Akkurat nå er jeg inne i en rar periode. Det er som at jeg ikke strekker til på noen som helst måte, at jeg ikke når helt opp dit jeg vil og det føles ut som at alle andre får det til, utenom meg. Jeg veit jo godt at det ikke stemmer, men allikevel så føler jeg det.
I det ene øyeblikket så vurderer jeg å slå opp med kjæresten min, rømme til andre siden av jorda og aldri komme tilbake. I det neste vurderer jeg å slutte med alt jeg driver med, kjøpe meg en hest og begynne å jobbe på en gård. I det andre så har jeg heldigvis et lite snev av fornuft som minner meg på at det hender at man av og til har panikk og at det er livet.
Kanskje er det høsten. Kanskje er det jeg som prøver å finne ut av ting. Kanskje er det PMS. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at det er ganske slitsomt å konstant være stressa, konstant sammenlikne seg med alt og alle og konstant føle seg litt på halv tolv.
Jeg snakket med en kompis om det i går som minte meg på at folk legger ut bilder på Instagram av hvor kult de har det. Bilder som er et halvt år gamle. Han minte meg også på at det ikke er noen som legger ut bilde av hvor mislykkede og håpløse de føler seg. Men egentlig så prøver jeg å ikke tenke så mye på de tingene, for det er jo fantastisk om folk både får det til, er vellykkede og føler seg bra. For selv om noen andre har det sånn, betyr det ikke at ikke jeg også kan det. Ikke sant?
Jeg vet at det går over og jeg er ganske så sikker på at det er flere enn meg som tidvis, av og til eller ofte føler seg mislykkede på jobben, at de ikke får det til på privaten, at de ikke strekker til som venn eller at de ikke får trent så mye som man burde, spist så sunt som man blir fortalt at er lurt og vært så pen som man føler at alle andre er.
Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle deg at jeg har det litt sånn akkurat nå. Jeg veit jo at det går over snart, men det er fint å vite at man ikke er det eneste håpløse mennesket i verden. For føler du det sånn, så er vi hvert fall to 😉
Nå skal jeg se mannen i mitt liv spille kamp sammen med en venninne. Kanskje skravle litt om de viktige tingene i livet som Ex On The Beach, hockeydrakter og kjipe folk. Sånt som er fint å snakke om når man føler seg litt som nå.
Sender en klem herfra, for klemme – DET er jeg god på det 💗
Har du vurdert om pms kan være en faktor.
Hver måned jeg får pms får jeg alltid en rar periode..
-sliter med å sove
-sliter med matlys
-kan bli deprimert
-blir ekstremt plaget
-føler meg ikke som meg i det hele tatt
– veldig ukomfortabel med meg selv på alle områder
Jeg føler meg rett og slett bare rar og ikke meg selv. Jeg connecta det bare ikke til pms før over 6 mnd siden. Det kan nemlig ikke virke som typisk pms, men om du føler deg veldig atypisk deg selv, forvirret etc og det skjer kanskje månedlig, eller så kan det faktisk bare skje 1 mnd i året f.eks. Mine pmser kan skille seg veldig fra hverandre fra måned til måned, og derfor var det vanskelig å oppdage at det var faktisk pms som gjorde slik en helomvending på meg. Jeg fikk en skikkelig knekk for 2 måneder siden, ble ordentlig deprimert, men etter mensen så var jeg plutselig tilbake til å være happy. Kroppen kan være så merkelig.