hits

Kvalitetstid

Jeg ser opp, og jeg roper etter oppmerksomhet. Jeg skriker faktisk. Men ingen vil hre p meg, til tross for at jeg er sulten og fr lengst har bsjet p meg. Mamma ser meg ikke, og pappa, han hrer meg ikke. Ingen av ssknene mine ser ut til bry seg heller. Jeg lurer p om jeg er s kjedelig, eller p hva som egentlig kan vre s mye viktigere enn meg.

Jeg roper etter mamma. Hun sier hun kommer snart, men som vanlig vet jeg at jeg rekker sovne fr hun fr kommet opp og sagt natta. Jeg er litt redd, for jeg syntes det er litt skummelt sove. Men mamma sier at hun passer p meg, selv om jeg egentlig ikke kan skjnne hvordan hun klarer det nr hun ikke en gang har rukket si natta, og sjekke under senga mi og sitter i etasjen under.

Jeg jubler. Jeg jubler fordi jeg har scoret mitt aller frste ml. Rett i krysset faktisk! Nei, ikke akkurat. Men som bestefar sier; ml er ml. Jeg hermer etter feiringen til Ronaldo og snur meg for se om pappa jubler like hyt som meg. Men pappa str borte i skogholtet og prater i telefon. Jeg blir litt lei meg, men s tenker jeg p det pappa pleier si om at hvis han ikke jobber s kan ikke jeg f nye fotballsko. Og da kan det jo hende at jeg kan score flere ml som pappa kanskje kan se.

Jeg skvetter til av filmen p TV. Det er frste fredagskvelden min hjemme p s lenge jeg kan huske. Det er en bra film. Det er faktisk lenge siden jeg har sett film. Mamma har satt frem potetgull, men ingen av oss har rrt det. Jeg tror ikke mamma har ftt med seg noe av filmen heller, for hun sier hun er s opptatt av sjekke ut nye mbler i den nye appen til IKEA. Jeg rister p hodet og sveiper gjennom Tinder fr jeg gr lei og ser videre p filmen.

Jeg er s stolt. Jeg har endelig ftt min frste sekser, og mamma og pappa har lovet at vi skal ut og feire. Til tross for at jeg er glad, s blir jeg litt flau nr mamma tar bilde av karakteren og legger den ut p Facebook, for at bde fotballtreneren min, tante og sjefen fra sommerjobben i fjor kan se det. For ikke nevne nr hun tar ett nytt bilde senere p kvelden nr vi er ute og spiser, for bemerke til alle de 876 vennene hun skryter av ha p Facebook hvor superfantastisk og bra det velskapte barnet hennes er. Alts meg.

For vi glemmer liksom litt vre sammen med hverandre. Dere glemmer faktisk litt vre med meg. Vi glemmer faktisk av og til leve sammen, nyte sammen og oppleve sammen. For vi rekker ikke kjede oss nr vi er p hytta, eller vre sammen nr vi spiser middag i Syden eller snakke sammen nr vi er p biltur, fordi vi enten skal fange Pokemons eller sjekke Snapchat. Jeg syntes det er trist at barna tilfredsstilles med skjermer, apper og sm elektroniske duppeditter, for at mamma og pappa skal shoppe, vre i fred eller trene. Men jeg syntes ikke det er noe bedre, eller verre, nr mamma og pappa prioriterer andre ting enn vre sammen med meg, uansett hvor gammel jeg er. For som barn og ungdom s trenger vi den kvalitetstiden, den kvalitetstiden dere skryter av at vi har p nett.

S kanskje vi kan bli litt flinkere til ta p lydls, legge det bort og heller vre sammen? P ordentlig.
For det betyr mye mer for meg at dere fr med dere mlet jeg scorer, enn at dere tjener penger til nye fotballsko.

 

Og nr du er s godt i gang:
Flg meg gjerne p Facebook
HER

Flg meg gjerne p Instagram HER

- Marty

 

------
Dette er ikke skrevet direkte om eller til mine foreldre.

 

 

 

 

 

3 kommentarer

Er s enig i det du skriver. Logg p livet :)

Amen, Martine! Du er s flink, alts! Er s stolt :')

Skriv en ny kommentar