Når katten får mer kjærlighet enn meg

Happy valentines, eller 14.februar for de som ønsker det. 

Jeg våknet opp med en beskjed fra min kjære om at jeg hadde blødd gjennom idag morges, en søt liten beskjed om at: Oi, her har det skjedd noe. Utover det, så var både han og jeg morgengretne, og frokosten var stille, tørr og svært lite romantisk. Det er vel begrenset hvor romantisk en bolle med havregryn kan bli. Katten fikk til og med mer oppmerksomhet enn meg, hurra. 

Vi prøvde oss på en date her for noen uker siden. Pizzaen kom 1,5 time etter bestillingen, og mann som han er meldte frustrasjonen seg etter en halv time. Daten så sånn her ut på snapchat: 

Og jeg kan love deg at den ikke var så romantisk som det ser ut her. 

MEN! 

Poenget mitt er at jeg ikke klarer å la meg fascinere av valentines. Jeg syntes at hele bildet av hva kjærlighet er, blir feil. I bunn og grunn så er det jo ingenting annet enn et kommersielt stunt for å tjene mest mulig penger. Samtidig så finnes det så mange andre dager i året, og disse dagene trenger like mye kjærlighet og omtanke som idag. Det er ingen vits i å sitte hjemme og sture, føle seg alene og føle at ingen i verden liker en, for hos de aller fleste så er det en helt vanlig dag. Det er fint at vi feirer kjærligheten, og hvis vi føler at vi ikke har noen å gjøre det med, kanskje vi skal sette av litt tid og sette pris på oss selv i stedet? 

Jeg er så lei av at vi damer føler vi trenger noen andre for å ha det bra, for å spre kjærlighet og føle oss komfortable med oss selv, men hvem i alle dager har sagt at det er sånn det skal være? 

Spre kjærlighet idag, i morgen og dagen derpå. Spre kjærlighet rundt de du er glad i, og husk på deg selv. 

Jeg digger den typen her, men hvis jeg ønsker meg roser i senga, vin og haugevis av gaver, så tror jeg at jeg må sette på en film. 

Følg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

 

 

Siste innlegg