Den retusjerte virkeligheten
«Det er utseende som fanger oppmerksomheten, men det er personligheten som binder den.» Ukjent
Jeg tror alle mennesker lever under ett press, på en eller annen måte. Alle som gjør det vet at det er fryktelig slitsomt. Jeg syntes hvert fall det er veldig slitsomt og leve etter det uoppnåelige. Man blir aldri fornøyd, aksepterer sjeldent og det er jo klart at det er med på å ødelegge livskvaliteten. En håpløs bagatell, en håpløs forestilling om et uoppnåelig ideale som jager stort og er ekstremt slitsomt.
Haugevis av bilder, fra en boble jeg føler meg så langt i fra og jeg syntes ikke noen om dette. Jeg ser ikke poenget med det, og jeg føler at det finnes en fasit, at det oppgis en fasit på et ideale – et ideale som ikke eksisterer; fordi alt er fake, noe som er svært trist. Bildene av kroppene i bikiniene jeg bare sikler på, fordi jeg har så lyst til å se sånn ut. Men av en eller annen grunn får jeg det ikke til, er det kanskje fordi det er umulig? Jeg mener faktisk at det er enn fasit som lages, som det konstant jages etter.
Jeg liker å tro at jeg egentlig ikke blir påvirket, men jeg lyver jo hvis jeg sier at jeg ikke ser det og tenker over det. Jeg vet at det ikke er sånn, at bildene ikke gjenspeiler seg med virkeligheten. Men jeg higer allikevel konstant etter det, så en viss påvirkning har det. For disse damene kan da ikke være ny voksa fra topp til tå hver eneste dag, de må da ha en dag i blant der huden er uren, disse damene må da slite litt med bikinilinja de også, ha kviser, mensen, tørr hud, flisete negler, blå ringer under øya, ja, you name it. Dette gjenspeiler seg ikke i den realiteten jeg kjenner til. Jeg sier ikke at det er feil å poste et heldig bilde av seg selv, av maten man spiser eller av klesskapet ditt. Jeg gjør det jo selv. Hele tiden. Vi gjør det jo selv alle sammen.
Jeg er for at man skal tørre å vise seg frem, at man skal være stolt av seg selv. For hvis man eier en ferrari, så setter man den vel ikke i garasjen? Men ferrarien kan være realitet, en retusjert kropp gjenspeiler seg ikke i en virkelighet hvertfall jeg kan kjenne meg igjen i.
Men uansett hvor sterkt vi er i mot denne retusjerte virkeligheten, så tiltrekkes jo av den, gjør vi ikke? Så kanskje det er på tide at vi setter ned foten, står opp for oss selv og kan se oss selv i speilet og si: Jeg er sykt bra nok.
For jeg er dritt lei av og diskutere kropp, er ikke du?
____
– Marty
Kanon bra!
Tommel opp
Bra innlegg, men lær deg forskjellen på å og og 🙂
Dette var ordentlig bra skrevet og jeg er helt enig med deg!!
Stor klem <3
Dette er bra! enig i mye av det du skriver 🙂
Utrolig bra skrevet! Kjenner meg veldig godt igjen. Er selv utrolig opptatt av temaene du tar opp, og syns virkelig den retusjerte verden vår idag er helt på tryne. Allikevel er det jo vi som kan forandre på det!
Wow. Der sa du det altså! Basta Bom. Er så innmarri stolt av deg jeg, Martine❤️
U go !
Jeg vil bare si en ting til deg. Du er skikkelig kul. Du er ærlig om det som er vondt, og at du egentlig ikke takler verden på en så strak arm som du viser frem helt uten å gjøre det til noe mer dramatisk enn det det er – og det gjør deg til et vakkert, modig og mer enn godt nok menneske.
Jeg er bare fire år eldre enn deg og veit ikke så mye om livet selv, men jeg er ganske sikker på at du kommer til å klare deg veldig bra i livet, du har et hode som er våkent og reflektert – av og til fører det til at man faktisk stresser litt mer enn mange andre – men det kommer du til å lære deg å sette pris på tror jeg.
Dette var et flott innnlegg av deg (igjen), og hei, kropp er topp (uretusjert), vi fungerer, vi kan bevege oss rundt og oppleve de sykeste kuleste ting i disse kroppene våres, og det er jo det som er det viktige! 🙂
Oh yes!