Når jeg var yngre husker jeg så godt hvem forbildene mine var, eller, jeg vil egentlig ikke kalle det forbilder. For det var ikke disse som motiverte meg til å bruke stemmen min, til å stå på eller som motiverte meg på grå dager. Men det var disse som jeg så gjerne ønsket å se ut som, og være som. Jeg har skjønt at det var en umulig oppgave. Så når jeg hastet inn på salget på H&M i en alder av 13 år, kun for å kle meg likt som Taylor Swift, var det fordi jeg ville se ut som henne. Eller som når jeg nesten vurderte å klippe, og farge håret mitt som Rihanna sitt. 

På et tidspunkt ble kropp mer i fokus. Det kan for så vidt hende at det har vært det i alle år, men det kan umulig være så mye kropp som det er nå. Du vet, “kropp selger”. Og det gjør det, det er et faktum. Legger man ut et bilde av kropp, tiltrekker det seg enormt mye mer oppmerksomhet enn om man ikke gjør det. 

Den siste uken har det vært mye fokus på bildet som Rihanna delte på sin Instagramkonto, der man tydelig ser at hun har redigert bilde. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke la merke til det før folk begynte å kommentere det. I kommentarfeltet har folk rast, og stilt spørsmål om hvorfor hun gjør det. Men det kan jo ha en sammenheng med bildet hun postet for et par uker siden, der folk kommenterte som følger: 

Når andre kjendiser også redigerer bildene sine så kan det også har en sammenheng med artikler som dette:

Disse menneskene lager idealer som vi strekker oss etter, men disse er også et produkt av det utseendefikserte samfunnet vårt. Disse er også bare mennesker, og det er klart at de også har menneskelige komplekser for sine kropper. Det er klart de også føler på en usikkerhet knyttet til egen kropp, og ikke minst forventninger til hvordan de skal se ut. 

Ja, de burde gå frem som gode forbilder – Men, hvis forventningene er å være uoppnåelig, så forstår jeg at det kan bli ganske vanskelig. Problemet er at vi sammenlikner oss til det ekstreme, og at det finnes jenter som ikke vil ligne på seg selv lenger. Jenter som går inn i skjønnhetssalonger og ber om å få likne på forbildene sine. Og ja, det er muligens ikke noe nytt. Men når jeg ønsket samme hårssveis som Rihanna handlet det bare om håret. Det handlet ikke om leppene mine, kinnbena mine, brystene mine eller midjen min. 

Disse kjendisene lager uoppnåelige idealer, og de er uoppnåelige. Men mest av alt er de uoppnåelige fordi de er seg selv. Så ja, det er kleint når kjendisene blir fersket i å redigere bildene sine. Men skal jeg være helt ærlig så blir jeg nesten litt glad, for jeg har gjort det så mange ganger selv. Fordi jeg ikke har opplevd at bildet har vært godt nok i utgangspunktet. Samtidig må vi huske at det for mange ikke heter puberteten, men penger. Og at penger kan fikse nesten alt, også Instagram-vennlig materiale og kropper. 

Dette forsvarer ikke redigering eller retusjering, for hver gang vi gjør det, styrker vi urealistiske idealer. Men, kanskje det derfor burde bli kult å heller sammenlikne oss med oss selv. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg forsøker iherdig å holde følge med det som skjer i det politiske Norge om dagen, men hvis jeg skal være helt ærlig føles det nesten ut som en umulig oppgave. “Norske verdier” har hatt en sentral plass siden starten av valgkampen. Sp sin nestleder Ola Borten Moe og kulturminister Linda Hofstad Helleland (Høyre) proklamerte nylig at norske verdier er under angrep og at vi nordmenn er for dårlige til å forsvare dem i møte med det som er fremmed. Den store verdidebatten om norske verdier startet under Evangeliesenterets sommerstevne da Arbeiderpartiets Martin Kolberg tok et oppgjør med Sylvi Listhaug (Frp) og mente hun handlet i strid med kristne verdier, og det kan nesten virke som at Kristendommen er årets sommermote. 

Alle er enige om at de norske verdiene er viktig, men hvilke verdier er det egentlig vi snakker om? 

Er det bacon på søndagsmorgen? Er det taco på fredager? Er det lønningspils? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er det familie? Nestekjærlighet? Kristendommen?

Er det medmenneskelighet? Kontantstøtten? Eller samholdet vi viste under 22.juli 2011?

I mine øyne ser nesten valgkampen ut som en kamp om norske verdier. Det stemmer at det moderne Norge er preget av den kristne kulturarven, men statskirken er avviklet, og stadig færre er troende. I 2016 gjennomførte Ipsos en undersøkelse av nordmenns tro på vegne av NRK. Det viste seg gjennom undersøkelsen at 39 prosent ikke trodde på Gud, mens 23 prosent svarte at de ikke visste om de trodde eller ikke. De troende var altså i mindretall. 

Norge er så mye mer enn et kristent land, og i bunn og grunn tror jeg at det viktigste for det norske folk er å få være i fred. Jeg tror det fleste av oss har nok med å holde følge med hverdagen, trene til Birken og jojo-slanke oss, og dermed er det viktigst for oss at rammene rundt dette fungerer best mulig. 

Vi kan godt ta en prat om norske verdier, men disse verdiene handler ikke nødvendigvis om religion, hvor du kommer fra eller hvilken inntekt du har. De norske verdiene handler om respekt for enkeltmenneske, forståelse for ulikhetene, nestekjærlighet og tro på demokratiet. Samtidig er det viktig å minne oss på at mange av disse verdiene ikke er norske. 

Det er fantastisk at det blir satt fokus på norske verdier, men enkelte politikere gjør det totalt feil. For vi viser ikke noen form for norske verdier gjennom forbud, hat og stengte grenser. Vi må tørre å bruke de norske verdiene, verdiene som handler om folkelighet, likestilling og religionsfrihet. Samtidig må det være greit å innrømme at vi ikke har behov for mennesker som ikke ønsker å føye seg etter disse. 

Vi kan like greit slutte å snakke om norske verdier hvis vi ikke har tenkt til å være samstemt om dem, og bruke dem. For Norge er i forandring, og i vi kan ikke la være å være med på utviklingen som er fordi politikerne er for opptatt av å diskutere om religion og verdier. Valget til høsten handler om fryktelig mye mer enn norske verdier, Kristendom og Islam. Uansett, så tror jeg ikke at jeg kommer til å slutte og spise bacon fordi naboen min ikke er kristen. 

Jeg vet hvert fall én ting om norske verdier, og det er at hat ikke er en av de. 

Foto: MAGNE TURØY/BA
 

Jeg har fulgt ivrig med på diskusjonene rundt den såkalte kjendis-svanen “Havnesjefen”. Jeg har stort sett fått med meg alle kronikkene, kommentarene og sakene som har vært publisert. Jeg ser nå at dyrevernorganisasjonen NOAH har anmeldt Os kommune for svanedrap. De spesifiserer at det er selve avlivningsmetoden som er anmeldt, og i utgangspunktet er ikke det noe jeg kan uttale meg om med tanke på mangel av kunnskap. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men jeg syntes det er festlig hvordan denne saken opptar kjære I-lands Norge. For i avstemninger på Facebook er det tydelig at flertallet mener at svanen overhode ikke burde vært avlivet. Men hvilken posisjon er egentlig jeg, her hjemme i Oslo, til å uttale meg om svanen, og har ikke jeg egentlig viktigere ting å bry meg om? 

“Havnesjefen” var vakker å se på, og han har gjentatte ganger vært å se i media – Noe som også har gjort den til et populært dyr. Mange mener at svanen ble farlig fordi vi mennesker gjorde den det, men jeg stiller spørsmål ved om fuglen var noe mindre farlig fordi det er vår menneskers feil at den er som den er? Det er jo en rekke ganger bevist at svaner er et av Norges mest hissige og farlige dyr, og det er også flere eksempler på at andre svaner har gått til angrep på mennesker. 

Uansett, så finner jeg egentlig debatten ironisk. Jeg har en forkjærlighet til dyr, og jeg mener at dyr burde behandles med respekt, kjærlighet og omtenksomhet. Jeg stiller meg også bak at avlivningen muligens ikke var forsvarlig eller etisk riktig. Men, mens Os kommune blir anmeldt og mens det blir holdt minnestunder for “Havnesjefen” er det mennesker på flukt, sult og naturkatastrofer. Det er menneskehandel og seksuelt misbruk, det er krig i Syria og Donald Trump er president i USA. Her hjemme og i Os kommune opptar det oss mer at en svane er mannevond, og i stedet for å verve oss som blodgivere, melder vi oss som havnevakter for å vakte svanene. 

Jeg vet egentlig ikke om jeg skal le eller gråte, og jeg bemerker at jeg ikke tar noe standpunkt i forhold til om svanen fortjente å leve eller ei. Men, helt seriøst folkens. 

Vi har faktisk viktigere til å bry oss om. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

For en tid tilbake stilte jeg en eier av en klesbutikk spørsmålet om hvorfor hun ikke ville ansette kvinner med minoritetsbakgrunn. Svaret hennes var at de fikk så mange barn, og at det alltid var de som måtte være hjemme fra jobb når barna ble syke. 

De siste dagene har det blitt satt et enormt fokus på netthets og rasisme, etter at Sophie Elise slapp sin nye musikkvideo søndag. I kommentarfeltene er de fleste enige om at de rasistiske og hatefulle ytringene som har kommet er helt bak mål, samtidig som jeg tror at mange av oss glemmer den såkalte hverdagsrasismen som hele tiden er tilstede i samfunnet vårt. For til tross for at vi har kommet til 2017 er det ikke unormalt å slenge ut kommentarer om hudfarge, religion eller bakgrunn. Senest i helgen som var hørte jeg en kommentar som lød: 

– Lå du seriøst med en neger? Var hun helt gal og beit og sånn? 

Akkurat som det er en forventing til hvordan du skal oppføre deg på bakgrunn av hudfargen din. For ikke å snakke om at det virker som at det er spesielt å ligge med noen fordi de ikke er hvite. 

Under Norway Cup forrige uke fortalte lillesøsteren min om at noen hadde kalt en av motspillerne for “jævla svarting”, i et forsøk på å psyke ut motspilleren. I denne settingen er det snakk om 15 års gamle jenter, og disse 15 års gamle jentene har ikke skapt seg disse holdningene selv. 

Hverdagsrasismen og disse nedverdigende holdningene er å finne og de er å finne nesten hele tiden. Når vi debatterer om hijab, innvandrere og religion, tror jeg at mange av oss glemmer hvordan vi egentlig legger det frem og at mange av oss glemmer at vi faktisk snakker om mennesker. For de fleste av oss er enige om at rasisme, sjikanering og mobbing er feil, allikevel er det så mange av oss som gjør det. 

I går kveld publiserte SKAM-skuespiller Ulrikke Falch dette på Facebook:

“Jamarion Robinson, skutt og drept (76 kuler i kroppen) forlatt for å dø i sin kjærestes leilighet. Rashan Charles, 20 år gammel, døde på mystisk vis i politiets varetekt. Shy´Kemmia Shy´Ress Pate, forsvant september 1998, er enda ikke funnet. Jeremira Snell, 16 år gammel, forsvant i Juli, enda ikke funnet. Deonna Brown, 13 år gammel, forsvant i Juli, enda ikke funnet. Dejuan Guillory, skutt tre ganger og drept. INGEN av disse tilfellene fikk oppmerksomhet i presse eller media. Samtidig i Norge: kommentarfeltet i Sophie Elise sin musikkvideo er fullt av rasistiske utsagn, og plutselig er pressen og media villige til å snakke om rasisme. Fantastisk at Sophie setter fokus på dette temaet, men det er noe som skurrer med mediedekningen as.”

Faksimile / Salon

(Dette er et bilde av Dejuan Guillory (27) og to av barna hans. Han ble skutt av en politimann 6.juli og etterlot seg 3 barn. Dette har jeg ikke funnet et eneste oppslag om i norske medier. Det virker som vi interesserer oss mer for lettkledde damer på panseret på en bil, enn hendelser som dette)

Ulrikke har rett. Jeg vet ikke om det er fordi det ikke interesserer oss, eller fordi det ikke blir ansett som viktig – Men det er noe som skurrer. Jeg vil tørre å påstå at fremmedfrykt er et av punktene, og det skremmer meg når norske politiske partier som Alliansen uttaler seg på følgende måte:
Lederen Hans Jorgen Lysglimt Johansen publiserte nylig dette på sin Facebook-side:

Faksimile // Jakob Semb Aasmundsen

Jeg bemerker: “Vi vil ikkje ha noko av at tyrkarar ligg med blonde damer og vatnar ut det norske med blandingsbarn”

Det er altså et faktum at hverdagsrasismen eksisterer, og det er skremmende. Hvis jeg skal være helt ærlig, så gjør det litt vondt å vite at det finnes mennesker som føler seg seg bedre, viktigere og mer verdt enn andre. Det er mye vi trenger en debatt om, og hvor vidt vannscootrere skal være lov eller ei, er faktisk ikke en av de nødvendige debattene. Vi trenger fokus på likeverd og respekt – For hudfargen din forteller ikke noe om hvordan du er som menneske. 

Dette handler om hudfarge og respekt, for jeg er nemlig ikke mer verdt fordi jeg er hvit. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty