Jeg ønsker meg snille voksne

Gjesteinnlegg fra pappa

I dag har jeg bursdag, og når spørsmålet om hva jeg ønsker meg dukker opp pleier jeg vanligvis å svare snille barn. I år har jeg derimot ønsket meg noe helt annet. Jeg har ønsket meg snille voksne. Det høres muligens rart ut, men hvis det er noe jeg ønsker meg, er det at voksne er snille, oppfører seg og tar hensyn. 

Jeg vil anse meg selv som en relativt gjennomsnittlig mann på de aller fleste områder. Jeg vil påstå at jeg er relativt oppegående, til tross for at jeg har noen barn som av og til er uenige. Jeg vil påstå at jeg er relativt ordentlig, til tross for at jeg av og til er sikkelig barnslig. Jeg vil påstå at jeg gjør så godt jeg kan for å være den beste pappaen for barna mine, til tross for at jeg av og til føler at jeg ikke strekker til. 

Som voksen og som pappa ser jeg mye, jeg opplever mye og jeg tenker mye. Det å ha tenåringsbarn krever sitt, samtidig som det er en fantastisk reise å delta på. Det er givende å se hvordan barna vokser, lærer, feiler og drømmer. Selv om de stort sett vil klare ting selv, så hender det fortsatt at de henvender seg til meg for litt hjelp, og det er fantastisk. 

Les også: Når datteren din får penisbilder

I mitt liv har jeg lært noen nyttige ting. Jeg har lært at det alltid finnes to sider av en sak, jeg har lært at det alltid lønner seg å være hyggelig og jeg har lært at det alltid lønner seg å ha troen på seg selv. Dette er ting jeg stadig prøver å lære barna mine, og noe jeg fortsatt jobber med selv. I en verden og et samfunn der det alltid finnes løsninger, fasitsvar og kommentarfelt, skjemmes jeg. Tilgangen og tilgjengeligheten er enorm, og av og til kunne jeg ønske at jeg kunne skåne barna mine fra alt som handlet om internett og sosiale medier. Ironisk nok tyr jeg selv til sosiale medier for å nå frem med mitt bursdagsønske, så jeg forstår at det har kommet for å bli og at det blir vanskelig å komme foruten. 

Samtidig så lar jeg mer skremme, og jeg lar meg skremme av de voksne. Jeg lar meg skremme av hvor lav terskelen er når det kommer til å tråkke på andre, rakke ned på andre og sjikanere andre. Samtidig undrer jeg på om man er så ille i virkeligheten, for da gir det i så fall svar på en del ting. Vi har sammen bygget sosiale medier, og som far er det mitt ansvar å lære bort nettvett, og ikke minst fremstå som et godt forbilde. Jeg kan ikke ta det forgitt at mine barn oppfører seg, og at mine barn vet hva som er rett eller galt. Det er min oppgave å forklare, vise og ta del. Vi foreldre kan ikke ta ting som en selvfølge, for de sosiale mediene er giftige. Jeg har den siste tiden bemerket at flere av mine bekjente har oppført seg direkte ufint i kommentarfelt, både på genrelt basis og til min egen datter. Hvordan skal egentlig jeg som far håndtere det? Hvordan skal jeg håndtere når noen kaller datteren min stygg, fæl og for et dårlig menneske? I mine øyne er hun nemlig den vakreste, snilleste og fineste mennesket i verden. 

Alle har en mor, far, søster, bror eller datter, også de som det kommenteres om i kommentarfelt. Det gir oss ingen grunn til å snakke stygt om andre, selv om det er lettere nå enn noen gang. Så jeg ønsker meg snille voksne, og jeg vet vi har en lang vei å gå, men med snille voksne så kommer forhåpentligvis snille barn. 
 


 

Følg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

 

// Papsen

 

 

Siste innlegg