Status? Tja, det er lenge siden jeg har vært så svett på ryggen som det jeg har vært den siste uka og det er lenge siden jeg har måtte telle til ti så mange ganger som jeg har gjort den siste uka også.

For eksempel her:

… Da jeg sto på Clas Ohlson (måtte google hvordan man egentlig skriver det, hehe) og skulle ha en eller annen sag, skruer og gudene vet hva. Jeg forsøkte å vise en ansatt dette bildet og spørre hvor i alle dager jeg kunne finne disse..

Han pekte bort på et stativ i andre enden av rommet, og jeg trasket bort med handleposene mine, listene til stikkontaktene og igjen: gudene vet hva. Om jeg fant det? Nei. For jeg skjønner jo ikke bæret av skruer. Jeg vet faktisk ikke hva de skulle brukes til en gang.

Ja, og det er i de øyeblikkene jeg aller helst har lyst til å klikke i vinkel på C for at han ikke er her. For at han er i Stockholm, når han burde stått svett inne på Clas Ohlson og kjøpt skruer. Men så husker jeg på at jeg er en sterk og selvstendig kvinne, og at jeg ikke behøver den dusten.

Stryk det siste, men det er det jeg tenkte – Og plis ikke klandre meg for det. Jeg var sinnssykt varm. Og fant jeg skruene? Nei. Ikke før jeg fikk hjelp av en tredje ansatt som forsto at jeg var helt lost. Ja, og at jeg var nær og svime av. Både av varme, men også av frustrasjon.

Varm. Så sjukt varm.

Men utover mine x-antall ærender i butikker jeg ikke har noen verdens ting å gjøre i, (eller, de har faktisk ganske mye kjekt på Clas Ohlson, men ikke i skrueavdelingen), så går det fint. Ting begynner å komme på plass og jeg er fornøyd med at jeg bare har lagt på et par ganger når jeg har snakket med C. Irriterende nok har han ikke ringt opp igjen og sagt unnskyld for at han ikke er der noen av gangene. Hehe, jeg tuller litt. Mest. Men jeg mener det litt også.For det er jo enkelte ting jeg gjerne skulle vært to om, samtidig som det er en del av pakke. Jeg veit jo også at det sjeldent hjelper verken han, meg eller oss å kjefte og smelle for noe man ikke får gjort noe med. Det hjelper jo faktisk ikke på noe som helst! Og innerst inne så handler det om at jeg savner han. Sånn veldig også.

Men ja, det kommer seg i vårt nye hjem nå. Begge sengene er på plass, skyvedørsgarderobe er bestilt, spisebord er bestilt, sofa, sjenk og… Ja, alt det andre vi mangler. Tusenlappene flyr, og jeg prøver å ikke få panikk over at pengene flyr ut av kontoen. Det er altså SÅ dyrt. Men, fint blir det………..

Jeg har tenkt og tenkt på hvordan vi skal få gangen ved inngangspartiet finest og sett på en haug av garderobeløsninger, men idag gikk vi for noe ala dette. Der det er plass til garderobeløsning er det ikke så bredt, så jeg trodde faktisk ikke at vi kom til å ha plass til det – Men der tok jeg feil, heldigvis.

Ting tar tid, men jeg håper at det meste er i orden til vi reiser hjem fra Stockholm til våren. Jeg er jo faktisk så fornøyd at jeg egentlig ikke veit hvilket ben jeg skal stå på, så det trumfer svett rygg og hetetokter når som helst. 😂

2 kommentarer

2 thoughts on “Ja, nettopp…

    1. Det har ikke skjedd noen verdens ting. Han er i Stockholm og i skrivende stund sitter jeg i leiligheten vår i Asker. Jeg savner han så mye at hjertet mitt verker og gleder meg som en unge til å se han igjen ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *