Barnefotballen
La oss ta en prat om fotball. Et tema som står nært mitt hjerte, noe jeg har viet mitt liv til og all min tid til. Et tema som stadig diskuteres, et tema som diskuteres både på puber, i bilen på vei inn til morgenmøte, på skolen, på butikken, ja – et tema som opptar mange. Så la oss ta en prat om barnefotball. La oss ta en prat om de gode, de dårlige, de som lykkes, og de som kun ble drømmere. De mange og heftige diskusjonene om topping. Skal man toppe, skal man ikke toppe? Når er det greit å toppe, og når er det ikke greit å toppe?
Jeg husker så godt at når jeg gikk i 4.klasse, så var vi så få på skolen min at vi slo sammen 1.-4.klasse. Altså, jeg som var stor for alderen hadde samme undervisning som en sent født første klassing. Jeg syntes ikke 4.klasse var så gøy, og grunnen var kanskje at utviklingen ikke var sånn den skulle være? Og er det kanskje sånn i fotballen også?
Ironisk nok drar mange seg i håret når man hører om 11 åringene som er på trening før skolen om morgningen, trener to ganger om dagen og syntes dette er helt håpløst. Samtidig som man ikke kan unngå å dra fram stortalentet Martin Ødegård som sier at det eneste som skal til for å bli god er å trene, som de fleste foreldre da forteller sine barn. Nærmest ordrett at: Hvis du skal bli like god som Martin Ødegård, så må du trene hele tiden sånn som han. Motsigende? Tja.
Men oppe i alt dette, så glemmer man kanskje disse som stiller på hver eneste fotballtrening, fordi de syntes det er morsomt. Kun fordi de syntes det er gøy. Fordi det er et fristed, fordi det er der vennene befinner seg, fordi det er GØY. Skal disse ofres i et satsningsprosjekt, bli satt på høyrebenk og få fylle vannflasker?
Er det egentlig barna, trenerne eller foreldrene som bryr seg? Og er det feil av en 11 åring og begynne å gråte fordi de tapte kampen? Er det ikke feil å ikke la 11 åringen utvikle seg hvis 11 åringen vil?
Det er vel egentlig laget en ordning fra en viss alder med 1. og 2. lag. der det ikke er noen hemmelighet at de beste spiller på 1.laget, og de nest beste på 2.laget. Da har man egentlig en ordning der de beste kan utvikle seg, og de nest beste ha det gøy. Eller? Det er vel kanskje ikke alltid sånn at de beste er på 1.laget? Og misnøyet rundt dette kommer vel egentlig ikke fra barna selv, men fra de voksne. For tro meg, som spiller og ung selv, at rangen i en spillergruppe er ganske klar. Og det er vel ingen straff å bli satt på ett 2.lag? Er det en straff å bli satt på den dårligste mattegruppa på skolen? For det skjer jo, og det er jo like feil, er det ikke?
Men tro meg at uansett om 11 åringen blir satsa på eller ei, så er det 11 åringen som trener mest som kommer til å nå lengst. Det er ikke talentet som gjør at 11 åringen lykkes senere, men mengden trening, innstilling og moral. Det er kanskje spilleren som stilte på hver eneste trening fordi spilleren syntes det var GØY som lykkes, ikke spilleren som trodde den ikke trengte å trene fordi den var guds gave til fotballen. Og treningen er ikke gøy hver eneste dag, men viljen og gleden er kanskje det som skaper sluttproduktet av talentet som kanskje ikke en gang fantes.
For hardt arbeid slår talent, hvis talentet ikke jobber hardt nok. Og ja – det er helt lov og bare ha det gøy.
– Marty
Tommel opp!!
Kult….
Kunne ikke vært mer enig!
Helt enig med deg! Syns også det kommer veldig ann på hva 11-åringen vil selv! Som min lillebror spiller han på 2.laget og vet selv at han spiller bare for morro skyld og syns dette er helt greit!
Problemet på fotballlaget der broren min spiller er jo at det er foreldre som er trenere og som velger hvem som er på 1laget, og mens vi andre ser at det er flere spillere som har potesniale og egentlig er bedre. Jeg syns det blir feil med en gang de sender 1 spillere til 2 er laget for at 2 er laget skal vinne kampen og at om man bare spiller for gøy så får man ikke spille på fotballkampen for man er ikke god nok, det er det er feil. Det du sier med at den som bare trener kan komme langt er jo vanskelig på et lag som bare bryr seg om de som er på 1er laget. For på laget jeg spilte på brydde ikke trenerene seg om oss på 2 er laget for vi var ikke gode nok, og de hadde nok med 1 er laget. Hvordan skal jeg da kunne utvikle meg, og bli en bedre fotball spiller om jeg alltid blir plasert med dem som er like dårlige som meg, og det er ingen som vil trene med oss, og lære oss flere taktikker.
Jente 16
Bare et innspill og tanker.
Anonym: Hei! Veldig godt innspill. Det du sier er dessverre noe som svært ofte skjer. Men dette er ikke noe som bare skjer på foreldretrente lag, men også flere av de beste lagene i verden. Dette er fordi det er øyet som ser. Men de fleste trenere setter ofte pris på innspill fra spillerne sine, så kanskje du skal stille treneren disse spørsmålene – du har ingen ting å tape. Ellers er det jo bare å stå på, trene, ha det gøy så vil det en dag være en som ser deg. Masse lykke til – både til deg og broren din 🙂
1. Og 2. Lag er genialt.. Dette kommer inn altfor sent..
Hilsen en på 20 som spilte på et lag hvor vi delte inn lagene etter når man var født på året.. Måtte bytte klubb som 12 åring fordi jeg ville spille med de gode (og bli bedre…) noe flere i klubben ville. Mens foreldrene til alle de “dårlige” holdt klubben tilbake..
Hva er galt med 1. Og 2. Lag??? Barn må få vite at det må hardt arbeid til for å bli god. For å komme seg frem. Det gjør suksess ekstra deilig. Det gjør lagseiere ekstra gode. Når man har jobbet beinhardt sammen, spilt håndball og trent hardt fordi vi elsket det.
Lag hellet et breddelag for de som ikke bryr seg, og lag et 1. Og 2. Lag hvor ungdommene vil inn på 1. Laget.
Hvorfor skal alltid de som ikke er gode, beskyttes?
Hva med vi fem/seks jentene som gjorde alt vi kunne for å vinne. Scoring etter scoring. Og måtte holde igjen sinnet fordi hun dårligste på laget (som vi KLART ikke burde ha spilte med), kastet ballen feil gang på gang?
Det endte med at alle de gode var sure på alle de dårlige. Det kom dårlige vibber.
Ja.. Dette starter i tidlig alder..
De altfor gode burde ikke spille med de veldige dårlige. Dette skaper aggresjon og uvennskap. Husket flere baksnakket de dårlige som frastjal oss seieren..
Var lykkelig når det kom 1. Og 2. Lag. Bare synd jeg måtte bytte lag. I dag er jeg glad for det, fordi jeg byttet til en klubb som satset. Vi ble norges beste 13 års lag. Og 14, 15 og til slutt 16…
Bare synd at alle venninnene mine var på mitt forrige lag..
Satsing kommer ALTFOR sent.. Ikke BARE beskytt de “dårlige”. Beskytt de som har ambisjoner også.
Hei, vi har en 7 år gammel sønn med dårlig motorikk og koordinasjon, noe som gjør at han er dårlig på alt idrett, men han vil gjerne spille fotball og synes at det er gøy. Far med to andre foreldre trener og vi ser at han ikke er like god som de fleste, men vi et helt tydelig på når disse guttene blir 10-11 at vi må ha en lag 1 og lag 2. Vi vet at vår sønn ikke blir fotballspiller og han skal ikke ødelegge for de som har talent og vil satse på. Håper flere tenker slik.
Hilsen