Foto: Siri Granheim
Jeg tror egentlig ikke det har gått opp for meg at det er 1.desember i morgen. Denne høsten har gått så fort, og det har skjedd så mye. Det kjennes nesten ut som at jeg ikke helt har klart å holde følge med alt som har skjedd, samtidig som det på mange måter kjennes bra ut at høsten er over nå. Det er ingen hemmelighet at det har vært en tøff høst på veldig mange måter, samtidig så har det vært en innholdsrik, lærerik og nyttig høst. For ikke å snakke om bra! Og fin.
For til tross for at denne høsten kanskje ikke har spilt helt på lag har den vært fin, det har også vært oppturer og jeg har lært enormt mye. Jeg har lært enormt mye om livet, og jeg har lært mye om meg selv. Jeg har måtte dra meg opp fra gjørma en par ganger mer enn ønsket og jeg har måtte være en god del tøffere enn det jeg egentlig har trodd at jeg skulle klare.
For til tross for at jeg har blitt overfalt denne høsten, så har jeg klart å stå på beina, fortsette og ikke latt meg knekke, mye takket bra mennesker rundt meg.
For til tross for at jeg har blitt drapstruet denne høsten, så har jeg ikke latt meg skremme og jeg har fortsatt uten å nøle (nesten).
For til tross for at jeg har fått et ufrivillig nakenbilde spredd, så har jeg bitt tenna sammen og tatt kampen.
Hvert fall så godt som jeg har klart. For jeg kjenner også på en enorm takknemlighet ovenfor alle som har, og fortsatt står sammen med meg, heier og er der når det trengs.
Og ironisk nok så har jeg egentlig ikke hatt en dag borte fra bloggen, livet og hverdagen, kun fordi det har vært viktig for meg og fortsette som aldri før – Og vise hva jeg faktisk er laget av og at jeg ikke lar meg skremme.
Det har vært fler tårer enn ønsket, flere slag i fjeset enn tenkelig og flere våkne netter enn det som er bra, men det har også vært latter, varme klemmer og fine stunder. Og, det er vel egentlig det som betyr mest, sånn når alt kommer til alt!
Jeg kjenner hvert fall at jeg er veldig klar for desember, forhåpentligvis litt lavere skuldre og jula. Det skal faktisk bli skikkelig godt!
Tusen takk høsten, selv om du tidvis har vært en dritt.
// Marty
Huff, det er ikke for pyser dette livet! Sterkt gjort av deg å tenke så positivt til tross for alt som har skjedd. Tøff er du!
Det er jo helt sykt hvordan verden har blitt i dag, men du er veldig tøff som har klart å ikke la deg knekke og ikke minst sterk person! Livet er vireklig en kamp noen ganger! Du skal se at det blir litt bedre tider fremover, selv om du kanskje ikke tror på det nå <3
Takk for at du er du<3
Mye av grunnen til at du får så mye dritt er måten du formidler, og det du skriver om. Det provoserer leserne dine, og leserne eller helt randome folk klarer ikke å kontrollere seg, så de må inn å skrive noe stygt.
Jeg har gjentatte ganger fått blogginnlegg i fra deg opp på min Facebook feed, ikke fordi jeg vil eller følger deg, men fordi aviser og medier deler innleggene dine. Selvsagt er da lett for folk å trykke seg inn på bloggen og skrive dritt, og sende mail for å trykke deg ned. Selv har jeg fått mange tanker i hodet når et nytt blogginnlegg av deg dukker opp, og jeg kjenner til tider at jeg blir så sykt provosert av deg, men det kunne aldri i min villeste fantasi vært en ide å gå innpå din blogg og slenge dritt og trusler. Da blar jeg bare lenger ned i feeden. Såpass kontroll har jeg.
Jeg håper du er klar over hvor mer provoserende innlegg du lager, hvor mer trusler burde du forvente. Ikke at det er greit, for det er det så slettes ikke, men slik har samfunnet blitt i dag. Ønsker du å provosere, ber du også om oppmerksomhet og stygge kommentarer av folk som ikke har lært å kontrollere seg. Fakta faen.
Dette her er ikke en negativ kommentar, men ren kritikk og en grufull sannhet.
Du klarte det, Martine <3
Dette innlegget inspirerte meg til å skrive en egen tekst i dagboka mi. Takk.