med det at med en gang man sier det høyt så er det ekte. Og det har vært veldig ekte for meg. Blodig alvor faktisk.
Okei… Let’s do this.
Klem fra meg,
