Top Model prøver å dra kroppsdebatten i riktig retning

Jeg er med i årets sesong av Top Model. Allerede før programmet har startet har kroppene våre blitt kritisert. Konseptet i årets sesong er å gå bort fra syltynne modeller, og fremme vanlige, formfulle jenter og kvinner. Jeg gikk lenge og vurderte om jeg skulle bli med i konkurransen, rett og slett i frykt for ikke å være bra nok. For ikke å være stor nok, og for ikke å være liten nok.

Men til tross for konseptet og det sunne fokuset på kropp, stilles det spørsmål i mediene om størrelsen på deltagerne. Spørsmålet bygger på hvorvidt deltagerne ikke fyller kravene til det å være formfulle. Det skrives at vi passer størrelse 38-40, og at vi kan være med å påvirke at unge jenter tror de er såkalt «plus size» og at dette kan oppfordre til spiseforstyrrelser.

Og jeg er enig.

Jeg er nemlig enig i at ikke alle jentene, kanskje inkludert meg selv, ikke er store nok.

Men jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg representerer sunnhet, og er en god størrelse 42 – med stolthet. Det er flere av deltagerne som er mye mindre enn meg, men hva med å se hele spekteret, med alle typer jenter? Vi er en bukett med jenter i alle farger, former og fasonger. Vi representerer selvtillit, cellulitter og bilringer. Jeg vil ikke tro at jeg oppfordrer til spiseforstyrrelser, negativt selvbilde eller selvfølelse. For jeg vil være ærlig på at jeg ikke bare representerer selvtillit, sunnhet og et godt selvbilde. For jeg, som de fleste deltagerne, er akkurat som alle andre jenter. Vi sliter med å akseptere egen kropp, vi snakker nedlatende om oss selv og det er mye vi gjerne skulle endret på. Men vi er jenter som gjør et tappert forsøk på å akseptere oss selv.

Jeg ønsker at folk, jenter som gutter, skal se det hele ved meg og de andre deltagerne. Jeg ønsker ikke at vi skal fokusere på størrelse, jeg ønsker at vi skal fokusere på at noen forsøker å ta kroppsdebatten ett steg videre. At noen ønsker å fremme kropp på den måten det gjøres, og at kropp er vakkert. Jeg synes ikke vi skal omtale noe som «plus size» eller «curves». Jeg mener ikke at vi skal kritisere en kropp som passer størrelse XS, en kropp som passer XL, eller en kropp som passer XXXXL.

Jeg mener nemlig at det ikke burde finnes slike kategorier, uansett farge, fasong og størrelse. Jeg ser ikke noen grunn til å kalle noen «plus size», når vi ikke kaller motsatt ende av skalaen for noe annet enn bra nok.

Jeg blir irritert hver gang jeg går inn i en butikk som har egne «Hei, du som er litt større og annerledes enn alle andre»-avdelinger. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan vi i 2016 kan tillate oss og kategorisere, fremfor og akseptere kropper og mennesker som de er. Jeg ønsker å vise at yrker, drømmer og håp ikke kan begrenses på grunnlag av utseende og størrelse. Jeg er lei av at det kommenteres når en idrettsutøver er større enn normalen, at vi henger oss opp i en som er litt større på gaten, at noen ser litt annerledes ut enn oss, og jeg er også lei av at vi kritiserer alle som forsøker og fremme sunnhet rundt kropp. Jeg har ingen grunn til å gjøre narr av andre, og jeg har faktisk mer enn nok med å slutte å gjøre narr av meg selv.

Årets sesong av Top Model gjør et forsøk, og jeg velger å se på det som positivt. Deltagerne er jenter med historie, problemer og glede, akkurat som jentene i statistikken vi henviser oss til når vi diskuterer psykisk helse.

Bransjen tar et steg, og jeg mener den tar et steg i riktig retning. Vi trenger alle å tenke «Kroppen er noe jeg har, og den definerer ikke hvem jeg er».

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

 – Du kan også lese innlegget i Aftenpostens papirutgave og på nett HER

– Marty
 

 

Siste innlegg