Jeg svarer!

God morgen og god 2.søndag i advent✨

Om jeg gjorde noe sprell i går? Vel, jeg så Last Christmas på kino, subbet rundt i den styggeste bokseren C har, forsøkte å støvsuge med et ben og vasket badet. Jeg så cirka sånn ut:

Stil.

Nå ligger jeg som de fleste andre søndager i senga og oppdaterer dere, før jeg skal ta fatt på dagen. C har dratt til hallen og om noen timer står det kamp mot Narvik på planen. Før den tid skal jeg gjøre et tappert forsøk på å få vasket litt klær og kanskje få skiftet på senga, om foten spiller på lag.

De siste søndagene har jeg tenkt en del på ‘ukens spørsmål og svar’ og jeg har egentlig kommet frem til at jeg ikke orker å svare på spørsmål om meg sjæl idag. Det er nok Martine i monitor liksom, haha!

Men, spørsmål kan jeg svare på, og spørsmål er det mange av. Det dukker nemlig stadig opp meldinger i innboksen fra en som vil drøfte tankene sine og behøver hjelp til et dilemma, så jeg tenkte rett og slett at jeg skal svare på noen av problemstillingene dere har i stedet for jeg!

Men dere: Husk at jeg ikke er en ekspert, at det godt kan hende at jeg ikke har peiling eller at jeg er på bærtur, men jeg skal prøve. Mest fordi spørsmålene og dilemmaene er mange, men også litt fordi dere kan få lese litt andre svar enn hva jeg liker best å ha på meg 😂

Kjæresten til venninna mi har vært utro og jeg har ikke peiling på hvordan jeg kan være en god venninne, spesielt når hun ønsker å bli værende hos han. Hva kan jeg gjøre?

Jeg opplevde det for en tid tilbake og jeg lærte vanvittig mye! For det første så lærte jeg at det er ikke min oppgave å dømme eller ta valg på vegne av henne. Det som derimot er min oppgave er å være en venninne, å være tilstede, å gi råd og være støttende.

Jeg var ikke nødvendigvis enig i alt og hun vet at jeg selv den dag i dag har et ambivalent forhold til han og situasjonen fordi han såret henne så ekstremt, men det aller viktigste for meg er jo at hun har det bra og at hun gjør det som rett for henne. Jeg mistet all respekten for han og det fortalte jeg han også, men det er ikke jeg som skal leve med han eller med hva som har skjedd og jeg tror mange vennskap blir ødelagt fordi man glemmer sin aller viktigste oppgave som venn. Nemlig å bare være en venn og støtte i tykt og tynt. Venninna mi har det bedre enn noen gang den dag i dag, og det er det som betyr noe for meg, både den gangen og nå.

Jeg har ligget med bestekompisen til eksen min. Vi gjorde det slutt for en måned siden og jeg angrer så vanvittig. Burde jeg si det til han eller burde jeg la være?

Min første reaksjon: Det er bestekompisen sin det, haha!

Neida, joda. Først og fremst så tror jeg ikke at jeg behøver å si at det var fryktelig klønete, for det tror jeg at du veit sjæl. Nå har jo ikke jeg peiling på hva som har skjedd, hvorfor det ble slutt eller om dere har hatt noe med hverandre å gjøre den siste måneden, og om dere er 100 % ferdig så er det kjipt, men kanskje det er bestekompisen hans sin oppgave å heller stå i det?

Jeg veit ikke for det er skikkelig vanskelig, men om du plages så mye av det som det du gjør så tror jeg at jeg personlig ville fortalt det… Men igjen, det er vanskelig når jeg ikke kjenner situasjonen noe mer enn de få linjene du skriver!

Jeg har gått på studiet jeg går på nå i to år, men jeg hater det. Jeg går der kun fordi familien min forventer det/krever det og jeg er livredd for å såre de. Hva gjør jeg?

Er det du eller familien din som skal leve ditt liv? Er det du eller de som hver eneste dag må stå opp å gjøre noe de ikke trives med? Er det du eller de som skal fylle ditt liv med det du liker? Lever du livet ditt for deg eller for dem?

Jeg antar at du er enig med meg i at det selvfølgelig er du som skal bestemme over ditt eget liv, men jeg skjønner samtidig at det er kjempe vanskelig å føle at du skuffer de eller at du ikke gjør det som er forventet. Samtidig så er det lov å håpe at familien din heller ønsker at du skal være glad og ha det bra, enn at du skal gjøre noe du hater.

Du er deg, du er sjef over ditt liv og du er voksen. Nå kjenner jo ikke jeg bakgrunnen din, men om du ikke ønsker å fylle livet ditt med det du gjør nå, så hadde jeg forsøkt å gjøre noe med det. Følg drømmen din, magefølelsen din og stol på deg selv. Familien din kan enten velge å støtte deg, eller så kan de la være. Jeg håper hvert fall ikke at du bruker livet ditt på noe som ikke gjør at du har det bra! Lykke til❤️

Jeg har en venninne som aldri vipser tilbake, og noen ganger så går det månedsvis før hun gjør det og andre ganger gjør hun det ikke i det hele tatt. Jeg er redd hun blir sur om jeg plutselig begynner å si nei. What to do?

Egentlig så er det jo ganske enkelt, selv om det kanskje ikke føles sånn. Enten så må du finne deg i det og betale fordi du har muligheten til det eller fordi du ønsker det selv, eller så må du rett og slett drite i å gjøre det. Om venninna di blir sur, så får hun bare være sur 👊 Du skal hvert fall ikke finne deg i det, fordi du er redd for at hun blir sur!

Jeg har fått vite at en av mine beste venninner snakker negativt om meg bak ryggen min og til andre venninner. Om jeg for eksempel legger ut noe på Instagram når vi ikke er sammen, kan hun zoome inn, kommentere det og si at hun syntes det er så sykt teit. Jeg blir skikkelig lei meg og har ikke peiling på hva jeg burde gjøre.

FEEEEL YOU! Jeg har vært ganske tydelig til mine nærmeste venninner om at de ikke behøver å digge alt jeg gjør eller å være enig i alt jeg sier, men at jeg forventer at de støtter meg, på lik linje som jeg støtter de i hva de gjør.

Jeg tror av og til at selv bestevenner kan få litt nok av hverandre, blir litt irritert på hverandre eller blir litt skuffet over hverandre, men da ordner man opp, uten å snakke dritt om hverandre til andre. En ting er å drøfte noe med en annen venn eller å spørre om råd til hvordan man kan løse en situasjon, men om venninna di gjør det, så er det grisekjipt og noe jeg aldri i hele verden håper at mine nærmeste venner gjør. Jeg tror veldig mange av oss omgir oss av venner som egentlig ikke gir oss noe godt, og det er så synd. Om det er en venninne det virkelig er verdt å holde på, så hadde jeg spurt henne og tatt praten.

For med hånda på hjertet: Gode venner kan godt smelle til hverandre, kalle hverandre for drittunger og være uenige, men de snakker ikke dritt om hverandre til andre. Mener hvert fall jeg….

Jeg har egentlig ingen steder å være på nyttårsaften. Familien reiser bort, jeg får ikke vært med og venninnene mine drar på hyttetur som jeg heller ikke får vært med på, på grunn av jobb 1.januar. Jeg er veldig lei meg og innerst inne så kunne jeg ønske at de hadde blitt hjemme, samtidig som jeg ikke vil “ødelegge for de”. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre?

Ja, det har jeg! Jeg skjønner veldig godt at det føles kjipt og jeg personlig har et veldig ambivalent forhold til nyttårsaften. Men om jeg hadde stått i dine sko så tror jeg at jeg hadde bestemt meg for at nyttårsaften skulle være en dag for meg selv. Planen var kanskje ikke å ende opp alene, men du kan jo forsøke å gjøre det beste ut av det.

Kanskje du kan gå en skitur mens rakettene skytes opp? Kanskje du kan ha seriemaraton med favorittserien din? Kanskje du kan ha hjemmespa? Kanskje du har en gammel bekjent som også sitter alene som du ikke har tenkt på? Kanskje du rett og slett skal bruke kvelden på å være litt kompis for deg selv? Eller å være frivillig?

Dagen etter er det nytt år og nye muligheter, logg av og husk at ting sjeldent er så fett som det ser ut som på Instagram.

Husk det a❤️

Det er det jeg rekker for denne gang, så nå sjekker denne selvutnevnte livscoachen ut med lettere panikk for å ha sagt noe teit eller skikkelig feil. Jaja, samme det. Det er jo ikke alltid venninner gir de beste rådene, og dere kan jo se på meg som det, hehe. Venninna som subber rundt i lange ullsokker og kjæresten sin bokser en lørdagskveld, og samtidig gir råd til de som har driti seg ut på byen kvelden før. Der har’u meg!

Vi snakkes senere, klem i fleng. Aner ikke hvorfor man sier det men.