Våren har de siste tre årene vært full av forventinger, nerver og store spørsmål. Og kanskje spesielt de to siste årene. En ny vår betyr nemlig at enda en hockeysesong er over, og at man enda en gang ikke vet hva som skjer. I den situasjonen så er jeg bare en kjæreste. Ikke det at det er bare, bare, men jeg har ingenting jeg egentlig skulle sagt. Jeg kan være med på samtaler, ta del og komme med forslag – Men jeg er langt i fra sjefen. Dessverre…
De siste ukene har det vært mye uvisshet rundt hva som skjer med hockeyen og hva som skjer med C. Han ble skadet på slutten av sesongen og gikk glipp av årets kuleste kamper. Han har trent dobbelt så mye som vanlig og han har vært ekstremt dedikert. Samtidig så har han hatt et behov for stabilitet, tillit og ro, og det har han bestemt seg for at han ønsker neste sesong også.
Han, eller vi, har bestemt oss for at vi skal bo et år i Asker. Jeg tror det kommer til å bli veldig bra, og for min del så er det utmerket. Mange har nok tatt det som en selvfølge at vi har skulle være her, men det har det overhode ikke vært. I hodet mitt har jeg “prøvebodd” flere steder, og akkurat nå føles det godt at vi endelig vet. Sånn 100 %.
Det har ikke vært enkelt å være “hockeyfrue” det siste året og jeg har som flere vet lurt på om det egentlig er det jeg vil. For, dette livet er faktisk ikke for pyser. Nå stortrives vi, livet er på stell og jeg har stor tro på at de neste månedene og den neste sesongen kommer til å bli noe av det beste. Hva som skjer i løpet av sesongen og når den neste våren kommer vet jeg aldri, men akkurat nå kan jeg hvert fall falle til ro med at livet er her og nå og vite at jeg vet hva som skjer i livet mitt. I hvert fall for en stund.
På mange måter tror jeg at det er nå ting begynner å skje, og jeg digger faktisk å dele hverdagen med denne typen – Selv om det har vært mange søvnløse netter det siste året.
YES!
// Marty
