Ååååh, jeg fant igjen dette tidligere idag. Jeg tror faktisk jeg skal møte noen av jentene fra Top Model neste uke!
Akkurat nå ligger jeg på sofaen, jeg har tent alle stearinlysene i stua, har på nyhetene i bakgrunnen og slurper i meg Pepsi Max. Jeg har vært alene hjemme i hele dag, og det er første gang siden overfallet. Jeg skal være alene hjemme helt til onsdag morgen, så jeg må ærlig innrømme at jeg jobber biiiittelitt med meg selv.
Jeg har lagt meg alene en gang siden overfallet, men da hadde jeg en venninne på besøk frem til jeg skulle legge meg. På en måte er det ganske så deilig å ligge alene hjemme, for jeg nyter mitt eget selskap ganske så godt. Det som er skummelt er lydene, mørket og alt som blir så mye større når man er alene. Men, jeg er tøffere enn mørket, så dette går så greit så.
I dag sto jeg opp, jobba litt, trente med en venninne, jobba litt til, gjorde noe jeg skal vise dere imorgen (!!!) også jobba liiiitt til. Jeg tenkte faktisk jeg skulle se noe av det “rælet” på TV jeg aldri tar med tid til ellers, kanskje ta meg et bad eller bare nyte juletreet som antakeligvis er Norrköpings fineste juletre, hehe.
Jeg håper dere har hatt en finfin mandag, hilsen hu som kriger mot alle tanker og følelser (og føler seg skikkelig tøff) ♥
Tenk deg at du kommer på jobb. På jobb har det blitt dratt i gang en adventskalender der alle skal bidra med en hundrelapp hver. Man kan kjøpe hva man vil, men det skal være noe som passer seg som kalendergave.
Datteren din spiller håndball senere på dagen, og for å se henne må du og kona betale 110,- for å komme inn i hallen, noe dere føler at dere må fordi dere har lovet og så gjerne vil følge henne opp.
Du kommer på butikken en lørdagsmorgen og det holdes en innsamling til de som ikke har så mye i jula. De som leder innsamlingen er naboen din og venninnen til moren din. De spør pent om du ikke kan støtte, og du sliter med å ha samvittighet til å si nei.
Sønnen din har så juleavslutning i barnehagen og har lagd to flotte julenisser på juleverkstedet. Disse skal barnehagen selge til et veldedig formål. Du vet at du egentlig ikke har den hundrelappen til å kjøpe to nisser, et kakestykke og en kopp med saft, men du vet at det ikke kan skje at sønnen din sine nisser blir stående igjen alene.
Du går og henter posten, og i postkassen ligger det er regning fra kommunen på 3600,-. Denne skal betales 25.desember.
Kompisgjengen inviterer deg med ut på et lite julebord før jul, og du blir med men sier at du kjører for å slippe og bruke penger på byen. Men når han ene kompisen glemmer kortet sitt ved bordet når han står i baren og spør om du ikke bare kan legge ut, så vet du ikke hva du skal svare. Mens kompisen din sier:
“Det er jo bare en hundrelapp”.
150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat det siste året og flere og flere sliter med å få endene til og møtes. I vårt samfunn er det en forventing til at man skal være vellykket og at økonomien skal være på stell. Men det er faktisk ikke sånn at alle har 100,- de kan bruke uten at det går utover noe langt viktigere. Noen har faktisk ikke en hundrelapp overhode.
Jeg tror ikke at man kan kjenne seg igjen i det å ikke ha penger, hvis man ikke har sittet med en følelse av å bli uvel når resten av de rundt bordet begynner å snakke om “bare” en hundrelapp. Men, man kan jo hvert fall forsøke å sette seg inn i situasjonen og ikke få alt til å handle om penger.
For alle har ikke en hundrings å bruke på avslutningen på skolen eller i barnehagen. Alle har ikke en hundrings å bruke på fotballkamp eller for å bare kjøpe inn litt kaffe til foreldremøtet. Det er så mange arenaer som skal være gratis, men som ikke er det. Og det er så mange arenaer der det kreves at du skal betale, og der det er en forventing.
Jula er for mange nybakte pepperkaker på Facebook, nisser i vinduene og #verdensfinestejuletre. Mens den for mange andre hander om å bli mett i magen.
Jeg håper alle uansett situasjon får en fin førjulstid, og at nissene i barnehagen ikke trenger å koste eller at man kan gå forbi innsamlingen på butikken uten at noen tenker at man ikke bryr seg om andre.
Del gjerne.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Det hender det går litt fort i svingene, og i går gjorde det akkurat det. Jeg skulle oppdatere Snapchat og publisere en mystory innemellom julegaveinnpakning, pepperkakespising og nyhetene. Kort tid etter at jeg hadde postet bildet fikk jeg første meldingen fra en bruker som skriver “Søndagen min er fin, men puppen din er finere”. Og sekundet etter var det en som skrev “Ehm, så du ikke puppen? Hahah”
Gjett hvem som sto og tok bilde av seg selv i speilet i morgenkåpe? Uten å legge merke til at den ene puppen hang og dingla på utsiden?
Aaaah.
Jeg ble heldigvis opplyst om det relativt fort, men forsto også at en god del heldige mennesker hadde fått synet av puppen.
Jeg reagerte først med å bli ganske hysterisk, og ikke minst flau.
For også tenkte at det faktisk ikke er så nøye, og at det egentlig ikke blir et større nummer enn hva jeg gjør det til selv. For i bunn og grunn så var en pupp, og den var muligens fin, men først og fremst så er det faktisk skikkelig normalt med pupper.
Og sånn egentlig, hvorfor skal jeg bli flau? Jeg forstår at pupp for mange er en pirrende og sexy greie, men først og fremst så er det veldig normalt.
Puppene mine er faktisk sterke, friske og til tider relativt digge. At de henger og slenger litt utenfor min kontroll skader vel faktisk ingen, og forhåpentligvis var det bare noen som fikk seg en god latter! Det gjorde hvert fall kjæresten min…
Pupp er pupp, og godt er det.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg har akkurat kommet i gang med julehandelen. Selv syntes jeg ofte at det kan være vanskelig å finne på fine, morsomme og hyggelige gaver å gi bort til de jeg er glad i. For hva gir man egentlig til en som har ABSOLUTT alt? Eller en som ikke vil ha noe? Eller en som alltid får det samme?
Jeg har ramset opp noen av mine julegavetips, og håper at du får noen tips fra meg!
S T O R Y T E L
– Gavekort er alltid lurt! Jeg vet ikke om du har hørt om Storytel? Storytel er en app der du har ubegrenset tilgang til over 60 000 forskjellige lydbøker og e-bøker. Det betyr at du får dette rett til mobilen eller nettbrettet, uansett hvor man befinner seg. I appen finner du både fantastiske romaner, spennende krim, gode dokumentarer og sterke biografier.
Man kan laste ned så mange bøker man vil offline, så man slipper blant annet og tenke på nettdekning.
Dette er muligens den perfekte gaven for foreldre, for en som reiser mye, en som tar mye kollektivt eller en som sitter mye i bil. Kanskje kjæresten skal kjøre hjem til deg i julen, kanskje?
Du kan kjøpe gavekort hos Stortytel HER og velge mellom forskjellige pakker, for hva som passer best for deg og den som skal få gave av deg!
(Personlig digger jeg “Thrillere”-kategorien…)
B A R E F L Y T
Denne gaven tror jeg faktisk at jeg skal ønske meg selv!
Bare Flyt er et floatingsenter der man legger seg i høykonsentrert saltvann som gjør at man rett og slett flyter! Vannet holder kroppstemepratur og etter kort tid kjennes det faktisk ut som at du svever. Floating er en helt spesiell opplevelse, og det er genialt for den som behøver å slappe av! Det er rett og slett en snarvei til dyp avspenning, og ikke minst avkobling i hverdagen (for sånne stressa sjeler som meg).
Det fine med denne gaven er at den er den er:
✔ Stressreduserende
✔ Bekymringsdempende
✔ Man får økt konsentrasjon
✔ Økt læringsevne
✔ Økt kortidshukommelse
✔ Økt velvære og selvfølelse
✔ Den minsker muskel- og leddsmerter
Etter floatingen vil man ha mindre stress i kroppen, ha bedre søvnkvalitet og bedre fokus!
Professor i psykologi Anette Kjellgren sier følgende:
“Floating gir reduserte nivåer av stresshormoner i blodet, som gjør at kroppen finner tilbake til en avslapningsmodus. Mange av oss har mistet denne, og kjenner bare til “stressmodus”.
Hvis dette høres ut som en gave som passer på enten din egen ønskeliste eller til en du er glad i kan du bruke rabattkoden “avslappning” så får du 10 % rabatt på floating og massasje for en eller to personer, og på parfloat. Tilbudet varer frem til julaften! Sjekk dem ut på Facebook HER.
Y O U W I S H
De fleste av oss er så heldige å skulle kjøpe en gave til “den som har alt”. Og jeg vet VELDIG godt selv hvor frustrerende det kan være. Skal man kjøpe sokker i år igjen? Invitere på kino? Eller kjøpe enda en bodylotion?
Vel, dette er kanskje den perfekte gaven til “den som har alt”. Youwish er Norges største på opplevelsesgaver, og de tilbyr gavekort med over 453 opplevelser å velge mellom.
Du går inn på nettsiden, velger kategorier, der du blant annet kan velge mellom (mine favoritter): Motor og adrenalin, Overnatting og Weekend eller sport og fritid. Utover det velger du sted og får opp haugevis av forslag i forskjellige prisklasser.
Du kan altså velge mellom gavekort på en hyggelig lunsj, å prøvefly et helikopter, hundekjøring eller et skikkelig spaopphold! Altså, perfekt til storebror, kjæresten, mamma eller ja, you name it.
(Denne er jo for så vidt genial i og med at du kanskje får være med på opplevelsen selv ;))
Sjekk ut Youwish på Facebook HER og drøm deg bort. Gjør noen glad. Gi bort en opplevelse! Det er jo faktisk ganske kult å gi bort en gave man aldri glemmer.
C O O L S T U F F
Hvor skal jeg begynne? Jeg har en venninne som har handlet ALT av morsomt tilbehør, gaver og stæsj hos Coolstuff så lenge jeg kan huske. Og hvis du lurer på hva Coolstuff er for noe så klarer jeg nesten ikke å svare deg. For det er… ALT? De har morsomme spill, de har praktiske ting, de har kule kostymer, de har til og med minikjøleskap (Som jeg vet at min kjære ønsker seg……). De har rett og slett haugevis av kule saker og ting.
Personlig syntes jeg alltid det er hyggelig å gi en gave til en, eller flere av de jeg faktisk feirer julaften sammen med, som faktisk kan brukes der og da. Enten i form av en morsomt spill som kan spilles jula ut eller i form av en “brownie maker” (som de har og som jeg DIGGER). Det er jo for så vidt genialt, for da blir det jo også brownie på deg. Poenget mitt er at Coolstuff har det meste av kule saker og ting, og hvis du overhode ikke vet hva du skal kjøpe i julegave, eller for så vidt andre gaver, er det stedet å sjekke ut.
Punktum. Altså, de har sånn rørefordeler til når man lager muffins. Og juletretog, aka et tog som kjører rundt, midt på juletreet som på film! Og sjokoladefontene.
Hvis du skal drømme deg bort i julegave-utvalget anbefaler jeg deg å sjekke ut det HER. De har også en egen HAN og HENNE kategori som er genial! Og, en til under 300,. HER. Drøm, eller rot deg bort i universet av kule duppeditter og ting.
Jeg fikk selv verdens søteste powerbank tidligere i år, og digger den.
D E T N Y E
(Sjekk Grundis da)
Magasiner rett i fanget? Hvis ikke det er en utmerket gave så veit ikke jeg! (Tips til deg lillesøster…)
Dette er noe jeg syntes er utmerket til en god venninne, til søsteren eller til mamma! Eller for så vidt en annen du er glad i. En som liker å få inspirasjon til det meste, lese om kule folk, historier og tips. Jeg leter alltid etter et passende tidspunkter å lese magasiner og blader, og jeg elsker å legge med i badekaret, sette meg i sofakroken eller på toget å lese. For ikke å snakke om å fly (!!!) med et godt magasin foran meg.
Du kan klikke HER for å enkelt bestille gave til en du er glad i og velge mellom 3 nummer av Det Nye til 99,-, 6 nummere til 189,- eller 8 nummere til 299,-.
… Noe av det fineste med denne gaven er vel faktisk at man på en måte får gave enten 3, 6 eller 8 ganger, og ikke bare én!
I år har jeg fått mitt første egne juletre. Om det er bittelitt stas? Oh yes.
Om jeg gruer meg til å ta det ned? Oh yes.
Neida, jeg bare tuller. Jeg har egentlig ikke tenkt så langt en gang. Men herregud, så stas det har vært å pynte sin egen leilighet for aller første gang! C meldte seg ganske fort ut av pyntingen, men jeg tror han ble ganske så fornøyd selv. Det er noe med den kosen som er i desember, med tente lys, pepperkaker, juletre, julemusikk og bare lukten av jul! Jeg ELSKER det hvert fall.
Vi fant ut at vi ville ha opp juletreet ganske tidlig, og grunnen er jo at vi skal være borte litt over en uke nå snart. Derfor er det hyggelig å få nyte det mens vi kan!
Disse luker kanel og er sååå fine.
Hehe. Denne har jeg vanligvis stående i stua, og den fikk faktisk bli stående i gangen. Jeg har tatt bort de andre plantene, men syntes det var litt festlig å pynte den opp. C måtte bare himle med øynene og lurte på om vi skulle ha tropisk jul! Haha.
Jeg lekte med tanken om å ha et hvit juletre i stua, men fant fort ut at det holdt med et lite hvitt på soverommet…
Goood, søndag! Jeg har noen tanker om dette med vennskap, som jeg bare må skrible litt om:
Det siste året har jeg tenkt mye på dette med vennskap. Jeg har nemlig mistet mange venner, men jeg har også fått mange venner. Jeg har truffet mennesker som beriker livet mitt og jeg har kanskje lært meg hvem som ikke gir meg noen ting. Kanskje handler det litt om at jeg sakte men sikkert begynner å bli voksen?
Lillesøsteren min spurte meg for en tid tilbake om hvem som er min bestevenn. For meg var det veldig enkelt å svare henne. For lillesøsteren min er jo der alltid, hun får meg til å le, hun er trygg, hun er morsom, hun er dyktig, hun er kul og ikke minst skikkelig bra. Og hva mer kan man egentlig be om?
Jeg har vært gjennom mange faser, noe jeg sikkert ikke er alene om. Jeg skal antakeligvis gjennom mange flere også. Jeg har holdt på med forskjellige ting, i form av aktiviteter, idrett og interesser, og for min del er det der jeg har truffet venner, sammen med skolen. Men jeg har også lært meg at det er vanskelig å holde kontakten når man ikke omgås i det daglige, og når man kanskje ikke lenger har så mye felles.
Det er veldig få mennesker jeg har sluttet å være venn med fordi vi har kranglet eller fordi vi ikke vil ha noe med hverandre å gjøre. De fleste mister man bare kontakten med, men man slutter jo på mange måter aldri å bry seg om dem. Det gjør hvert fall ikke jeg.
Man treffes jo plutselig igjen, om det er på en kafé, på bussen eller i en storby i utlandet. Kanskje får man felles arbeidsplass om noen år?
Du lurer kanskje på hva jeg vil frem til med disse ordene, og grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg av og til får spørsmål fra bekjente og venner om hvorfor man ikke lenger er venner med den og den personen. Men for min del så handler det jo ikke om det. Og hvis man først har blitt venner, slutter man da plutselig å være det fordi man ikke omgås i det daglige?
Det handler hvert fall for min del mer om at man går hver sin vei, at man finner på noe annet og at man rett og slett ikke klarer å opprettholde den hverdagslige kontakten. Samtidig så har man det ofte hyggelig hvis man treffes og vi er jo på mange måter heldige som kan følge med på hverandre gjennom sosiale medier. Og de færreste er jo lengre enn en melding unna.
Jeg syntes faktisk det med venner kan være skikkelig vanskelig. Jeg syntes det er vanskelig fordi jeg selv ofte føler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer å være en god nok venn og at jeg ikke klarer å følge opp vennene mine slik jeg ønsker.
Jeg har også lært at det er viktigere å ha noen gode og trygge venner, fremfor mange som man ikke klarer å ta vare på. Og, at det viktigste kanskje er å være venn med seg sjæl først.
Det er mye mulig at du ikke forsto noen ting nå, men det er greit. Hehe.
Hadde jeg bare vært mørk i huden, lesbisk, religiøs eller hatt nedsatt funksjonsevne hadde truslene og hatet jeg har fått den siste tiden blitt regna som hatkriminalitet. Det betyr at nå som jeg har mottatt en drapstrussel og flere meldinger med trusler om voldtekt, så er det ikke like alvorlig som om jeg ikke hadde vært hvit, heterofil og ikke-troende.
Det er hvert fall sånn jeg føler det. For jeg forstår at jeg ikke tilhører en gruppe som er mest utsatt for hat, men jeg vil også være en del av det som blir regna som hatkriminalitet. For hva skal jeg egentlig ellers gjøre?
Det siste halvåret har kommentarfeltet mitt vært heftig. Det har bestått av mye kjærlighet, mye varme og mange gode mennesker, men det har også bestått av hat, ytringer som er ulovlige og diverse krenkelser.
Det er straffbart å true noen med vold, drap eller annen skade. Å offentlig uttrykke diskriminerende eller hatefulle ytringer. Å videreformidle andres diskriminerende eller hatefulle ytringer offentlig. Å opprette en falsk profil på nett for å oppnå egen vinning eller påføre noen tap / ulempe. Å spre nakenbilder av andre mot deres vilje. (kilde Lovdata)
Jeg har opplevd alt sammen. Men allikevel klarer man ikke å finne de som har gjort det, straffe folk for handlingene sine eller å minske hatet.
I mine øyne har ikke politiet verken kunnskap eller kapasitet nok til å ta de som utfører disse handlingene, selv om jeg vet at mange gjør sitt beste. For jeg sitter med en følelse av at man kan gjøre akkurat hva man vil på nettet, fordi det er så vanskelig å ta deg. Du kan drapstrue, du kan true med voldtekt og du kan trakassere noen, og alle er enige i at det er ulovlig. Men hva så?
I min sak der jeg har anmeldt trusler venter politiet på en ip-adresse fra Google, og de har en ventetid på 180 dager og det er ikke sikkert at man da får ip-adressen. Politiet har også hele tiden fortalt meg at saker som min er ekstremt vanskelige, og at det er vanskelig å finne noen.
I min sak som går i Sverige der jeg har anmeldt et overfall jobber fortsatt politiet med DNA-saker fra mai. Jeg ble overfalt i september. Politiet forteller at de har store problemer med bemanning, og at det blir vanskelig å finne DNA etter så lang tid. Det betyr at overfallsmannen høyst sannsynlig går fri.
I min sak der jeg har anmeldt spredning av et nakenbilde tatt i garderoben på Elixia har politiet lovet meg at saken skal bli prioritert, men at de kommer til å bli svært vanskelig å finne ut av.
Jeg vet at de fleste trusler som regel forblir trusler, men når noen drapstruer deg, så går man automatisk og ser seg en ekstra gang over skulderen. Man blir skeptisk til mennesker. Man trekker seg unna situasjoner. Man blir redd.
Og det må jeg bare fortsette å være.
Jeg vet at jeg antakeligvis aldri kommer til å bli overfalt igjen. Men jeg har blitt redd for mørket. Jeg har blitt redd for å gå alene. Jeg har blitt redd for å være alene hjemme. Jeg har blitt redd for å treffe mennesker ute som jeg ikke kjenner.
Og gjerningsmannen går fri.
Jeg vet at jeg antakeligvis aldri kommer til å bli utsatt for spredning av nakenbilder igjen. Men det har allerede skjedd, og den krenkelsen unner jeg ingen. Jeg er skeptisk til å skifte foran andre mennesker. Jeg tviler ekstremt på min egen kropp, mine egne følelser og mitt eget hode. Jeg er ofte sint og fortvila.
Og skaden har allerede skjedd.
Men hva nå? Det er jo jeg som offer som har det verst og det er jeg som offer som må ta konsekvensene.
Jeg vil forresten takk Nora i NRK P3 som har satt ord på situasjonen min HER.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg er veldig glad i desember! Jeg liker all varmen, lyset og stemningen som kommer frem og ikke minst all godheten. Jeg føler på en måte at det blir så harmonisk og fint i desember. Jeg har pyntet ferdig leiligheten til meg og C, og skal vise dere snart. Her i Norrköping blir det visst ikke snø på samme måte som hjemme, men i går kveld snødde det faktisk bittelitt. Jeg er ikke veldig fan av snø og slafs, men jeg syntes faktisk det er ganske sjarmerende og fint når det er hvitt ute i desember. Og jula i mine øyne skal jo helst være hvit!
Jeg tror faktisk på mange måter at desember ser ut til å bli den roligste måneden i år, og det kjennes egentlig helt greit ut. Samtidig så vet jeg aldri hva som skjer, så kanskje jeg tar helt feil!
♥ Jeg skal være i Norrköping frem til C skal hjem for å dra på landslagssamling. Da skal jeg først ha noen møter i Oslo før jeg drar opp til Hamar der samlingen er for å treffe en gammel venninne som er sammen med en annen på laget, og henge med familien til C. Det gleder jeg meg faktisk skikkelig til!
♥ Jeg skal få ned skuldrene mine et paaaar hakk. Jeg merker på kroppen og hodet at det har vært mye kjas de siste månedene, og jeg vet godt at det er sånn det tidvis er. Samtidig har jeg lyst til å prøve og roe ned litt, kun for mitt eget beste!
♥ Få tak i krumkaker, og helst hjemmelagde! Jeg EEELSKER krumkaker, men her i Sverige så har de det ikke. Jeg kan spise sånne ferdiglagde på boks, men hjemmelagde er desidert det beste. Hvis du har noen tips til hvor jeg kan få tak i det, uten å lage det selv, så er det bare å rope ut!
♥ Bli ferdig med julegaver i god tid. Det sier seg vel egentlig selv hvorfor, hehe. Dette betyr da altså både mine og C sine gaver, for han har en liten tendens til å gjøre ting i siste liten….
♥ Komme videre i mitt personlige prosjekt! Dette kan jeg som nevnt tidligere ikke si så mye om enda, men jeg har lyst til å bruke tid til å komme noe skritt videre.
♥ Spise ribbe, kalkun og skinkestek!!!
♥ Forsøke å planlegge de første månedene av 2018 så godt jeg bare klarer.
♥ Og, invitere på pepperkakebaking, og det har jeg gjort i dag!!! Så i kveld skal det bakes med noen på laget til C, og kjærestene deres. Jeg gleder meg ♥
Men først skal det jobbes litt, ordnes litt og kaaanskje rekker jeg å kjøpe en julegave.
GOOD LØRDAG! Det er 2.desember, lørdag, nesten helt fri og planen er å bake pepperkaker i kveld. Det ble dårlig med oppdateringer på ettermiddag/kvelden i går, og det er rett og slett fordi hodet og kroppen var mer på det å pynte leiligheten enn å oppdatere med noe ræl. Hehe.
I går ble det offisielt at det i årets sesong av Paradise Hotel skal komme inn gamle deltakere, og at det skal være en skikkelig legende-sesong. Det er sånn at man til og med kan gå inn å stemme på hvilke gamle deltakere man vil at skal være med. Etter hva jeg har skjønt skal det da være en miks av nye og gamle deltakere, og JEG SKAL VÆRE MED. Not.
Jeg har ikke tall på hvor mange snapper jeg fikk i går med spørsmål om hvorfor jeg skal være med på Paradise Hotel, om det stemmer at jeg skal være med og om hvorfor jeg har takket ja. Men jeg har ingen planer om å være med på Paradise Hotel, og jeg har heller aldri hatt noe kontakt med produksjonen annet enn gjennom Grunde i forrige sesong.
Paradise Hotel er deilig, humoristisk og festlig surreTV som jeg kaller det, og jeg tror ikke at det er der dere kommer til å få se fjeset mitt noen gang. Så, jeg må nok skuffe dere som sa at dere gledet dere til å se meg i Mexico, omfanget av deilige mennesker, drinker, sol, bading, drama og intriger. Også lurer jeg bittelitt på hvem som fikk denne ideen, for det var et ganske så festlig påfunn, hehe.
Men! Det kommer en liten oppdatering/nyhet om noe i den samme båten i morgen, som jeg faktisk er veldig spent på å fortelle, så stay tuned.
Jeg er hun glade, hun som ler og hun som tuller. Jeg er hun som alltid er på, hun som har mange venner og hun som alltid er på farta. Det er hvert fall sånn folk ser meg, og av og til stemmer det. Mens andre ganger er det totalt feil.
Det er totalt feil når jeg ligger i sofaen, helt alene, og har runnet det som er å se på Netflix. Når jeg ser alle andre som er sammen, mens jeg er alene. Det er totalt feil når jeg sitter og skroller nedover Instagram, og ser julebordet jeg ikke en gang har hørt om. Det er totalt feil når jeg sitter og griner, fordi jeg føler meg mislykka og håpløs.
For det skjer, vi bare ser det ikke. Fordi vi er så opptatte av å vise hvor lykkelige vi er og hvor fantastisk vi har det, hele tiden.
Vi har akkurat kastet oss inn i en ny måned. En måned bestående av sosiale settinger og selvpromotering på sosiale medier, der julebord er det som troner høyest. Lykkelige mennesker som skåler over livet, som ser ut til å ikke ha en eneste bekymring og som er omgitt med mennesker.
Det er selvfølgelig helt greit, samtidig føler jeg med ensom i å ha det helt motsatt. For jeg er ikke invitert i haugevis av julebord, jeg er ikke fullbooket med sosiale settinger hver helg og jeg har ikke allerede laget planer for nyttårsaften. Og nei, det er ikke synd på meg, men, jeg skal ærlig innrømme at det gjør at jeg føler med annerledes og langt i fra bra nok.
Jeg er nemlig ikke lykkelig hele tiden og jeg har det ikke fantastisk hele tiden. Og ja, i måneder som desember, på lik linje som juli føler jeg meg ensom. Jeg føler meg ikke ensom fordi jeg overhode ikke har noen å være sammen med, men jeg føler meg ensom fordi alle andre ser ut til å ha det så fantastisk, hele tiden. Fordi jeg føler meg alene i å ikke være bra nok. I det å ikke være invitert.
Jeg vet at det sitter mange som kjenner på ensomhet på samme måte som meg, eller på en helt annen måte. Jeg vet at desember er en måned der mange faktisk er alene, og jeg vil bare dele ut en klem og fortelle de at de ikke er alene. For det handler ikke om vennelista på Facebook eller likes på Instagram, det handler om hvordan man føler det når man sitter i sofaen, helt alene. Når du ikke vet hvem du kan ringe eller når invitasjonen din aldri dukker opp.
For har du det litt som meg, så kan jeg gi deg en klem og si at du ikke er alene. For alle andre er ikke på haugevis av julebord og sammenkomster, alle andre har ikke nødvendigvis en stor familie og alle andre er ikke sammen med noen hele tiden, selv om det føles sånn ut.
Jeg syntes det er flaut å si at jeg kjenner meg ensom, samtidig så vet jeg at jeg ikke er alene ♥
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
