For min del, er det ingen unnskyldning at motivasjonen til å endre på utseende er usikkerhet eller at man ikke er fornøyd med seg selv. For hvis jeg hadde valgt å forstørre leppene mine, hadde jeg indirekte sagt at jeg syntes det er greit at slike inngrep normaliseres. Jeg hadde altså indirekte sagt at det er greit å ikke være fornøyd med seg selv. 

Jeg følger per dags dato 695 mennesker på Instagram. Jeg har ikke tall på hvor mange av disse som faktisk endrer på utseende, og jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger i uka jeg blir eksponert for annonser som frister med tilbud på sprøytestikk og fettsuging. 

Selv har jeg mange venner og bekjente som velger å endre på utseende. For min del har ikke dette noen ting å si for deres verdi som menneske. For de er like ålreite å se på film med eller shoppe med, selv om de har fylt leppene sine eller hevet kinnbena sine, noe som betyr at de var like ålreite før de gjorde det også. Selv har jeg bestemt meg for at jeg aldri skal rose en venninne som har forandret på utseende sitt, og det kommer mest av alt fordi plastisk kirurgi og medisinske inngrep stort sett er overfladisk og unødvendig. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men. Jeg har ofte stilt meg selv spørsmålet. Hvilket budskap sender egentlig en person som føler et behov for å fikse på sitt eget utseende? 

Hvis jeg hadde valgt å gått for å forstørre, eller for så vidt minske noe med mitt eget utseende hadde jeg indirekte sagt at jeg ønsket å støtte industrien og fokuset. Samtidig hadde jeg bidratt til at min lillesøster, mine kusiner og mine fremtidige barn vokser opp til å tro at det er helt normalt, og ikke minst at det er greit. Aka at det er greit å ikke være fornøyd med seg selv.

Jeg har ofte tenkt på hva jeg ville sagt til mine fremtidige barn hvis jeg hadde endret på utseende mitt. For jeg kunne jo ikke sagt at de er fine som de er, og at de skulle elsket den versjonen som jeg selv ikke hadde klart å elske. 

Hver gang dette temaet kommer på banen så er det noen som har utført en, eller flere behandlinger som kommer på banen. De forklarer seg og forsvarer seg, og alle som har gjort det samme trykker “liker” for å støtte opp under dette. Men hvis man virkelig står for at man blir lykkeligere og vakrere av å endre på eget utseende burde man ikke trenge å forsvare seg. Man burde heller ikke ha et behov for å forsvare seg hvis man klarer å støtte opp under at datteren sin en gang kommer å sier at hun vil endre på utseende sitt. 

Det er viktig for meg å understreke at man ikke er et dårligere menneske fordi man ønsker å endre på sitt eget utseende. Men, man har heller ikke lov til å fraskrive seg ansvaret man har. For hver gang vi legger oss under kniven sier vi at det er greit. Samtidig gjøres det så generasjonene som kommer etter oss får et enda større press og en enda større usikkerhet.

Det er jo ironisk. For de største ofrene av kropps- og skjønnhetspresset, har blitt idealer. Og i disse dager så ser vi at vi har større problemer enn at leppene våre er litt smale, eller at rumpa vår er litt flat. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

I dag morges sto jeg bak en liten gutt og moren hans på butikken. Jeg hadde på meg min mørke joggedress, og jeg hadde tredd hetta over hodet. Jeg bor per dags dato i Sverige, men bemerket med en gang at gutten foran meg snakket norsk. Gutten stirret lenge på meg, før han helt ut av det blå spurte: “Er du terrorist?”. En times tid senere ble jeg tagget i denne statusen til moren. 

Terroren i Barcelona ryster oss alle. Og ikke bare oss ungdommer eller oss voksne. Den ryster barna også, som hører mamma og pappa snakke om hat, død og terror. Barna får med seg klipp på TV, de får med seg ord på radioen og de får med seg mer enn vi tror, og terror er skummelt – Og jeg vil tørre å påstå at de fortjener å vite. De fortjener å vite at de er trygge, at de blir passet på og at de er gode mennesker. Fantasien er ofte verre enn virkeligheten, og det er tøffere å finne ut av hva en terrorist er selv, enn at mamma forsøker å forklare. 

Redd Barna har en liste med gode råd til deg som enda ikke har forsøkt å forklare. 

1. Snakk med barna om hva de har sett og hørt

Det er viktig å snakke med barna om hva de har sett og hørt. Bilder og lyd er overalt på nettet, i radio og på TV. Barna får også med seg at de voksne snakker om hva som har skjedd. Bildene på nett og TV kan virke forvirrende og skremmende på barn. Barna som er rundt seks-syv år har en forståelse av at man kan dø. Voldsomme bilder kan gjøre dem utrygge og lei seg. Noen barn forstår ikke at det er de samme bildene som blir vist flere ganger, de tror at angrepene skjer om og om igjen.
Med større barn som selv er interessert i å følge med, så kan foreldrene se nyhetene sammen med dem. Med mindre barn anbefaler vi å se på Supernytt på NRK, som velger ut bilder og vinkling på sine forklaringer til barna. Det er viktig å sette av god tid til å snakke om hva dere ser på nyhetene. Ikke la yngre barn se på nyheter alene.

2. Lytt grundig til barna

Barns forståelse kommer an på deres alder, og om de tidligere har sett og hørt om lignende hendelser. Før du svarer på spørsmål fra barna, bør du ha et godt bilde av hva de forstår, og hva som er bakgrunnen for spørsmålene deres. Snakk med barna og prøv å gi dem en grunnleggende forståelse som passer til alderen de er i. Små barn trenger ikke lange tekniske forklaringer. Kanskje de spør om hva en bombe er, eller hva terror betyr. Prøv å forklare det med enkle ord som små barn skjønner. Si f.eks at selv om noen voksne tror at de har rett til å drepe andre, så gjelder ikke det for alle voksne. Og at dere som foreldre passer på barna.

De større barna og tenåringene har sikkert sett bilder og videoklipp på nettet eller på TV. Snakk med dem om hva de har sett og hørt. Bryt tausheten. Vær ærlig, og husk at det noen ganger er helt OK å si til større barn at du selv heller ikke forstår at noen mennesker kan begå terrorhandlinger. Det er ikke alt vi kan forstå, men vi kan snakke om alt. 

3. Gi barna trygghet

Fortell barna at det blir gjort alt for å beskytte de barna og voksne som er direkte berørt av situasjonen. Si til barna at politiet og dere foreldre vil gjøre alt for å beskytte dem hvis noe lignende skjer i Norge.

 4. Vær åpen

Barn opplever ikke det som skjer på samme måte som voksne. Yngre barn er i høy grad avhengig av at voksne tolker og forklarer hendelsene for dem. Større barn og tenåringer kan få informasjon fra ulike kilder, kanskje er ikke alle kildene like troverdige. Selv om tenåringer tilsynelatende har en større forståelsesevne, så trenger også de ekstra oppmerksomhet og hjelp til å forstå hva som skjer. Husk at ikke alle barn blir påvirket av nyhetene. Det betyr ikke at de mangler empati.

5. Gi barna håp

Det er fint både for barn og voksne å få høre at alt kan bli bra igjen. Fortell barna at det finnes mennesker som hjelper og gjør alt de kan for at livet skal bli normalt igjen. Leger og sykepleiere tar seg av de skadede og syke, og politiet gjør en ekstra innsats for at dette ikke skal skje igjen. Mange er ute og reiser eller på ferie i andre land nå. Si at i mange land er det ekstra politi og sikkerhet på flyplassene og ved grensene for å passe på dere.

6. Vis medfølelse

Barn kan få en følelse av kontroll, trygghet og empati ved å støtte eller hjelpe andre. Ved katastrofer og andre voldsomme hendelser i mediene kan det hjelpe at voksne, f. eks sammen med barna, viser sin medfølelse gjennom sosiale medier, eller ved støtte – og minnemarkeringer. De fleste barn synes det er fint å være med på dette.

Terror angår oss alle, og vi bekjemper den med åpenhet og kjærlighet. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

I går viste motemagasinet Costume frem coveret sitt for septemberutgaven, der Iman Meskini kjent som Sana fra SKAM pryder forsiden. Forsiden er historisk fordi det er første gang i Norge en kvinne er avbildet med hijab på forsiden av et magasin, og jeg jubler! Jeg jubler fordi Iman Meskini er en vakker, talentfull, ung og dyktig dame, så selvfølgelig skal hun også få være på forsiden av et magasin! Norge er heldig som har en rollemodell som henne, og ikke fordi hun bruker hijab, men fordi hun symboliserer en sterk og selvstendig kvinne. 

Forsiden har skapt mange reaksjoner. Blant annet har flere ropt høyt hvor håpløst det er at Costume velger å fronte hijab, og det gjør meg trist. For denne forsiden handler ikke kun om hijab, og at det er kun det mange av oss evner å se er synd. Iman Meskini sin skjønnhet er nemlig mer enn hijaben. Jeg tenker at vi kan velge hvordan vi ønsker å ta det. Jeg velger å hylle det, fordi det er på tide at alle kvinner får noen å sammenlikne seg med. For magasinforsidene har gjennom alle tider vært preget av vakre, vestlige kvinner, noe som kun gjør det sammenlikningsbart for en viss gruppe.

Jeg er ikke naiv eller håpløs fordi jeg klarer å se hvor positivt det er at man har tatt enda et steg i riktig retning. For mens kommentarfeltene som for det meste består av mennesker som kommer fra en eldre generasjon enn meg raser, forteller Meskini åpenhjertelig om sin religion og tro, og hvem av oss vet egentlig best? Jeg sier ikke at jeg forstår alt ved Islam eller at jeg kan sette meg inn i alt ved Meskini sin tro, men jeg sier at det er viktig med ledene forbilder som henne fordi hun representerer en annen side av mangfoldet vårt. 

I bunn og grunn er dette bare et plagg, og det er synd at så mange glemmer å se kvinnen som representerer den. For det er ikke hijaben som er i fokus, det er to vakre øyne og et vellykket smil. 

“Muslimske jenter fortjener og de trenger forbilder på lik linje som meg”

Samtidig som denne forsiden kommer på trykk blir NRK klaget inn til Likestillingsombudet for religiøs diskriminering. Dette er på bakgrunn av at NRK i 2013 nektet har NRK-programleder Siv Kristin Sællmann å bruke kors på TV, samtidig som de nå støtter opp under bruken av hijab. Jeg er for så vidt helt enig i at dette muligens blir dobbelt moralsk og feil av NRK, spesielt når kors har vært, og til dels fortsatt er et viktig symbol for oss nordmenn. Det er fullt mulig det er kontroversielt å si det, men hijaben og korset er begge et symbol på en religiøs overbevisning – Og er det ene mer greit enn det andre? 

Forsiden til Costume er historisk, og det er muligens en av våre viktigste forsider. Noen vil nok påstå at den representerer Islam, og at Costume velger å støtte Islam. Jeg vil påstå at Costume gjennom denne forsiden velger å representerer mangfold, og det er både viktig, riktig og nødvendig. Vi hyller til stadighet mangfoldet av kropp og fasonger, og jeg syntes dermed vi skal hylle bruken av hijab på lik linje som vi gjør med kropper og fasonger. Det er muligens kontroversielt, men med våre vestlige holdninger om at hijab er påtvunget og et negativt plagg syntes jeg det er fabelaktig at noen går frem og viser at muslimske, troende og hijab-bærende kvinner kan gjøre akkurat det samme som det jeg kan. Uten å la seg stoppe av verken religion eller tro. 

Muslimske jenter fortjener, og de trenger forbilder på lik linje som meg. Hvorvidt hijab er en viktig del av troen eller ei, tror jeg at vi kan diskutere til evig tid, men ikke på bekostning av unge, muslimske jenter sine drømmer og jobber, forbilder eller idealer. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Det er noe helt spesielt med den første gangen, og jeg skal innrømme at jeg var sikkelig spent. Det har vært snakket mye om hvordan det er, og føles, så forventningene var skyhøye. Hva skulle jeg gjøre? Hvordan skulle det være? Hva om jeg gjorde noe feil? Hva om det ikke gikk som jeg håpte? Følelsene bød på et fullstendig kaos og tankene var mange. For ikke å snakke om spørsmålene! For hva om jeg tok et dårlig valg?
Min første gang skjedde i det ganske så nyoppussede biblioteket i kommunenen. Biblioteket som er sikkelig kommunegrått, men hyggelig. Jeg gikk lenge å tenkte på hvem jeg skulle velge, og følte at jeg var nødt til å velge riktig i og med at det var første gang. Skulle jeg velge han som garanterte at jeg skulle få en fin fremtid, eller han som ville at jeg skulle få bedre økonomi? Eller kanskje jeg skulle velge hun som lovte meg at hun skulle fortsette å jobbe for likestilling og like rettigheter? Jeg gikk lenge å vurderte om jeg bare skulle konsentrere meg om utseende. Hvem som var kjekkest, penest eller den som så snillest ut. Jeg rådførte meg mye med foreldrene mine før det skjedde, mest fordi jeg visste at de hadde gjort det før og fordi jeg håpte at de kunne komme med noen tips. Det gjorde de også. Utrolig nok så hjalp det litt, men jeg lot meg ikke påvirke av de – Og jeg følte meg ganske så selvstendig der og da. For ikke å snakke om voksen. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I går stemte jeg for første gang. Jeg har virkelig forsøkt å sette meg inn i hva de forskjellige partiene står for, og jeg har tatt haugevis av partitester. Jeg husker godt når jeg var yngre og fikk lov til å være med mamma og pappa å stemme, så jeg syntes det å endelig få lov til å stemme selv var sikkelig kult. Hvis jeg skal være helt ærlig så ser jeg nesten på det å stemme som en borgerplikt. Jeg har tenkt tanken på at min ene stemme ikke har noen ting å si, men det er faktisk viktig at vi bruker stemmeretten vår. Jeg velger å stemme fordi jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være med å påvirke. Jeg syntes det er viktig å engasjere seg fremfor å klage på alt som er dårlig. Både du og jeg kan påvirke samfunnet, og ikke bare nå, men for fremtidige generasjoner. 

Vi har hvert fall ikke lov til å klage over utfallet, hvis vi ikke stepper opp, svetter litt på ryggen og bruker den stemmeretten som vi er så heldige å ha! 

Det er ikke kult å ikke ha gjort det, så godt valg og lykke til. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

I helgen har det vært populært å sette “♥” i Facebook-statusen sin. Noen har også skrevet at “Jeg ble stoppet av politiet i en fartskontroll, men jeg blottet puppene og kom meg unna”. Hvis du ikke har skjønt bæret av hva det har dreid seg om, eller ikke har fått haugevis av meldinger i innboksen – Så er dette en form for å minne på oss kvinner om brystkreft. Jeg anser det nesten som er kjærlighetserklæring mellom oss kvinner, og bemerker at dette er noe som skal være topphemmelig for alle menn. 

Etter at jeg hadde fått min tidene melding på lørdag kveld, og enda ikke hadde plassert dette hjertet i statusen min, fikk jeg melding fra en av avsenderne som lurte på hvorfor jeg ikke ville delta på dette. Først følte jeg meg litt ukomfortabel, for hvem vil vel ikke sette fokus på kreft og hvem vil vel ikke være med å støtte? Sannheten er at jeg ikke gadd, mest fordi det i mine øyne er totalt unødvendig. Jeg valgte heller ikke å svare henne noe ytterligere, annet enn å sende kontonummeret til kreftforeningen. Jeg fikk ikke svar. 

For til du som spurte meg:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg syntes det er flott at du støttet kreftarbeidet. Jeg er også rimelig sikker på at det finnes kreftsyke som anser disse statusene som en støtte, og at noen av disse er takknemlige for alle statusene du skriver om dette i løpet av året. Statusene i form av hjerter, nakenvitser og puppestunt. Men. Har du økt din egen bevissthet rundt brystkreft? Har du dratt på mammografi så ofte som du burde? Sjekker du brystene dine for kuler? Har du donert penger til kreftforskningen? Eller forblir disse lekene og statusene med hjerter og tall? Uten at vi oppnår noe? 

Disse meldingene skal bare gå mellom oss kvinner, og det er for så vidt greit. Men det hadde vel vært en idé å inkludert mannfolka? For brystkreft er ikke noe som rammer bare oss kvinner. Jo, tenker du sikkert nå. Men hva med ektefeller, barnebarn, fettere, onkler og sønner? 

Når vi skriver “Roma i 27 uker”, for å lage mer fokus på brystkreft, vil jeg tørre å påstå at vi har satt i gang en lek. Og kreft er ingen lek. Jeg finner nemlig ikke brystkreft, eller kreft i seg selv som morsomt. Under noen omstendigheter. 

Jeg er den prosenten som ikke “tør” å sette dette i min status. Men jeg er en del av den prosentandelen som er utsatt for brystkreft, enten i form at jeg en gang får det, eller noen som jeg er glad i. Når det skjer vil jeg mye heller at folk har brukt tid og ressurser på å hjelpe, støtte og bidra. For vi redder ingen liv ved å sette hjerter i statusen vår. Men vi kan redde liv ved å dra å sjekke oss, oppfordre de vi er glade i til å sjekke seg og bruke to minutter foran speilet, for å sjekke at alt kjennes ut som det skal.  

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty