Hei du, du som sier at ting ikke er noe verre nå, at det ikke er noe mer press nå og at ting var like jævelig før.
Var det virkelig like mye press før? Nei, jeg tror deg ikke.
Jeg tror ikke du pusset tennene dine med bakepulver, at du kun drakk juice blanda med yoghurt og at du løp på tredemølla med korsett fordi du trodde det gjorde deg tynn.
Ja, det høres ganske sykt ut når man sier det sånn ikke sant?
Du forteller jo om da du besøkte bestemor, spiste kjøttkaker, poteter og brun saus og gjorde lekser med bestefar.
Jeg tror ikke du frivillig satt sprøyter i fjeset for å bli vakker, satt på falskt hår med lim og at du satt på falske vipper av dyr man møter hvis man er heldig på fjelltur. Du forteller jo om da du lånte din mors leppestift, lånte hatter av tanten din og da du fant gamle sko i kottet.
Jeg tror ikke du sto foran speilet og tok knebøy, for å tro at rumpa di vokste, at du drakk pulver for å få større muskler og tok piller for å få smalere midje. Du forteller jo om da du løp ute i frisk luft før skolen, da du lekte boksen går etter skolen og spiste gulrøtter for å få bedre syn.
Jeg tror ikke du tok en pille for å bli full, fordi du var redd alkoholen skulle gjøre magen din oppblåst. Du forteller jo om da dere lagde hjembrent i garasjen til onkel.
Jeg tror ikke du kasta opp når du hadde spist litt mye i en bursdag. Du forteller jo om spisekonkurransene dere hadde.
Jeg tror ikke du satt og tenkte på hva de andre gjorde på fredagskvelden. Du forteller jo at dere ikke hadde tilgang på verken mobil, sosiale medier eller at dere brydde dere.
Jeg tror ikke på deg når du sier at det var like ille før. Du vil sikkert benekte. Men jeg vil ikke tro deg.
– Marty
Man lager presset selv. Man bestemmer selv om man skal ta seg nær av det.
Kommer an på modenhet. Rett og slett.
Nja, du har ikke rett i alt.
Jeg er 41 og kjenner igjen mye av det du skriver om forskjellige teknikker for å bli tynn. Folk har alltid gjort mye for skjønnheten, eller hva vi nå skal kalle det.
Den store forskjellen mellom nå og da din foreldregenerasjon var like gammal som du er nå er sosiale medier og tilgjengeligheten av plastisk kirurgi og andre fremmedlegemer som puttes og stikkes i kroppen.
Spiseforstyrrede mennesker jogget en mil før skolen før i tiden også og de var redde for å slikke på frimerker (historisk, du skjønner sikkert ikke hva jeg mener en gang..) i frykt for å bli feit.
Det var også mye usikkerhet fordi vi ikke visste hva andre holdt på med i helgene, vi hadde bare fasttelefon og kunne ikke smugkikke på some hva folk gjorde, eller latet som de gjorde.
Mye er likt, men det vesentligste – sosialt nett – er forskjellig. Og det er her stresset ligger, tenker jeg, denne konstante sammenligningen og selvvurderingen fra langt flere kanaler enn det fantes før.
Til slutt; jeg er uenig i forrige kommentator som mener at man lager presset selv, det er ikke så enkelt – ikke når man har passert 40 heller. Det handler ikke om modenhet, men om hvor påvirkelig man er, noe som er individuelt. Det er ikke sånn at man blir superfornøyd bare man kommer over en viss alder.