En firbent bæsj og en sur, snerten rompe

En firbent bæsj og en sur, snerten rompe

Jeg bøyer meg frem. Kjenner at svetten i pannen kommer sakte men sikkert. Pusten går fortere og fortere. Musklene strammer seg. Bena skriker. Det er som om hver eneste muskel spenner seg. Ryggen vil bare skyte frem, men jeg tvinger den bakover. Jeg kjenner håret kile meg i nakken, men prøver å fokusere. Rumpemusklene presses sammen, og skjelvingene i lårene mine blir bare voldsommere og voldsommere. Magen strammer seg og den rare følelsen skyter fart gjennom kroppen. Pulsen er skyhøy og det er nesten som om jeg sliter med å puste. Hjertet dunker, og jeg prøver å holde takten, fokusere. 
Svetten blir bare voldsommere og voldsommere, da jeg brått kjenner den svette, lange, tunga sleike meg lett oppover leggen, legger igjen en lang, god stripe med spytt på den nye, fancy, treningstightsen min – som jeg iherdig forsøkte å gjøre noen knebøy i. 

Nei. Jeg syntes ikke det er kult når jeg endelig har fått rumpa mi opp av sofaen, når jeg endelig har dratt på meg joggeskoa, når jeg endelig har bestemt meg for at jeg skal gjøre noe med den pusten jeg kaller forkjølelse hver gang jeg går opp en trapp, at bikkja di skal komme og sleike meg på leggen. Nei, jeg syntes ikke det. Jøss, rart syntes kanskje du?
Men nei. Jeg syntes heller ikke det er kult, når jeg prøver å drasse kroppen min opp en trapp jeg nesten snubler opp at bikkja di løper etter meg. Og nei, jeg syntes heller ikke det er kult når den bjeffer, og drar seg, enten fordi den også er dritt lei av å trimme forkjølelseskondisjonen din eller er hypp på den snertene rumpa mi som drar seg oppover trappene jeg så inderlig hater. Og nei, jeg syntes heller ikke det er kult å tråkke i den godt plasserte avføringen til hunden din som er så liten at du like godt kunne bært den, fordi du trodde at du var den eneste som skulle gå AKKURAT der. 

Altså, hvis du ikke klarer å passe på den snille, pliktoppfyllende hunden din så er det kanskje lurt med et lite bånd; 
Skjønner at hunden din er så snill at den aldri ville rørt noen, skadet noen eller noe som helst, men kjære vene; ta nå for svarte og hold den bikkja di i bånd. 

 

 

– Marty 

Siste innlegg